POSTED IN USA

Larry Johnson:

Utvikler USA seg mot bananrepublikk-status?

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Vil Joe Biden og de globale selskapene gjøre Amerika om til et Honduras?

Av Larry Johnson.

Larry Johnson er X-CIA-analytiker

Jeg vil ikke fornærme Honduras. Jeg bodde i Honduras i 1978, i en «campo», der jeg arbeidet sammen med andre bønder for å utvikle et lavdsbruksprosjekt som økte mais og bønne-produksjonen med 600 %.

Jeg bare viste dem hvordan man kan forbedre dyrking. Det involverte å bygge terrasser på de bratte åssidene.

Min kone, som er sykepleier, trente opp fire «helseassistenter» og startet tre helseklinikker i landsbyene.

Erfaringene fra Honduras introduserte meg for et system der de svært fattige arbeider hardt, men er bundet opp i et system som favoriserer de svært rike.  

Unge Larry

Bøndene som bor langt fra de to store byene Tegucigalpa og San Pedro Sula er noen ganger utsatt for offentlig vold og forbrytelser. Det samme kan ikke sies om de honduranerne som søker arbeid i disse to byene.

Meg og kona med noen venner fra Honduras.

Betjent Mendez hadde ingen illusjoner om å bekjempe  kriminalitet eller å gjøre landet til et bedre sted da han sluttet seg til Honduras politistyrker. Etter et mislykket forsøk på å emigrere til USA, trengte han en jobb, og politiet trengte folk. 

På politistasjon der han jobbet flasset malingen av,  venterommet består av falleferdige stoler, med en halvveis fungerende vifte til å avkjøle den fuktige luften.

«Vet du hvorfor folk drar?» spør en ung offiser, ikke mer enn 21 år gammel, med stor overbevisning.

«Por la delincuencia . Y las autoridades», legger han til, og rister på hodet. «No hacen nada».

Han nesten spytter ordene ut. Folk forlater Honduras på grunn av kriminalitet, og myndighetene gjør ikke noe.

Syv år etter at jeg forlot Honduras var jeg en CIA Honduras analytiker, og var vitne til at landet ble brukt som et landbasert hangarskip for å støtte en geriljakrig i Nicaragua. Den USA-støttede konflikten var en mislykket USA-politikk. Og den politiske dysfunksjonen i Honduras bare fortsatte.

Og nå har vi Joe Biden, som tilsynelatende halvhjertet forvandler Amerika til en bananrepublikk, lik Honduras.

USAs industrielle grunnlag er blitt uthult. Mer enn 70 % av USAs BNP blir produsert av kontorfolk.  Amerika bygger ikke opp noen ting lenger. Det er bare burgere og mat levert av selskaper som Uber Eats og Door Dash.

Jeg vokste opp i Independence i Kansas City-området. Der fantes det to General Motors-fabrikker (Leeds og Fairfax). Armco Steel, Bendix Corporation (fabrikk som produsert ting som automatiske bremsesystemer, radiorør og luftbremser). Disse fabrikkene er nå stengt ned, eller dramatisk reduserte.

Min far arbeidet som maskinist, og senere formann, på Armco.  Faren til en av mine klassekamerater jobbet hos Standard Oil. Han hadde høyere utdannelse, men på grunn av en slags kompensasjonsplan for arbeiderne fikk han deler av lønnen utbetalt i aksjer, og med gode utsikter til en pensjons tilværelse.

Disse løftene og mulighetene er nå borte. Planene er kastet i søpla. Historien har gjentatt seg i små og middelstore samfunn i hele Amerika. Folks inntekter er blitt svært reduserte. 

Dessverre ser det ut som Amerika begynner å likne på Honduras å så henseende.

Diplomatiet er forlatt og erstattet med bølleopptreden.

Når det gjelder utenrikspolitikk skulle USA egentlig ha fått utlevert forhandlings-esset. Men De Forente Stater er nå innblandet i et økende antall land som en udugelig bølle eller en upålitelig alliert.

Jeg tror nok det er en av faktorene når Honduras nylig har besluttet å gjenoppta forholdet til Taiwan, og gi fordeler til Beijing.

Flere bevis på at USA mister betydning er:

  • Ambassadørene i Saudi-Arabia, Iran, Syria og Irak møtes i Oman.
  • En fransk ekspert spår at det er uunngåelig at verdenshandelen vil forlate dollaren – som jo USA har brukt som et økonomisk våpen. «Å bruke dollaren som et instrument til politisk press, slik amerikanerne har gjort, kan føre til en verdensomfattende bevegelse for å forlate dollaren».  I 2014 måtte USA betale 9 milliarder dollar i bot fordi de, ved hjelp av europeiske og franske lover, hadde finansiert dollar-eksport fra Cuba, Sudan og Iran – til tross for at disse tre landene står på en liste om amerikanske forbud. Transaksjonene ble ført via USAs BNP-kontor i New York.
  • Kronprins Mohammad bin Salman sier «han er ikke lenger interessert i å tilfredsstille USA. Han bryr seg katta om hva Biden mener om han», forteller Wall Street Journal.
  • India og Malaysia har dumpet dollar og vil gjennomføre handelen med indiske rupier.

Det er massive mengder dollar som flyter rundt i verden.  Men når store økonomier som Kina, India, Malaysia, Brasil, Saudi-Arabia og Russland forlater dollaren som standard for internasjonal handel, da vil verdien av dollaren falle.

Det betyr at USAs økonomi, som jo er avhengig av import fra utlandet, må betale mer. Og det betyr økende inflasjon i USA.

Det betyr ikke at USA står foran en økonomisk kollaps, men det betyr at amerikanerne står foran noen svært raske og usikre framtidsutsikter.

Akkurat som Honduras.

Forsidebilde: Jordan Opel

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Northern Light.
    7 april 2023 15:01

    USA bruker Filippinene som springbrett for en kommende krig mot Kina.

    Av Jezile Torculas.
    Filippinene har nylig annonsert de ytterligere fire nye EDCA-stedene som er som følger: Naval Base Camilo Osias i Santa Ana, Cagayan; Camp Melchor Dela Cruz i Gamu, Isabela; Balabac-øya i Palawan; og Lal-lo flyplass i Cagayan.

    De geografiske plasseringene er svært gunstige for USAs strategi for å omringe Kina militært, – tre i det nordlige Luzon med nærhet til Taiwan, og ett i det sørlige Luzon, like langs Sør-Kinahavet. I tillegg vil US-PH Balikatan-øvelser bli holdt 11-28 april, som involverer «mer enn 17 600 medlemmer av de væpnede styrkene til Filippinene og det amerikanske militæret». Det sies å være den største militærøvelsen i Sør-Kinahavet til dags dato.

    Forholdet mellom USA og Filippinene er avspent under den nye administrasjonen til president Ferdinand Marcos Jr. Dette er spesielt tydelig i de styrkede militære båndene mellom de to landene, som fremskynder den fulle implementeringen av Enhanced Defense Cooperation Agreement (EDCA), en søyle i USA-Filippinene-alliansen. Rapporter fra det Filippinske forsvarsdepartementet (DND) bekrefter ytterligere fire avtalte steder for amerikanske baser, i tillegg til de eksisterende fem avtalte stedene i strategiske områder i landet.

    Dette betyr amerikansk militær tilgang til totalt ni lokale militærbaser, tilstedeværelse av amerikanske tropper og utplassering av militært materiell. Alliansen skal gjennomføre sine største krigsspill i andre kvartal 2023, og involvere flere tropper enn året før. Denne opptrappingen skjer mot et bakteppe av eskalerende spenning i Sør-Kinahavet (SCS) og en truende Taiwan-konflikt.

    I følge DND vil de ekstra EDCA-basene fremskynde responsen på «delte utfordringer», spesielt i spørsmål om regional og nasjonal sikkerhet. USA føler seg truet av den uunngåelige fremveksten av Kina som en regional (og global) nøkkelaktør, derfor er det nødvendig og viktig å for USA å styrke sine militære forbindelser med asiatiske venner.

    Det som ikke blir fortalt er at Filippinene brukes som et springbrett for Washingtons krig mot Beijing, på grunn av sin gunstige nærhet til Taiwan. Med andre ord, den geografiske plasseringen til Filippinene utnyttes av USA for å nå målet om å omringe Kina militært, med Filippinenes plassering i Sør-Kinahavet som prikken over i-en.

    Sør-Kinahavet er et bilateralt spørsmål mellom Filippinene og Kina, det er et spørsmål som trenger bilateral avtale og løsning uten behov for militarisering. Amerikanske-Filippinske felles militærøvelser sender bare feil signal til Kina, gitt de rådende geopolitiske omstendighetene. Det som må gjøres er at involverte parter åpner kommunikasjonslinjer for bilaterale samtaler, dialog og forhandlinger.

    Tilstedeværelsen av amerikanske militære styrker på filippinsk jord vil bare eskalere spenningen mellom Kina og Filippinene, og vil i ettertid forstyrre regional sikkerhetsarkitektur. EDCA er helt klart en forpliktelse mer enn en fordel. Filippinene bør revurdere sin forbindelse til USA.

    Fra Global Research, publisert 7 april 2023. Skrevet av Av Jezile Torculas, bachelor i statsvitenskap, og assisterende redaktør i Centre for Research on Globalization.
    Oversatt fra engelsk. Linker og kart med de nye militærbasene markert i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: The Philippines as Springboard for US War on China.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Big Pharma gir seg ikke

Moderna utvikler en ny mRNA-influensavaksine for kommende fugleinfluensa-pandemier

Forrige innlegg

Demonstrantene i Israel behandles ulikt.

Er du jøde behandles du med silkehansker.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.