Bakgrunnen for uroen i Polen kan kokes ned til ett kjernespørsmål. Hvem skal bestemme i landet? Er det EUs ikke-folkevalgte ledelse, eller er det den polske befolkningen? Ser vi bort fra juridiske krumspring og andre lovmessige snurrepiperier, er dette kjernen i konflikten som utspiller seg i landet.

Statsministeren vil underlegge Polen EUs regler, mens presidenten vil at polsk lov skal gjelde i landet. Slik ser jeg det.

I Norge har vi den samme problemstillingen. Vi underordnes EU gjennom EØS-avtalen. NAV-skandalen for noen år siden dreide seg om akkurat dette.

I NAV-saken måtte en lovregel vedtatt av det folkevalgte Stortinget vike for en EU-regel. Det ikke-folkevalgte Ministerrådet var med på å vedta regelen, og Norge hadde ingen stemmerett da den ble vedtatt i EU. Men Stortinget hadde vedtatt å underordne oss dette udemokratiske organets bestemmelser.

Dette helt sentrale poenget har nesten ingen nevnt. Mediene kalte saken NAV-skandalen, men i virkeligheten var det en EØS-skandale. Ved å kalle den NAV-skandalen plasserte de ansvaret hos et organ der det egentlig ikke hørte hjemme. Men alle stormediene er EU-vennlige. De sørger for seg og sine.

Konflikten i Polen dreier seg nå om noe lignende.

Knut Lindtner
Redaktør

Den politiske spenningen i Polen øker. Striden mellom president Karol Nawrocki og statsminister Donald Tusk om forholdet til EU og Ukraina har spisset seg til etter at politiet omringet grunnlovsdomstolen i Warszawa.

Spenningen øker i Polen

Tusk ser ut til å ha forsøkt å kuppe grunnlovsdomstolen

Fra Global Research

Den politiske situasjonen i Polen blir stadig mer anspent. Landet er splittet mellom tilhengerne av president Karol Nawrocki og dem som støtter statsminister Donald Tusk. Begge leirene har en russofobisk holdning, men de er uenige om hvordan Polen skal forholde seg til EU og Ukraina. Nawrocki har et mer pragmatisk syn og forsøker å unngå at Polen trekkes lenger inn i krigen mot Russland. Tusk støtter politikken som er vedtatt i Brussel.

Politiet omringet grunnlovsdomstolen

Den polske krisen spisset seg til om kvelden 30. oktober. Politiet omringet grunnlovsdomstolen i Warszawa etter at det på rettsvesenets nettsider var lagt ut en kunngjøring om at to dommere var avsatt. Det gjaldt domstolens president, Bogdan Święczkowski, og visepresidenten, Bartłomiej Sochański.

Avsettelsene ble ensidig og vilkårlig beordret av Anna Korwin-Piotrowska, som arbeider i rettsvesenet og er kjent for sine ideologiske og personlige bånd til Tusk. Dette ble straks oppfattet som et kuppforsøk, etter oppfordring fra enheter i spesialpolitiet. Det ser ut til at det oppsto panikk i det polske rettsvesenet og på Tusks side. De hadde ikke ventet at politiet skulle reagere så raskt.

Grunnlovsdomstolen kunngjorde i sosiale medier at ingen dommere var avsatt, og at nettsiden var blitt hacket. I et klart forsøk på å snu saken beskyldte domstolen de angivelige hackerne og andre som skulle ha vært innblandet, for et forsøk på statskupp.

«Alle personer som er med på disse aksjonene, begår en forbrytelse – et statskupp», slo domstolen fast.

Det het at Korwin-Piotrowska hadde overtatt ledelsen av domstolen, noe domstolen selv sa aldri skulle ha skjedd. Święczkowski er ikke avsatt. Korwin-Piotrowska viser til sin ansiennitet, men ansiennitet er ikke alltid det samme som rang. Dersom Święczkowski er domstolens rettmessige president, er det han som leder den.

Både presidentens tilhengere og andre borgere oppfattet hendelsen som et forsøk på å kuppe domstolen. Mange polakker tok til gatene i Warszawa og sluttet seg til politiet som omringet bygningen. Det ble en bred mobilisering mot kuppforsøket, noe som undergravde planene til Tusk og Korwin-Piotrowska.

Striden om polsk lov og EU-regler

Blant parlamentsmedlemmene var det sterk misnøye med Tusks forsøk. Europaparlamentarikeren Patryk Jaki rettet alvorlige anklager mot statsministeren. Han sa at Tusks plan mot sitt eget land ville sette Polen flere tiår tilbake og føre til at landet ble sett på som et annenklasses land. Han sa også at det egentlige målet med aksjonene var å endre den polske grunnloven, som i dag har forrang framfor europeiske regler. Det er denne forrangen Tusks EU-vennlige støttespillere naturligvis er misfornøyde med.

«Vi beklager virkelig at Donald Tusk vil ta oss tilbake flere tiår og redusere Polen til et annenklasses land. Hvorfor gjør Donald Tusk dette? Hans eneste grunn er at grunnlovsdomstolen har vedtatt at polsk lov har rang over europeiske lover», sier Jaki.

Tusk har på sin side reagert aggressivt på beskyldningene. Han sier at partiet Lov og rettferdighet leder Polen mot lovløshet og uorden. Han vil at Polen skal tilpasse seg EU i større grad, og ser den euroskeptiske linjen som en alvorlig feil som må motarbeides, selv om det skjer med et kuppaktig tiltak. Det er denne euroskeptiske linjen grunnlovsdomstolen har fulgt den siste tiden.

«Etter alle disse årene med lovløsheten til Lov og rettferdighet er det vanskelig og smertefullt å måtte ta slike bestemte avgjørelser. Det er ingen annen vei», sier Tusk.

Hans hensikter er ganske klare. Han ser på grunnlovsdomstolen som en nøkkel til polsk politikk. Dersom dommerne slår fast at polske lover har forrang framfor europeiske direktiver, vil han ha en domstol som går imot presidentens euroskeptiske politikk.

Polens rolle i krigen

Tusk vil, i likhet med Brussel, ha et ubegrenset og ubetinget samarbeid mellom Polen og Ukraina og gjøre Polen til deltaker i krigen mot Russland. Nawrocki er ingen innbitt motstander av verken EU eller Ukraina. Han er ganske enkelt en mer fornuftig politiker enn Tusk og vil unngå å trekke landet inn i en tapt krig.

Til syvende og sist er det opp til det polske folket å avgjøre dette, blant annet gjennom aksjoner i gatene. Så får vi se hvilken side som seirer i konflikten.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.globalresearch.ca/tensions-worsening-poland/5944991

Forsidebilde: KI-generert