POSTED IN BRICS

Her kom noen viktige avsløringer.

Lavrovs pressekonferanse i Dehli avslørte interne konflikter i BRICS.

1 kommentar

Sergej Lavrov brukte pressekonferansen etter BRICS-møtet i Delhi til å rette indirekte kritikk mot Kina, India og USA. Samtidig ga han nye detaljer om IMF-finansieringen av Ukraina, BRICS-splittelsen om Iran og den såkalte Anchorage-formelen mellom Russland og Trump-administrasjonen.

IMF-STØTTE TIL UKRAINA – RUSSLAND STEMMER IMOT, INDIA AVSTÅR, KINA STEMMER FOR, OG ANDRE HEMMELIGHETER LAVROV NETTOPP HAR AVSLØRT

Av John Helmer

«Jeg håper jeg ikke avslører noen stor hemmelighet», sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under pressekonferansen etter BRICS-utenriksministermøtet i Delhi fredag 15. mai.

Men det var nettopp det han gjorde.

Han antydet kritikk mot Kina for landets stemmegivning til støtte for lån til Ukraina i Det internasjonale pengefondet (IMF), mot India for at landet ikke tillot en felles BRICS-erklæring til støtte for Irans forsvar under USA-Israel-krigen, og han var direkte i sin kritikk av USA – særlig forhandlingsutsending Steve Witkoff og det Lavrov beskrev som hans dobbeltspill i Anchorage-formel-forhandlingene.

Lavrov svarte på spørsmål fra pressen. Ett av dem lød:

«Deler BRICS-landene synet om at Ukraina-krisen nærmer seg slutten, og kan de bidra til dette på noen måte?»

Kina uteble fra møtet

Lavrov, tredje fra høyre, snakket med Saudi-Arabias viseutenriksminister Waleed bin Abdulkarim, mens Indias utenriksminister Subrahmanyan Jaishankar, Sør-Afrikas utenriksminister Ronald Lamola, Irans utenriksminister Abbas Araghchi og Vietnams viseutenriksminister Nguyen Hang sto ved siden av.

Det som særlig ble lagt merke til, var fraværet av Kinas utenriksminister Wang Yi eller en kinesisk representant på tilsvarende nivå. I stedet møtte Kinas ambassadør i India. Dette ble tolket som et signal om at Beijing nedgraderte BRICS i kjølvannet av toppmøtet med president Donald Trump.

Lavrovs svar gikk rett til kjernen av hvordan ledende BRICS-land bidrar til finansieringen av Ukrainas krig.

«Jeg orienterte partnerne våre i betydelig detalj både i dagens og gårsdagens møter om våre vurderinger av den nåværende situasjonen rundt Ukraina. Dette inkluderte spørsmål på BRICS-agendaen, som reformen av det globale styringssystemet.

Hvis vi ser på Bretton Woods-institusjonene fra denne vinkelen og ser på statistikken for de siste tre til fire årene, husker jeg ikke det eksakte tallet i farten, og jeg vil ikke sverge på det presise antallet, men se på hvilke land som har mottatt lån og hvor store disse lånene har vært.

I løpet av de siste tre til fire årene har Ukraina mottatt lån fra Det internasjonale pengefondet på rundt 600 prosent av sin kvote – altså seks ganger sin kvote. Dette er flere ganger høyere enn lånene som alle afrikanske land til sammen har mottatt i samme periode.

Dette er en klar illustrasjon på hvordan Bretton Woods-institusjonene styres i dag, og i hvis interesser de arbeider. Det er definitivt ikke i interessene til rettferdig global styring.»

Kina stemte for IMF-finansiering

Det Lavrov ikke sa direkte, men som ifølge artikkelen var godt forstått, var at han pekte på Kina for å ha stemt for IMF-støtte til Ukrainas krigsbudsjett.

Blant BRICS-landene er det ikke bare Kina som har støttet dette. Saudi-Arabia har også stemt for IMF-lånene til Ukraina og i tillegg gitt et direkte tilskudd på 400 millioner dollar til Kiev.

De forente arabiske emirater, et annet BRICS-medlem, stemmer derimot ikke for IMFs låneprogram til Ukraina.

Det siste IMF-styremøtet om krigsfinansiering til Ukraina fant sted 26. februar. Da ble en ny overføring på 8,1 milliarder dollar over fire år godkjent, med en umiddelbar utbetaling på rundt 1,5 milliarder dollar.

IMF-data viser at Kiev-regimet per 31. mars 2026 hadde utestående lån og forpliktelser på totalt 10,9 milliarder SDR – tilsvarende rundt 15,6 milliarder dollar.

Ukrainas offisielle IMF-kvote er 2 011,8 millioner SDR, tilsvarende rundt 2,9 milliarder dollar. De utestående lånene overstiger dermed kvoten med 5,4 ganger – 540 prosent. Det ligger nær Lavrovs anslag.

IMF forklarer imidlertid denne særbehandlingen – «preferred creditor status» i IMF-språk – med støtte fra flertallet av aksjonærlandene i styret.

I avstemningen 26. februar om den nye pakken på 8,1 milliarder dollar uttalte IMFs administrerende direktør, bulgarske Kristalina Georgieva:

«En betydelig gruppe av fondets aksjonærer bekrefter sin anerkjennelse av fondets foretrukne kreditorstatus når det gjelder beløpene som Ukraina allerede skylder fondet, samt eventuelle nye uttak under den nye utvidede ordningen.

Disse aksjonærene består av følgende land: Østerrike, Belgia, Canada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Litauen, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Sverige, Storbritannia og USA.

De forplikter seg videre til å gi tilstrekkelig økonomisk støtte for å sikre Ukrainas evne til å betjene alle sine forpliktelser overfor fondet.»

Stemmetallene i IMF-styret gir Georgievas gruppe rundt 57 prosent.

Kina har 6,08 prosent, India 3,05 prosent og Russland 2,68 prosent – til sammen 11,81 prosent dersom de stemte samlet.

IMFs regler tillater imidlertid ikke ordinære ja- og nei-stemmer i slike saker. Russland har derfor formelt registrert avståelse i avstemningene om Ukraina-midlene. India har gjort det samme som uttrykk for sin politikk om nøytralitet i konflikter mellom stater.

Kina har derimot regelmessig stemt for fortsatt pengeflyt til Ukraina.

Da kinesiske myndigheter ble presset av journalister i 2014 om å forklare dette, uttalte visefinansminister Zhu Guangyao:

«Vi håper at geopolitiske risikohendelser ikke vil forårsake store sjokk for verdensøkonomien, særlig Europas økonomi. Derfor støtter vi alle nødvendige tiltak for å roe ned spenningen og stabilisere økonomien, inkludert Ukrainas økonomi.»

Ingen kinesiske myndighetspersoner skal siden 2022 ha gitt noen forklaring på hvorfor Kina fortsatt stemmer for IMF-støtte til Ukraina.

India blokkerte Iran-støtte

Under pressekonferansen fikk Lavrov også flere spørsmål om BRICS-støtte til Iran i den pågående krigen.

«Det har faktisk oppstått motsetninger mellom disse to landene [Iran og De forente arabiske emirater]», sa han.

«I diskusjoner av denne typen, som i enhver annen konflikt, må man fokusere på det som er av avgjørende betydning.

Jeg mener ikke at gruppen nødvendigvis må gjøre krav på rollen som megler, men enkelte BRICS-medlemmer kan ta på seg dette, særlig de som på en eller annen måte er opptatt av å sikre at det ikke oppstår problemer i Hormuzstredet og Persiabukta.

For eksempel India, som formannskapsland, er direkte avhengig av oljeleveranser, også fra denne regionen. Hvorfor ikke tilby sine gode tjenester, også som BRICS-formann, og invitere Iran og UAE til å snakke sammen for å finne ut hvordan fiendskap kan unngås?

Denne fiendskapen blir oppildnet utenfra. Jeg er ikke i tvil om at en av hensiktene med aggresjonen mot Den islamske republikken Iran nettopp var å forhindre normalisering av forholdet og til og med skape nye problemer i disse relasjonene – å sette Iran opp mot sine arabiske naboer.

Vi må arbeide for det motsatte målet.

Pakistan hjelper for tiden til med å etablere dialog mellom Iran og USA. Dette skal løse den akutte krisen. På lengre sikt kan India godt spille rollen som mellommann mellom Iran og de arabiske nabolandene, gitt landets betydelige diplomatiske erfaring og internasjonale posisjon.»

Lavrovs svar på spørsmålet var retorisk.

India hadde nektet å spille en slik meklingsrolle fordi statsminister Narendra Modi fra starten hadde støttet Israel og USA i krigen.

Ikke ett ord om Iran

Lavrov ble spurt om hva India som BRICS-formann faktisk hadde gjort for å få med Iran i slutterklæringen.

Svaret hans var forsiktig formulert, men avslørende:

«Som jeg nevnte tidligere, og som utenriksministeren [Jaishankar] forsikret oss om, vil det indiske formannskapet offentliggjøre en erklæring senere i dag.»

Lavrov visste allerede at den indiske erklæringen var omfattende, men innholdsløs.

Den offisielle indiske formannskapserklæringen besto av 63 avsnitt og 8.148 ord. Ikke ett eneste ord nevnte Iran.

USA ble heller ikke nevnt.

Israel ble derimot omtalt for sine angrep mot Gaza, Vestbredden og Libanon, og BRICS oppfordret Israel til:

«å trekke israelske styrker ut av Gazastripen og alle andre deler av de okkuperte palestinske områdene, løslate alle gisler og fanger som holdes i strid med folkeretten, sikre vedvarende og uhindret tilgang for humanitær hjelp … og trekke sine okkupasjonsstyrker ut av hele libanesisk territorium, inkludert de fem områdene i Sør-Libanon hvor de fortsatt befinner seg.»

Ifølge artikkelen stilte Jaishankar seg dermed på samme side som USA, Israel og UAE mot Iran – slik Modi også hadde gjort 25. februar.

Det var, slik Lavrov indirekte avslørte, grunnen til at hans forslag om en annen indisk linje ble avvist.

To dager tidligere hadde Lavrov vært mer direkte i et intervju med indiske journalister:

«Hvis våre indiske venner er interesserte, ville vi bare ønske velkommen om BRICS kunne spille en aktiv rolle i å hjelpe til med å løse krisen i Hormuzstredet.

Vi leder ikke BRICS, men som deltaker foreslo vi å utarbeide en erklæring. Under arbeidet med teksten oppsto det imidlertid uforsonlige forskjeller mellom Iran og UAE, noe som hindret erklæringen i å bli realisert.

Jeg mener at dersom formannen [Jaishankar] på ministermøtet foreslår å vende tilbake til spørsmålet og diskutere det saklig, uten følelser og med fokus på de grunnleggende årsakene til utviklingen, vil vi støtte et slikt initiativ.»

Jaishankar gjorde ikke det.

Lavrov om Anchorage-formelen

Lavrov gikk også lenger enn noen annen russisk tjenestemann i å forklare hva den såkalte Anchorage-formelen egentlig var – den forståelsen som president Vladimir Putin og Kreml hevder at Trump-administrasjonen gikk med på under Alaska-toppmøtet 15. august 2025.

«Vi har alltid sagt», sa Lavrov, «at vi har klare forståelser etter samtalene i Anchorage i Alaska 15. august 2025.

Til påminnelse – vi har diskutert dette gjentatte ganger, og president Putin har nevnt det – besøkte president Trumps spesialutsending Steve Witkoff Moskva en uke før toppmøtet.

Han tok med seg amerikanske ideer om hvordan man kunne oppnå en langsiktig og bærekraftig løsning på konflikten i Ukraina.

Disse ideene var basert på USAs forståelse av de grunnleggende årsakene til krisen, inkludert – slik president Trump gjentatte ganger har sagt – at Ukrainas NATO-medlemskap er uakseptabelt, samt anerkjennelsen av realitetene på bakken som følge av folkeavstemningene i de aktuelle territoriene.

På grunnlag av denne forståelsen brakte Witkoff forslagene til Moskva. Vi tok dem i betraktning.»

«En uke senere, under møtet i Alaska, sa president Putin at han var klar til å støtte dette amerikanske initiativet – alle disse amerikanske forslagene.

Jeg bør nevne – og jeg håper jeg ikke avslører noen stor hemmelighet – at vår president gikk gjennom alle de amerikanske komponentene i forslagene punkt for punkt.

Etter hvert punkt vendte Putin seg til Witkoff, som var til stede under samtalene, og spurte om han korrekt gjenga det spesialutsendingen hadde lagt fram.

Alle disse spørsmålene ble besvart bekreftende, og Alaska-møtet ble dermed avsluttet med en forståelse.»

To dager tidligere hadde Lavrov forklart hva som skjedde etter denne «forståelsen»:

«Vi har hatt kontakt mellom USAs utenriksdepartement og vårt utenriksdepartement, og presidentens rådgiver har møtt president Trumps spesialrepresentant.

Det blir sagt mange gode ord om det enorme potensialet for gjensidig fordelaktige prosjekter mellom Russland og USA innen teknologi, energi og andre områder.

Men i virkeligheten skjer det ingenting …»

Var Lavrov dermed i ferd med å si at Anchorage-formelen fortsatt eksisterer – eller at det bare var Witkoffs ord, etterfulgt av tilbaketrekking, ombestemmelser og tildekking?

«Jeg vil bare gjenta», la Lavrov til 15. mai:

«Dette betydde aldri at vi skulle offentliggjøre Anchorage-beslutningene og at alt ville bli løst over natten.

De grunnleggende prinsippene ble avtalt der. Men det gjenstår mange spørsmål som krever mer detaljert behandling.

En slik behandling blir mulig så snart vi bekrefter Alaska-avtalene. Jeg håper dette skjer før heller enn senere.

Som Russlands president Vladimir Putin har sagt, vil vi oppnå målene med den spesielle militære operasjonen under alle omstendigheter.

Helst gjennom diplomatiske midler. Hvis ikke, vil vi fortsette innenfor rammen av den spesielle militære operasjonen.»

Innlegget er hentet fra Dances with Bears

Forsidebilde: KI-generert

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Trygve Horgen
    20 mai 2026 9:04

    Slik jeg leser dette er det både Kina og Indias linje å minske Russlands innflytelse i BRICS.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Dr. Nistad.

Hvorfor driver Russland utmattelseskrig?

Forrige innlegg

Pave Leo viser en annen vei til fred.

Stoltenberg har møtt sin overmann.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.