POSTED IN Ukraina, USA

Lekkasjene forteller:

Motstanden mot Ukrainakrigen er økende i USAs ledelse.

0
Print Friendly, PDF & Email

Hvor er Ukrainas motoffensiv?

Av MK Bhadrakumar

Mai måned har kommet, men uten den etterlengtede ukrainske «motoffensiven». Vestlige medier spekulerer i at det kan komme i slutten av mai. Det er også spinn om at Kiev er fornuftig ved å «kjøpe tid.» 

Sjansene for at Ukraina skal få et slags «gjennombrudd» i den 950 km lange russiske frontlinjen kan ikke utelukkes, men en russisk motoffensiv vil nesten helt sikkert følge. En åpen krig vil ikke passe vestlige makter.

Forrige uke uttalte NATOs øverste sjef, den amerikanske hærens general Christopher Cavoli at den russiske hæren som opererer i Ukraina er større enn da Kreml startet sin spesielle militæroperasjon, og ukrainerne «må være bedre enn den russiske styrken de vil møte» og bestemme når og hvor de vil slå.

Cavoli sa at Russland har strategisk dybde i mannskap og kun har mistet ett krigsskip og rundt 80 jagerfly og taktiske bombefly i en luftflåte som har rundt 1000 så langt.  Generalen motsa forsiktig forsvarssekretær Lloyd Austin og generalstabssjefen Mark Milley som har hevdet for at Russland er på randen av nederlag.

Da han talte i Representantenes panel onsdag, sa general Cavoli: «Denne krigen er langt fra over.» Torsdag gikk han videre for å fortelle senatet: «Jeg tror [russerne] kan kjempe et år til.»  Under høringen sa Cavoli også at den russiske ubåtaktiviteten også har tatt seg opp i Nord-Atlanteren siden begynnelsen av krigen, og at ingen av Kremls strategiske atomstyrker har blitt påvirket av operasjoner i Ukraina.

Han sa på et tidspunkt i sitt skriftlige vitnesbyrd:

«Russiske luft-, maritime-, rom-, cyber- og strategiske styrker har ikke lidd betydelig forringelse i den nåværende krigen. Dessuten vil Russland sannsynligvis gjenoppbygge sin fremtidige hær til en betydelig og bedre landstyrke… Russland beholder et stort lager av utplasserte og ikke-utplasserte atomvåpen, som utgjør en eksistensiell trussel mot USA.» 

Hele fortellingen om løgner og forvirring skapt av neocons i Biden-administrasjonen gjennom det siste året har åpenbart gått i oppløsning. Regnestykket viser at det ikke er noe som rettferdiggjør den enorme mengden bistand til Ukraina gjennom den siste ettårsperioden – over 100 milliarder dollar, som er mye mer enn hva USA hadde brukt i de tjue årene med krig i Afghanistan. 

General Cavolis vitnesbyrd kom like etter de lekkede Pentagon-dokumentene nylig, som har presentert et dystert bilde av tilstanden til Kievs militære beredskap og Biden-administrasjonens manglende tillit til Zelensky-regimet.

RAND Corporation er en stor tankesmie i USA som gir råd til bl.a. USAs forsvardept.

Pentagon-dokumentene gjentok faktisk en januarstudie med tittelen Avoiding a Long War av RAND Corporation, som anbefalte at «den overordnede amerikanske interessen i å minimere eskaleringsrisikoen bør øke USAs interesse for å unngå en lang krig (i Ukraina).   Kort sagt, konsekvensene av en lang krig – alt fra vedvarende forhøyet risiko til økonomisk skade – oppveier langt de mulige fordelene.» 

Det ser faktisk ut til at det er en betydelig strøm av avvikende meninger innen det amerikanske sikkerhets- og forsvarsetablissementet, som anslår at president Biden har ført USA ut på en katastrofal politisk kurs som vil måtte få et katastrofalt utfall – et ydmykende nederlag i Ukraina som kan skade NATO-alliansen, svekke det transatlantiske systemet og undergrave USAs troverdighet som global makt. 

Godt informerte veteraner fra det amerikanske etterretningsmiljøet ser på selve lekkasjen av Pentagon-dokumenter som et minimytteri. Den tidligere CIA-analytikeren Ray McGovern sa til Kinas CGTN,

«Jeg tror det kan være at noen høytstående politikere i Pentagon ved de høyeste delene av forsvarsdepartementet har bestemt seg: ‘Du vet, det er et dåres ærend i Ukraina. Kanskje vi må få ut sannheten. Kanskje vi måtte avsløre folk som Den militære stabssjefen Milley og forsvarsminister Austin for løgnene de har fortalt om ukrainsk fremgang og russere som bare ble pulverisert. Og kanskje vil det stoppe denne utvidelsen av krigen.’ ”

Den kjente tidligere CIA-analytikeren Larry Johnson deler samme syn. Han skrev :

«Dette ser ut som en kontrollert, rettet lekkasje … det lekkede materialet er ikke tilfeldig etterretningsmateriale. Den er konstruert for å fortelle flere historier. Det mest fremtredende er forringelsen av ukrainske kapasiteter og de store hindringene som USA og resten av NATO står overfor når det gjelder å levere sårt tiltrengt luftvern, artillerigranater, artilleristykker og stridsvogner. Med andre ord, Ukraina kommer til å krasje og brenne.»

Johnson la til ,

«La meg foreslå en mulighet for denne lekkasjen – skap en nødvendig betingelse for å tvinge Joe Biden fra vervet. Avsløringene i de graderte dokumentene er ikke oppspinn designet for å lure russerne. De er heller ikke typen materiale for å samle mer amerikansk støtte for å strømme flere ressurser inn i det sorte hullet i Ukraina. Disse lekkasjene gir næring til forståelsen om at Biden-teamet er inkompetent og setter amerikanske interesser i fare i utlandet.» 

Var fjerningen av USAs president Richard Nixon (1974)(Watergate) i virkeligheten et statskupp utført av CIA?

Vær også klar over at slike kuppforsøk fra Deep State er ikke noe nytt i USAs presidenthistorie – Eisenhower ble undergravd da han søkte avspenning med Sovjetunionen; et helt berg av tilgjengelig materiale i dag tyder på at CIA rammet Nixon i Watergate-saken. I dag skjer alt dette på bakgrunn av at president Biden søker en ny periode i valget i 2024.

Når det gjelder Zelensky selv, er han svært bevisst på at suksess eller fiasko for hans «motoffensiv» vil være avgjørende for fortsatt vestlig støtte. Alt tatt i betraktning, er et rotete diplomatisk scenario i vente, et som også vil åpne opp for splittelser mellom vestlige land, og hvor Kina kan spille en viktigere rolle. 

Det er ingen garanti for at offentlig støtte til Bidens proxy-krig vil holde gjennom valget i 2024. Det er nok å si at det blir stadig mer tvilsomt om Biden vil ofre sitt presidentskap over Ukraina-krigen. Dette er selvsagt tidlige dager. Et stort skip trenger en stor sving for å snu. 

Russerne tar sine beslutninger på grunnlag av egne vurderinger. Det har vært en merkbar opptrapping av russiske angrep mot ukrainske militæranlegg. Det er rapportert om massive angrep dypt inn i det ukrainske militærets bakre områder .

Et angrep søndag på jernbaneinfrastruktur og depoter for ammunisjon og drivstoff i Pavlograd, et viktig kommunikasjonsknutepunkt nær Ukrainas fjerde største by Dnepropetrovsk, var spesielt ødeleggende . De ukrainske troppene hadde samlet seg i Pavlograd for en offensiv mot Zaporozhye. To S-300 missildivisjoner ble ødelagt.

I helgen skrev tidligere president Dmitrij Medvedev i Telegram-kanalen at Russland burde søke «masseødeleggelse» av ukrainsk personell og militært utstyr og gi et «maksimalt militært nederlag» mot Ukrainas væpnede styrker; strebe for «det fullstendige nederlaget for fienden og den endelige fjerningen av naziregimet i Kiev med fullstendig demilitarisering av hele territoriet til det tidligere Ukraina»; og gå videre med represalier mot nøkkelfigurer i Zelensky-regjeringen, «uavhengig av hvor de befinner seg».

Medvedev la til: «Ellers vil de ikke roe seg ned … og krigen vil trekke ut i lang tid. Landet vårt trenger ikke det.» Stemningen har blitt stygg og konflikten er i ferd med å ta en ond vending, ettersom diplomatiet har strandet fullstendig.

Forsidebilde: Bernard Hermant



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 716 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

De er i dag militært dominerende.

Hvilke hensikter har Russland og Kina?

Previous Post

Begreper det er viktig å nyansere: Journalistikk er noe helt annet enn journalisme.

I NRK er det ikke lenger journalisme, men makta som rår.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.