Av redaksjonen
Etter 30 år med målbevisst EU-tilpasning og avregulering av jernbanen i Norge, er NSB historie og bare trafikken på Bergensbanen kjøres med norske tog.
Her er hovedpunktene i avreguleringen av den norske jernbanen. Fra 1991 har regulativ på regulativ fra EU med velsignelse fra lovmakerne på Stortinget spist opp den norske selvråderetten over jernbanen. Allerede i 2023 kan restene av ærverdige Norges Statsbaner bli reinspikka busselskap.
1991
Avreguleringen av jernbanen i Europa starter med et direktiv fra EU.
Krav om skille mellom togselskap og infrastrukturforvalter. Noe av hensikten var å slippe til flere togselskaper på jernbanen.
1994
EØS-avtalen trår i kraft
Norge, Island og Liechtenstein inngikk en omfattende avtale med EU, der hovedmålet er å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer.
1996
Norges Statsbaner blir delt
Jernbaneverket ble opprettet som et statlig forvaltningsorgan, med ansvar for infrastrukturen. NSB BA blir i større grad et togselskap. Statens jernbanetilsyn (SJT) ble etablert.
2001
Jernbanepakke 1
Internasjonal godstrafikk avregulert. En rekke felleseuropeiske regler og forskrifter ble gjort gyldige for hele EØS-området.
2004
Jernbanepakke 2
Full liberalisering av innenlands godstrafikk. EU opprettet et eget jernbanebyrå, ERA (European Railway Agency).
2005
Gjøvikbanen
Togtrafikken på Gjøvikbanen ble konkurranseutsatt. NSB vant og opprettet NSB Gjøvikbanen AS.
2007
Jernbanepakke 3
Liberalisering av internasjonal persontrafikk. Passasjerenes rettigheter nedfelt i et eget direktiv. Felleseuropeisk lokførersertifisering og innskjerpet skille mellom infrastrukturforvalter og togselskap.
Markedsovervåking ble innført.
2016
Jernbanepakke 4
EU-parlamentet setter krav om mer standardisering og økt bruk av konkurranse – også innenlands: Togselskaper etablert i ett medlemsland skal i utgangspunktet kunne tilby tjenester i alle, og grensekryssende selskaper skal slippe å søke lisenser og sertifikater i hvert enkelt land.
2018
Go-Ahead
Go-Ahead Norge AS, datterselskap av et britisk transportkonsern, tildeles kontrakten for å kjøre Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen.
2019
SJ og Vy Tog
SJ Norge AS, eid av svenske SJ, vant kontrakten om å kjøre Dovrebanen, Rørosbanen, Raumabanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen og Meråkerbanen.
Vy Tog AS vant kontrakten som gjelder all trafikk på Bergensbanen.
2021
Vedtak i Stortinget
Jernbanepakke 4 ble med knapt flertall vedtatt i Stortinget. Fra 24. desember 2023 skal kjøp av persontrafikk avgjøres etter konkurranse, men direktetildeling kan blant annet skje hvis det gir «bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet».
Kilde: Jernbanemagasinet
Tidligere publisert på derimot.no
Forsidebilde: Markus Spiske
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 843 ganger.
1 kommentar. Leave new
«Avreguleringen av jernbanen i Europa starter med et direktiv fra EU.
Krav om skille mellom togselskap og infrastrukturforvalter. Noe av hensikten var å slippe til flere togselskaper på jernbanen.»
Dette alene burde være nok til å si nei til en (tvungen) regulering.
Norge er ( burde være) en fri nasjon som selv skal ta stilling til forslag. Det er derfor vi har valg i en (demokratisk?) nasjon.
Ellers burde det vel ikke bety så mye om tjenestene ble konkurransutsatt.
Det er jernbanenettet, og eiendommene som dette står på, som det er viktig å beholde styringen over.
Tjenestene dvs. frakt og reiser for innbyggerne, skal jo som alltid i tillegg til å gi kundene god service/produkt til en akseptabel pris, betale for vedlikehold av selve nettet. (?)
Ap-styrte NSB var vel ikke kjent for å greie dette på en god nok måte.
Styrende rettlingslinjer for driften fra utenlandske tilbydere, regner jeg med at norske politikere eller jernbanekyndige kan/vil ta hånd om på en god måte. Hvis de er mer opptatt av partipolitikk enn jernbanedrift får vi avsette de.