POSTED IN Virkelighetsforståelse

Larry Johnson:

Noen prøver fortsatt å gi kunstig åndedrett til troen på ukrainsk seier.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Post mortem’ar byrjar dukke opp i Ukraina

Post Mortem betyr «Etter døden». (red.)

4 Januar 2024 av Larry Johnson

X-CIA analytiker

Krigen i Ukraina kvernar vidare, og ukrainske troppar trekk seg tilbake langs heile den hundre mil lange grensa. Ikkje nett nokon god start på det nye året for Zelensky, og framtida er i beste fall trist. Russland øydelegg metodisk ukrainske fabrikkar som er sette til å produsere militære klede, ammunisjon, dronar og køyrety.

Reparasjonsverkstadar har også blitt råka og utraderte. Likeeins for militære treningsleirar/basar. Ukrainas nylege bruk av klasebomber mot Belgorod og Donetsk drap nokre få sivile, men gjorde Putin og hans militære kommandantar rasande. Som respons har Russland sleppt laus rekker av missil-, drone- og rakettangrep heilt fram til vest-grensa av landet, og dei sver på å halde fram med det. Vesten kan berre gløyme håpet om å bygge fabrikkar for å halde Ukraina i krigen.

Ikke lett å trylle vekk et Na/ukrainsk nederlag.

Panikken blant vestlege analytikarar om dei ukrainske nederlaga har eskalert. Robert Clark, som skriv i britiske Telegraph, jamra sine klager i ein artikkel med tittelen Ukraine’s new year may end with a brutal Western betrayal (Ukrainas nye år kan ende med eit brutalt vestleg svik). Clark skuldar på Vestens leiarar for Ukrainas katastrofe:

Stemninga i 2024 er svært annleis. Motoffensiven gridde ikkje å gi eit avgjerande slag til Putins styrkar i sør. Russlands økonomi har stått imot Vestens sanksjonar, og militariserer raskt for å levere ein jamn straum av ammunisjon til fronten. Ukraina, på si side, gjennomgår eitt av dei største bombardementa frå lufta sidan krigen starta, og den sameinte fronten deira byrjar bli tynnsliten ettersom verneplikta krev sin pris. …

Å vende ryggen til det ukrainske folket no, så raskt etter månadar med brutale kampar, er ein moralsk fallitt og strategisk skjødeslaust.

Det er forståeleg, om ikkje tilgiveleg, at regjeringar har byrja stille spørsmål ved kor engasjerte dei skal vere i ein djupt destruktiv krig utan ende i sikte. I beste fall verkar det no vere små til middels lange periodar med stillstand langs mykje av den 1000 kilometer lange frontlinja.

I mellomtida kjempar Vestens økonomiar og budsjett enno for å gjenhente seg etter pandemien og fjorårets energi-sjokk. Globale forsyningskjedar er framleis i stadig endring, og medan Midtausten blussar opp, kan houthiane i stadig større grad diktere vilkåra for handel og passasje i Raudehavet, der dei leverer endå eit slag mot ein skjør global økonomi.

Og elefanten i det ukrainske krigsrommet – ein Republikansk administrasjon som kanskje returnerer til Det kvite hus om ein tolv månadars tid – reiser skremselet av bråstopp i USAs pengestøtte. Sjølv den noverande Biden -administrasjonen har slite med ein opprørsk Kongress. Og i EU har Viktor Orbán blokkert overføring av støtte.

Clark, som tidlegare har tenestegjort i den britiske arméen, lærte ikkje noko som helst under tida si i Irak og Afghanistan. Han kjempar ikkje mot sauegjetarar og kamel-jockeyar. (Når eg tenker meg om, så sparka desse kamelryttarane forresten godt ifrå seg). Han held fram, som mange andre forvirra Vestlege analytikarar, å insistere på at krigen no står i stampe, uavgjort. Korleis er det uavgjort når Russland produserer langt fleire tanks, artillerigranatar og dronar enn Ukraina og alle NATO-landa, og bygger opp sin ståande armé med rundt 42 000 menn i månaden? Medan Putins krigsmaskin er i siget, greier Ukraina ikkje ein gong å å legge fram ein fungerande plan for å verve nytt kanonfôr. Hei, Clark, dette er ikkje uavgjort stillstand.

Oberst Jacque Baud

Oberst Jacque Baud, ein sveitsisk offiser spesialisert på strategisk etterretning og tidlegare sjef for FNs fredsoperasjonsdoktrine, er ikkje belasta med dei analytiske manglane til herr Clark. Baud skreiv nyleg boka  The Russian Art of War: How the West Led Ukraine to Defeat (Russlands krigskunst: Korleis Vesten leidde Ukraina til nederlag), og presenterer ein detaljert analyse av Ukrainas håplause oppgåve. Han summerer kort opp problemet:

Problemet med den store majoriteten av våre såkalla militærekspertar, er deira manglande evne til å forstå den russiske tilnærminga til krig. Den er resultatet av ei tilnærming vi allereie har sett under bølger av terroristangrep – motstandaren er så tåpeleg demonisert at vi ikkje prøver forstå korleis han tenker. Det har ført til at vi er ute av stand til å utvikle strategiar, koordinere styrkane våre, eller i det heile tatt utstyre dei for krigens realitetar. Den logiske konsekvensen av denne tilnærminga, er at våre frustrasjonar av eit skruppellaust pressekorps blir omsette til eit narrativ som forar hat og aukar vår sårbarheit. Vi er såleis ute av stand til å finne rasjonelle, effektive løysingar på problemet. …

Grunnen til at russarane er betre enn Vesten i Ukraina, er at dei ser konflikten som ein prosess; medan vi ser den som ei rekke separate aksjonar. Russarane ser hendingane som ein film. Vi ser dei som fotografi. Dei ser skogane, medan vi fokuserer på trea. Det er derfor vi plasserer starten på konflikten på datoen 24. februar, 2022, eller starten på den palestinske konflikten den 7. oktober, 2023. Vi ignorerer all kontekst som vi ikkje er bekveme med, og fører konfliktar som vi ikkje forstår. Det er derfor vi tapar våre krigar. …

The Postil har lagt ut  første kapittel av boka han og det er eit must å lese for alle som vil forstå korfor Ukraine og Vesten får rundjuling i denne krigen. Kudos til Baud.

Det betyr ingenting om Kongressen i USA bestemmer seg for å helle nye 60 milliardar dollar i gapet på Ukraina. Pengar kan ikkje kjøpe Kiev trente soldatar. Pengar kan i kjøpe Kiev eit effektivt luftforsvar til å stoppe russlands hypersoniske missil. Det er dét Jacque Baud innser og Robert Clark ikkje har fått med seg.

Omsett av Monica Sortland

https://sonar21.com/ukrainian-post-mortems-starting-to-appear/

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    10 januar 2024 10:03

    Svært interessant artikkel om fredstingingane i Istanbul våren 2022:

    https://www.rt.com/russia/590226-ukraine-plan-b-peace/

    Russland sin posisjon var generøs den gongen. Vestleg sabotasje av tingingane har neppe gitt Russland grunn til å halda fram med fredstingingar. No satsar dei nok heller på Stoltenberg-læra: Våpen skaper fred.

    Svar
  • Vi må komme over fra å hevde at politikerne ikke ser, ikke vet, innser.
    Nå etter covid lockdown, experimentell covid vaxine, bevist av tusenvis av leger, forskere, produsentene selv. Så kommer epstein dokumentene, inkludert norske navn. På tide å innrømme at folkemord på folket i Norge og Vesten, gjennom covid vaksiner, innrømte av Bill Gates og Klaus Swab i the Great Reset, så finnes ondskap. Og det praktiseres av våre myndigheter, som vet bedre. Men muligens er bundet grunnet utpressing. MEN Å bare FØLGE ordre, er ingen unnskyldning, for de, som fikk myndighet, til å administrere samfunnet, for borgerne beste. Der vi sitter igjen med nå er kjeltringer på Røverbakken. Skal vi innrømme det, eller fortsette å fornekte sannheten?

    Svar
    • P.:
      «Der vi sitter igjen med nå er kjeltringer på Røverbakken. Skal vi innrømme det, eller fortsette å fornekte sannheten?»

      Kjeltringer /’ledere’ som altså :

      1. Stenger ned landet og begår grunnlovsbrudd.
      2. Stjeler og fordyrer vannkraftenergien til innbyggerne. ( som selvfølgelig øker ALLE priser i Norge.) 3. Bruker denne prisøkningen som begrunnelse til å øke rentene så nødvendig bolibygging stopper opp og eksisterende boligeiere blir engstelige for å miste egen bolig. I vinterlandet Norge.
      4. Lager en framtidsfrykt med manglende muligheter til å greie seg sjøl, -som øker depresjoner, fortvilelse og selvmord.

      «Skal vi innrømme det, eller fortsette å fornekte sannheten?»

      Hvorfor stormer ikke innbyggerne i Norge ‘Bastillen’?
      Vi har jo lært på skolen at dette var en positiv og nødvendig handling for å kvitte seg med et undertrykkende politisk regime.- Som var like ukyndige som de var maktkåte.
      Er det ikke derfor vi får opplæring i å kjenne historien?
      Kunnskap er ikke kunnskap før den lærer deg å forandre handlinger/forestillinger, – har vi også lært på skolen. Ellers blir det bare papegøyeri.

      Vi vet jo at makta vil slå tilbake, for å holde på makta si. Med enda mer sensur og fordreininger av vår opplevde virkelighet. Med politi om nødvendig.
      Vet makta at innbyggerne i Norge også kan slå tilbake?
      Vet innbyggerne det, tro?

      Svar
      • «Skal vi innrømme det, eller fortsette å fornekte sannheten?»

        Hvordan koker man frosker?

      • “For if the lion knows his own strength then no man could control him.”

        Anne Boelyn

        Folket er mektige, men folket må innse at de er mektige… at det er de som har makten. Et opplyst folk som ikke frykter makthaverne, det er enhver despot sitt verste mareritt.

  • «Reparasjonsverkstadar har også blitt råka og utraderte. Likeeins for militære treningsleirar/basar. Ukrainas nylege bruk av klasebomber mot Belgorod og Donetsk drap nokre få sivile, men gjorde Putin og hans militære kommandantar rasande. »

    Klasebomber! Det gjorde vel media i Norge (også) rasende?
    Neida, det var vår allierte USA som sendte de til Ukraina, så da var det greit.
    – Og det er fortsatt en stund til vi deler ut Nobels Fredspris, så.

    Men ( godt dokumenterte) angrep på verksteder og militære treningsbaser skiver media om.
    – Bare at de kaller det angrep på sivile.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Israel bruker sult som våpen mot Gazas befolkning.

Nesten 600.000 mennesker i Gaza har ikke mat.

Previous Post

Big Pharma planlegger alltid for ny fortjeneste.

Kan vi lure vaksinene våre i folk gjennom maten?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.