POSTED IN Libya

Libyakrigen

Nato og Norges skam.

12 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor NATO raserte Libya for ti år siden 

By Manlio Dinucci

For 10 år siden, den 19. mars 2011, begynte US / Nato-styrker med bombarderingen av Libya både fra luften og fra skip. Krigen ble ledet av USA, først gjennom U.S. Africa Command, så gjennom NATO under US-amerikansk kommando. I løpet av sju måneder gjennomførte US / NATO luftvåpen 30.000 oppdrag hvorav 10.000 var rene angrep med til sammen 40.000 bomber og raketter. Italia – etter tverrpolitisk samtykke (fremfor alle det demokratiske partiet) – deltok i krigen med sju flybaser (Trapani, Pantelleria (i regionen Sicilia), Gioia del Colle, Amendola (i regionen Puglia) Decimomannu (i regionen Sardinia), Aviano (i regionen Veneto) og med Tornado jagerbombere, Eurofighters m.fl., i tillegg til hangarskipet Garibaldi og andre krigsskip. Selv før offensiven hadde stammesamfunn, og islamske grupper som er fiendtlige mot regjeringen blitt finansiert og bevæpnet i Libya. Spesialstyrker, spesielt Qatari, hadde jobbet med infiltrering for å antenne væpnede sammenstøt inne i landet.

Libya var Afrikas fremste velferdsstat. Ikke nå mer.

På denne måten ble den afrikanske staten ødelagt. Som dokumentert av verdensbanken i 2010, opprettholdt den «høye nivåer av økonomisk vekst» med en økning i BNP på 7,5% per år, og noterte «signifikante indikatorer av menneskelig utvikling», som inkluderer universell tilgang til grunnskole og videregående skole, og for 40 % også til universitetsutdannelse. Til tross for ulikhetene, var den gjennomsnittlige levestandarden i Libya høyere enn i andre afrikanske land. Omtrent to millioner innvandrere, for det meste afrikanere, fant arbeid der. Den libyske staten, som eide de største oljereservene i Afrika og i tillegg flere andre naturgassreserver, tillot utenlandske selskaper bare begrensede fortjenestemarginer. Takket være energieksport var den libyske handelsbalansen i overskudd på 27 milliarder dollar i året. Med disse ressursene hadde den libyske staten kunne investere omtrent 150 milliarder dollar i andre land. De libyske investeringene i Afrika var avgjørende for planen til den afrikanske union om å opprette tre finansielle organisasjoner: Det afrikanske pengefondet med base i Yaoundé (Kamerun), den afrikanske nasjonalbanken med base i Abuja (Nigeria) og den afrikanske investeringsbanken med base i Tripoli. Disse organisasjonene skulle bidra til å skape et felles marked og en felles valuta for Afrika.

Naturligvis handlet krigen også om dollaren slik nesten alle USA-krigene gjør

Det er ingen tilfeldighet at NATOs krig med mål om å ødelegge den libyske staten begynte under to måneder etter toppmøtet i den afrikanske union, som ble gjennomført den 31. januar i 2011. På dette møtet ble etableringen av det afrikanske pengefondet startet, som skulle realiseres i løpet av året. Dette kan bevises med e-poster fra Hillary Clinton, utenriksminister under Obama, som ble ført frem i lyset av WikiLeaks: USA og Frankrike ville eliminere Gaddafi, før han kunne bruke Libyas gullreserver for å skape en valuta for hele Afrika som et alternativ til dollaren og CFA-franc (valutaen Frankrike har pålagt sine 14 tidligere kolonier). Dette kan også bevises med faktumet at bankene gikk til aksjon før bombene begynte å falle. Bankene beslagla de 150 milliarder dollar som den libyske staten hadde investert i utlandet. Størsteparten av pengene ble bare borte. I det store ranet var det en bank som skilte seg ut: Goldman Sachs, den mektigste amerikanske investeringsbanken som Mario Draghi hadde vært visepresident for.

Resultatet av krigen? Borgerkrig og kaos.

I dag er det maktgrupper og multinasjonale selskaper som kaprer inntektene fra energieksporten i Libya, mens landet befinner seg i en kaotisk situasjon full av væpnede sammenstøt. Levestandarden for størsteparten av befolkningen har kollapset. Afrikanske innvandrer har blitt beskyldt å være «Gadaffis leiemordere» og til og med arrestert, satt i bur, torturert og drept. Libya har blitt den viktigste transittveien for en kaotisk migrasjonsstrøm til Europa. Denne transittveien er i hendene av menneskesmuglere og har forårsaket mange flere ofre enn krigen i 2011. I Tawergha gjennomførte den islamske Misurata-milits, som blir støttet av NATO (de samme som myrdet Gaddafi i oktober 2011), en etnisk renselse og tvang 50.000 libyske borgere til å flykte uten å kunne vende tilbake. Det italienske parlamentet, som også er ansvarlig for alt dette, forpliktet regjeringen den 18. mars 2011 til å «ta ethvert initiativ (dvs. også Italias inntog i krigen mot Libya) for å sikre beskyttelsen av befolkningen i regionen.»

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på italiensk i «Il Manifesto»

Manlio Dinucci er forskningsassistent ved «Center for Research on Globalization» 

Oversatt av Maria Neumann

Knut Lindtner har lagt til bilder m/kommentarer

Forsidebilde: M.T ElGassier

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

12 kommentarer. Leave new

  • En skjebnens ironi ville at samtidig som Norge bedrev terror i Libya, ble Norge utsatt for et like meningsløst terrorangrep, man skulle nesten tro at Vårherre gjorde oss et velfortjent pek.

    Mens Anders Behring Breivik tok livet av 77 mennesker, tok Libyakrigen livet av kanskje 30.000 mennesker. Mens ABB ødela noen bygninger, ødela bombene i Libya tusenvis av bygninger, ja, fortsatt ligger bydeler og landsbyer øde etter bombingen. Mens ABB ikke klarte å ta livet av en eneste politiker, klarte krigen i Libya å ta livet av president Muammar Abu Minyar al-Gaddafi og ta permanent ned hele statsapparatet og førte til kaos og en flyktningekrise som pågår fortsatt.

    Krigen i Libya var en terrorhandling mot et uskyldig folk, og Norge deltok aktivt, med stor innsatsvilje og vakre ord, vi lovpriste ideologien som lå bak krigen. Et velorganisert styre ble bombet vekk, en ordnet økonomi med god velferd for folket ble erstattet av fattigdom.

    Begge terrorhandlingene ble gjennomført og planlagt ut fra en syk ideologi. Ingen av dem kan rettferdiggjøres. Begge var overlagt drap. Bak begge terrorhandlingene var noen ansvarlig. For Norge sin del heter den ansvarlige Jens Stoltenberg, den gang statsminister, nå generalsekretær for NATO.

    Det er bare Anders Behring Breivik som er blitt dømt.

    Svar
  • Kaarbø:
    » og Norge deltok aktivt, med stor innsatsvilje og vakre ord, vi lovpriste ideologien som lå bak krigen. »

    Hva var egentlig den uttalte ideologien bak denne krigen ( dvs. RANET) fra Norges/Stoltenbergs andre aktive drapsmenn sin side ?

    ( Og hva skiller denne «ideologien», til/i forskjell fra ABB sin, eventuelt.)

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      25 mars 2021 11:32

      – alt det USA sier er sant
      – alle USA bomber, fortjener det
      – Norge støtter USA i alt
      – Norge ville gjort det samme i dag (ifølge norske politikere)
      – bare russerne skal kritiseres og fordømmes
      – det er ikke terror når bombene slippes fra fly
      – osv. osv. osv. osv.
      Puke!

      Svar
      • Ja, men hva var den OFFISIELLE forklaringen ( fra Stoltenberg eller Hillary) for at Libya, som ikke angrep noe annet land, ble bombet og ranet?
        Og hva hadde Nato med dette å gjøre? Skal ikke Nato være en forsvarsorganisasjon som skal hjelpe hvis/når Nato-land ble angrepet?

  • Northern Light.
    25 mars 2021 14:22

    Beskyldningene om at Gadaffi angrep sitt egen folk og var en tyrann, var fabrikkerte av CIA og britene. Beregnet på den vestlige befolkningen som påskudd for å til angrep militært. En vestlig presse og media, med samme finansielle eier som også eier USAs krigsvåpenindustri som har NATO som beste kunde, overbeviste den vestlige og norske befolkningen om at USA/NATO måtte befri det stakkars libyske folket fra despoten, og USA/NATO kunne gå til angrep uten nevneverdige protester.

    Den egentlige grunnen til angrepet, var at Gadaffi ville gå vekk fra petrodollaren, han ville ha gulldinarer for oljen. En gulldinar med sikkerhet i gullbeholdning i egen sentralbank som ikke var underlagt Federal Reserve. Han ville heller ikke ha lån fra Verdensbanken og IMF med betingelser som tillot at utenlandsk kapital fikk kjøpe Libyas enorme olje, gass og mineral forekomster.

    Dette truet også CFA francen, valutaen som Frankrike bruker i handelen med tolv tidligere kolonier i Afrika, noe som bekymret Sarkozy sterkt. Han skal ha foreslått angrep for amerikanerne, som ikke var vonde å be, for de som vil ut av petrodollar systemet blir straks angrepet av USA, fordi det er petrodollaren som gir dollaren-fiat penger over alle fiat penger-verdi. Noe Saddam Hussein fikk merke, han ville ha Euro og ikke petrodollar for oljen, og Irak ble snart etter angrepet, og også okkupert for at amerikanske selskaper skal kunne føre ut oljen med militær bevoktning, et ran av landet som ennå pågår.

    Gaddafi gikk mot globalismen, han nasjonaliserte landets ressurser, og fordelte velstanden rikelig blant landets innbyggere: For eksempel subsidierte boliger, strøm, bensin, biler og brød. Gratis utdannelse, og kunne ikke Libya tilby den utdannelsen studenten ville ha, fikk han/hun den i utlandet med alle utgifter betalt. De som ville bli bønder, fikk jord, maskinpark og driftsbygninger av staten, og de som giftet seg fikk 50 000$ i bryllupsgave av staten.

    USA/NATO angrep «for å befri befolkningen fra Gadaffi», men når de angrep var det den sivile befolkningen de sa de ville befri som ble angrepet. De ødela den sivile infrastrukturen nesten fullstendig, og bombet telekommunikasjonssentraler, kraftstasjoner og nett, vannforsyning, trafikk-knutepunkter, jernbanetomter, sivile flyplasser og boligområder i Tripoli, og et av Gaddafis store prosjekter for folket, en vannforsyning som ville gi alle libyere rent drikkevann fra springen, en luksus på det afrikanske kontinent. De brøt seg inn i sentralbankens hvelv og stjal libyas gullbeholdning som ble brakt til USA.

    Norsk hovedstrøms-presse og media er medskyldige til denne store forbrytelsen, den norske befolkningen ville aldri ha tillat at Norge deltok i dette overfallsangrepet hvis de visste sannheten om Libya. Hadde norske MSM journalister og redaktører bedrevet journalistikk, og ikke fortalt fortellingen slik eierne og de som kontrollerer vestlig presse ville, den globale storkapitalen som sto bak angrepet, hadde ikke Norge blitt påført denne skampletten som Stortinget er ansvarlig for.

    På tiltalebenken i en internasjonal krigsforbryterdomstol, skulle journalister og redaktører som dekker internasjonal politikk ha sittet med de ansvarlige politikerne for forrige tiårs største forbrytelser. Ødeleggelsen av en av de beste landene å leve i, har etterlatt en elendighet for befolkningen som tar mange liv og vil ta mange liv i all overskuelig fremtid i Libya.

    Svar
    • «…overbeviste den vestlige og norske befolkningen om at USA/NATO måtte befri det stakkars libyske folket fra despoten, og USA/NATO kunne gå til angrep uten nevneverdige protester..»

      Den norske befolkningen ble jo IKKE spurt om vi skulle (bruke våre forsvarsfly å ) gå til krig mot et annet land som ikke angrep oss!, altså hverken informert eller overbevist! Det ble ikke engang tatt opp i et åpent Storting, men ordnet på kammerset.!
      Kan stortingspolitikere og en statsminister gjøres slikt i et demokrati? – Uten at partiet han representerer blir forbudt, og drapsmannen stilt for retten?
      Dette har jo INGENTING med et demokrati å gjøre. Dette er lovbrytelser, mot det norske folk, mot verden. Og ødelegger hele verdien av Norges forsvar fullstendig.

      Men hvorfor ble Nato koblet inn i angrepet på Libya? Libya hadde jo ikke angrepet noe Nato-land.
      Er vi lurt; er Nato en angrepsorganisasjon? – Og hvis det er det, som det tyder på, da har jo Nato FORANDRET sine statuetter. Da MÅ vi vel ha en ny avstemming om medlemskap? Annet er ulovlig i alle andre organisasjoner.
      Hva er det som skjer?

      Svar
  • Northern Light.
    25 mars 2021 15:18

    «De libyske investeringene i Afrika var avgjørende for planen til den afrikanske union om å opprette tre finansielle organisasjoner: Det afrikanske pengefondet med base i Yaoundé (Kamerun), den afrikanske nasjonalbanken med base i Abuja (Nigeria) og den afrikanske investeringsbanken med base i Tripoli. Disse organisasjonene skulle bidra til å skape et felles marked og en felles valuta for Afrika».

    Et felles marked og felles valuta for Afrika ville etter hvert fått Afrika ut av Verdensbankens og IMFs jerngrep. Den globale storkapitalen kan ikke tillate at Afrika får selvråderett og suverenitet over egne ressurser, og Afrika har de rikeste landressursene i verden.

    I dag har multinasjonale storselskaper fått rettigheter og eierskap til olje, gass og mineraler av korrupte regimer, og fører rikdommene ut av landene uten å betale skatt, og folket får ingenting. Verdensbankens og IMFs strategi har vært å lure afrikanske land til ta opp enorme lån som VB og IMF visste de ikke kunne betale tilbake, og så tatt naturressursene som betaling.

    «IMF utga sitt første gjennomførte program for ”strukturelle tilpasninger” i 1983. I de neste tjue årene fikk alle land som kom til IMF og ba om et stort lån, vite at det måtte omforme økonomien sin fra topp til tå. Davison Budhoo, en seniorøkonom i IMF som laget programmer for strukturtilpasninger i Latin-Amerika og Afrika på åttitallet, innrømmet senere at ”alt vi gjorde fra 1983 og fremover, var grunnlagt på vår nye følelse av kall: å få landene i sør ”privatisert” eller la dem dø. Mot slutten skapte vi skammelig nok økonomisk kaos i Latin-Amerika og Afrika i 1983-88”.”
    Kilde: Naomi Klein, fra hennes bok Sjokkdoktrinen.

    Det er først og fremst økonomisk krigføring som har gjort at den globale storkapitalen i dag styrer det meste av Nord, Mellom og Sør-Amerika, Afrika og store deler av Asia. Noen ganger bruker de krigsmaskinen, spesielt mot de som vil nasjonalisere landets ressurser og aktiva, og fordele velstanden blant folket, det motsatte av globalisme hvor storkapitalen eier alt i alle land, og folket eier ingenting. Gaddafi var den siste de gikk direkte til krig mot, men det er flere land igjen på listen, og dermed mange kriger før globalismen er fullendt, kriger som stort sett alltid føres mot den sivile befolkningen i landene.

    «I dag lever vi igjen i en tid med korporatistiske massakrer og med land som utsettes for enorm militær vold sammen med organiserte forsøk på å gjøre dem til modeller for det ”frie markeds” økonomi. Forsvinninger og tortur er tilbake i fullt monn. Og igjen behandles målet om å bygge frie markeder og behovet for en slik brutalitet som om de var helt uten forbindelse med hverandre.”
    Kilde: Naomi Klein, fra hennes bok Sjokkdoktrinen.
    Les et konsentrert sammendrag del 1-5 her:
    http://www.nyhetsspeilet.no/2013/09/naomi-kleins-sjokkdoktrinen-del-i/

    Svar
    • » Et felles marked og felles valuta for Afrika ville etter hvert fått Afrika ut av Verdensbankens og IMFs jerngrep. Den globale storkapitalen kan ikke tillate at Afrika får selvråderett og suverenitet over egne ressurser, og Afrika har de rikeste landressursene i verden.»

      I hele min levetid har vi samlet inn penger til «Afrikas fattige», og sett på Afrika som den store uløslige bøygen. Ofte med Ap som bistands-press, og for støtte til fjerning av fattigdom i Afrika.
      Så ser vi altså samme ( dobbeltmoralske) parti, og deres leder ødelegge Libya/Gadaffi sin plan om å frigjøre hele Afrika fra vestlig valuta/Fed og rente-utbytting.
      Vi, med «bistandsmidler», og det afrikanske kontinentet, er bedratt i tiår etter tiår.
      Nå er det tid for å arrestere, dømme. Fjerne.
      Aldri glemme.

      Svar
  • Reidar Kaarbø
    25 mars 2021 16:49

    Anbefaler sterkt boka til Ola Tunander: «Libyakrigen». Har forøvrig laget en bokanmeldelse på den nederst på denne siden:
    https://hvamenerpartiene.com/saker/libyakrigen.htm

    Svar
    • En god anmeldelse og nyttig informasjon, Kaarstad: ‘ Nå i ettertid vet vi at Libyakrigen var basert på løgn og desinformasjon, og det er klart at krigen var en eneste stor terrorhandling som får Anders Behring Breivik sin virksomhet til å blekne i sammenligning’
      Og boka til Ola Tunander burde inn i pensum på videregående, for å vise hvem som styrer «Det frie Norge». Hele pensum i politikk og historie er ellers et falsum.

      Men hele saken er så motbydelig, så falsk, så dobbeltmoralsk, – og så FARLIG for Norge ( og verden) at vi burde stoppe ALT annet og belyse hele galskapen.
      Norge kan ikke gå videre uten å ta et oppgjør med dette/disse.

      Svar
      • Ved neste stortingsvalg i Norge burde vi sette sammen en «Gutta på skauen 21», og rive alle valgboder til Ap. Dette er et farlig terroristparti. Et parti som ødelegger vårt forsvar innenfra ved å angripe andre land, og bryter norsk Grunnlov gang på gang må FJERNES, i demokratiet Norge.

  • Vidar Johansen
    25 mars 2021 21:34

    Stoltenbergfamilien er en skamplett for Norge. Massemorderen Jens og hans søster, Camilla, som er direktør for FHI, og som i disse dager er medsammensvoren i en skandale av uante dimensjoner, burde begge sitte innelåst i en mørk kjeller.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Noen mener det:

Ødelegges landet og befolkningen nå!?

Forrige innlegg

Spådom: Internet vil forsvinne, men likevel være overalt.

Vi står overfor total overvåkning.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.