POSTED IN Krig-fred

Kunnskap vi ikke skal glemme

Ukraina-krigen, landets nazisme-problem

2 kommentarer

Av Th. Olsen

Da pandemi-narrativene for alvor begynte å falle sammen vinteren 2022 gikk vi omtrent sømløst over i en ny krise; krigen i Ukraina. Det er faktisk mange likheter med det som i to år har foregått i forbindelse med Covid-pandemien og det som nå foregår vedrørende Ukraina-krigen. En sømløs overgang fra pandemi til krigen i Ukraina, og noe av den samme «mass formation psychosis» i befolkningen, som blant annet professor i psykologi ved Universitet i Gent, Matias Desmet har snakket mye om.

I pandemien har vi sett en kraftig ensidig kampanje-journalistikk eller rene propaganda-teknikker som har fremmet bestemte narrativer. Mest tydelig gjaldt dette narrativene om de såkalte smittebølgene, som har vært delvis eller helt oppkonstruert, noe blant annet Foreningen Lov og Helse har dokumentert her. Propagandaen og ensidig “journalistikk” var av et voldsomt omfang i omtrentlig det første året av pandemien, mens det i siste del av pandemien delvis og tidvis var en tanke mer nyansert pressedekning. Da den lav-intensive krigen som har pågått i Ukraina siden 2014 ble dramatisk oppskalert ved Russlands invasjon av Ukraina i slutten av februar 2022, vi fikk igjen oppleve et voldsomt nivå av kampanje-journalistikk og propaganda fra norsk og vestlig presse. Det vanligste fenomenet i slik propaganda er å utelate store deler av det som hender (eller bakgrunnen for det som hender) for å skape eller forsterke «det riktige» narrativet.

Dette er ikke et forsøk på å erklære seg som tilhenger av den ene eller andre parten i konflikten, men å få frem sider ved det store bildet i denne konflikten som nå utelates helt fra hovedstrøms-narrativet. Det er ingen tvil om at det ukrainske folk nå opplever en forferdelig situasjon. Situasjonen har trolig også det største farepotensialet i vår levetid, med fare for verdenskrig. Denne faren er mange ganger større hvis folk og politikere nå ikke klarer å holde hodet kaldt (til tross for sympatier og antipatier) og heller ikke klarer å skaffe seg informasjon om alle sider ved konflikten; sider som pressen nå notorisk utelater.
Jeg skal ikke gå inn på det konkrete som nå skjer rent militært i Ukraina i forbindelse krigen, men ta for meg deler av bakteppet for konflikten.

UKRAINAS NAZISME-PROBLEM

Er Ukraina et nazist-regime? Før jeg forsøker å svare på dette skal jeg ta en relativt kortfattet presentasjon av noen sentrale organisasjoner og personer.

Stefan Bandera
Stepan Bandera (1909-1959) er en sentral skikkelige i Ukrainas ultra-nasjonalistiske nazi-problem. Stefan Bandera var en politiker og teolog, og ikke minst ideolog. Han var sterkt anti-semittisk og også anti-kommunistisk. OUN (Organization of Ukrainian Nationalists) ble dannet i 1929 og hadde som parole et etnisk rent Ukraina. Bandera ble leder for OUN i Galicia i 1933. For sin aktivitet blant annet rettet mot Polen og polakker satt han fengslet i mange år, før han ble løslatt i 1939. Ifm Nazi-Tysklands invasjon av USSR i 1941, Operasjon Barbarossa, ble tyske styrker feiret som «frigjørere» da de inntok Vest-Ukraina i sin ferd mot Kiev. OUN og nasjonalister startet en åpen kollaborering med nazi-tyskerne. Omfanget av ukrainske nasjonalisters samarbeid med nazi-tyskerne ble holdt delvis skjult i mange år etter krigen, men samarbeidet omfattet dannelsen av flere ukrainske bataljoner og divisjoner av milits-grupper som samarbeidet med tyskerne, blant annet SS Galicia med angivelig ca 80 000 medlemmer. De nasjonalistiske ukrainske milits-gruppene utførte grove overgrep mot og massakrer av polakker, jøder og russere. OUN splittet seg i to fraksjoner hvor Bandera i 1940 ble leder for den største og mest ekstreme gruppen. Bandera ble i juli 1941 fengslet og internert av Gestapo, på grunnlag av at Bandera hadde vært så freidig å erklære Ukrainas uavhengighet, noe som var på tvers av Nazi-Tysklands ambisjoner. De massakrene som deretter foregikk deltok han dermed ikke i rent fysisk, men hans ideologi i og ledelse av gruppen han var leder for var innflytelsesrik. OUN var for eks. med å drepe opp mot 200 000 jøder i de tysk-okkuperte delene ila. 1941. I perioden 1943-1943 stod også Banderas gruppe bak massakrene av ca 40 000 polakker i Øst-Galicia. Da det begynte å komme tegn på at tyskerne ville tape krigen løsrev OUN seg fra det tyske samarbeidet og begynte å kjempe mot både tyskerne og USSR. OUN fortsatte med terror og geriljakrig helt frem til midten av 1950-tallet. Bandera og andre nasjonalist- eller nazist-ledere fra Ukraina flyktet til Europa mot krigens slutt eller etter krigen hvor de ble holdt skjult ved hjelp av blant annet CIA. Bandera ble drept i 1959 i Tyskland, der han bodde under falsk navn, antakeligvis av KGB.
I 2010 ble Stepan Bandera av daværende president Victor Yutchenko erklært som nasjonalhelt av Ukraina, en beslutning som ble reversert i 2011 av den nye og russisk-vennlige president Victor Yanukovitch. i 2018 tok Radaen (det ukrainske parlamentet) på ny initiativ til å utmerke Bandera til Hero of Ukraina, men så vidt jeg kan se ble ikke dette forslaget vedtatt.
Man kan lese mer om Stepan Bandera blant annet i boken til Grzegorz Rossolinski-Liebe, Stepan Bandera: The Life and Afterlife of a Ukranian Nationalist: Fascism, Genocide and Cult, eller i den lange artikkelen Who Was Stepan Bandera?

Man kan også bite seg merke i at det aldri har blitt tatt en skikkelig oppgjør med eller utført etterforskning av nazi-kollaboratørene i Ukraina, noe vi også kan lese i Wikipedia:
According to The Simon Wiesenthal Center (in January 2011) “Ukraine has, to the best of our knowledge, never conducted a single investigation of a local Nazi war criminal, let alone prosecuted a Holocaust perpetrator.

Svoboda
Forgjengeren til partiet Svoboda ble dannet i 1991 av Oleh Tyahybok og Andriy Parubiy, da under et annet navn. I 2004 fikk det navnet Svoboda og ble fra da av ledet av Oleh Tyahybak. Det er et åpent radikalt nasjonalistisk parti som forfekter tankegods fra Stepan Bandera og offisielt hyller ham. Det kan være problemer med hvilken «merkelapp» som passer partiet best. Noen kaller det høyre-ekstremt og fascistisk, mens andre kaller det nazistisk. Det siste er fordi partiet har/har hatt klare nazistiske elementer bestående av blant annet bruk av nazistiske symboler og flagg, nazi-hilsener samt at enkeltpersoner i partiet kan omtales som rene nazister. Det hevdes at det har blitt utført en slags «opprydding» fra lederen Oleh Tyahybok av de verste nazistiske elementene i partiet, men spørsmålet kan stilles om hvor genuin denne oppryddingen var (se lenger ned for bildet av Tyahnybok der han selv gjør nazi-hilsen).
Partiet satt sammen med partiet Fedrelandsforbundet i den nye regjeringen til Arseniy Yatsenyuk i den første fasen etter 2014-kuppet, også kalt «Euromaidan». Svoboda fikk en rekke ministerposter i den nye regjeringen. Svoboda hadde en maktposisjon i Ukraina før 2014-kuppet, og de spilte en betydelig rolle i selve kuppet. I årene etter 2014-kuppet har deres posisjon blitt svekket, blant annet fordi deres voldsprofil som de profilerte på i årene før samt under Maidan-kuppet ble overskygget av andre med enda sterkere voldsprofil, her omtalt av Open Democracy:
«Svoboda, meanwhile, was too compromised by its perceived proximity to power during and immediately after Maidan. The creation of Svoboda’s own volunteer war units appears to have failed to neutralise the lack of radicalism and militarism in its public image. Its advertised readiness to resort to violence was the key to Svoboda’s electoral success before Maidan, but this was overshadowed by the efforts of the competing entrepreneurs of political violence in the post-Maidan conjuncture, in which the level of and tolerance to violence has escalated. On the other hand, Svoboda keeps holding on to its hegemony in regional power settings in western Ukraine.»

Høyre Sektor (Pravy Sektor)
Høyre Sektor ble dannet som en væpnet milits ut fra en koalisjon av diverse høyre-ekstreme organisasjoner i 2013. De var sentrale i forbindelse med opprøret på Maidan som ledet til kuppet vinteren 2014, og de ble et politisk parti mars 2014. De hadde angivelig ca 10 000 medlemmer/milits den gang, men har i de senere årene minket betydelig, spesielt etter at Dmitro Yarosh forlot koalisjonen. En av gruppene som ble med på å danne Høyre Sektor var Trident, ledet av ovennevnte Yarosh. De omtales både med begrepene høyre-ekstremt, ny-fascistisk og av noen som en ny-nazistisk organisasjon. Høyre Sektor hadde en strategi post-Maidan som omfattet voldelige konfrontasjoner også mot elitene i landet samt de nye myndighetene; omtalt blant annet av nettavisen Steigan.no her og her, Internasjonal Business Time samt BBC – en strategi som mange beskriver som en viktig årsak til at de minket i innflytelse og relevans i årene etter 2014-kuppet.

C14
C14 er i større grad en ren ny-nazistisk organisasjon. Den ledes av Yehvan Karas. De ble dannet i 2010 som en ungdoms-fraksjon under Svoboda. De har senere brutt ut fra Svoboda og er en egen organisasjon De har fått publisitet blant annet ved den temmelig kontroversielle (for å si det forsiktig) avtalen de fikk med Kiev-myndighetene i 2018 som tillot dem å opptre med «by-patruljering» i Kiev.


Dnipro-regimentet
Dnipro-regimentet er basert i byen og oblasten Dnipro og beskrives offisielt som en slags spesial-politi-avdeling underlagt innenriksministeriet i Ukraina. De ble etablert i april 2014 på basis av oppsamling av frivillige, og de skal ha hatt rumenske og georgiske militær-instruktører til opptrening. Oligarken Ihor Kolomoyskiy skal ha brukt flere millioner dollar på denne enheten. Dnipro-regimentet har høyre-ekstreme og ultra-nasjonalistiske elementer. Dnipro-regimentet har vært aktiv i krigen mot pro-russiske separatister i øst og stått bak en rekke hendelser som beskrives som krigsforbrytelser.

Aidar Bataljonen
Aidar Bataljonen ble opprettet i mai 2014. Den ble som Dnipro-regimentet dannet av frivillige, og underlagt forsvarsministeriet. Noen hevder Aidar Bataljonen består av 400 medlemmer, andre hevder at den har langt flere. Nå etter den russiske invasjonen hevdes det at de kriger med flere tusen, men dette er ikke tilstrekkelig bekreftet. De beskrives som «an assault battalion of the Ukrainian Ground Forces», og har vært sentrale i krigen mot pro-russiske separatister i Øst-Ukraina.
De skal ha hatt sin hovedbase i Starobelsk, i de Kiev-kontrollerte områdene i Luhansk Oblast.

Azov Bataljonen
Den beryktede Azov Bataljonen var i utgangspunktet en paramilitær høyre-ekstrem gruppe av ukrainske nasjonalister, med forbindelser til det ny-nazist-infiserte partiet Sosial-Nasjonalistiske Samling (Social National Assembly). Innenriksminister Arsen Avakov annonserte i april 2014 at det skulle dannes såkalte «frivillig-bataljoner» underlagt de regionale departementene under innenriksministeriene. I midten av mai ble en slik gruppe dannet, underlagt det regionale departementet i Donetsk. Den opprinnelige basen av medlemmer var en blanding av fotball-hooligans, kriminelle, høyre-ekstreme elementer fra Høyre Sektor og Patriot of Ukraine, OUN-aktivister, nazister fra Misantrophic Division, medlemmer fra den Nasjonal-Sosialistisk Samling. Etter hvert ble flere og flere fremmedkrigere fra blant annet Sverige, Italia, Frankrike, Hviterussland, Canada og Slovenia viktige elementer av Azov Bataljonen, hvor de fleste delte de ny-nazistiske tankene. I mai 2014 vervet de 70 første seg i Mariupol, og frivillig-bataljonen fikk etter hvert navnet Azov Regiment (jeg kaller den i denne artikkelen Azov Bataljonen) da de ble innlemmet i Nasjonalgarden. Frem til sommeren 2014 var Azov Bataljonen lokalisert i havnebyen Berdyansk, før den igjen fikk sin hovedbase i Mariupol.

Azov-bataljonens hovedskikkelge er Andriy Biletsky som av mange betegnes som en tilnærmet ren nazist. Biletskiy har for eks. kommet med uttalelsen:
“The historic mission of our nation in this critical moment is to lead the White Races of the world in a final crusade for their survival.”

Andre sentrale personer i opprettelsen av Azov Bataljonen var den ovennevnte Arsen Avakov, i tillegg til Oleh Liashko, Ihor Mosiychyk fra Sosial-Nasjonalistisk Samling og Dmytro Korchynsky fra UNA-UNSO. Volodomyr Shpara ble den første kommandanten, før Biletsky tok over. Oligarkene Ihor Kolomoyskyi og Sergiy Taruta sørget for finans og utstyr.

Azov-bataljonen er en uomtvistelig ekstrem og nazisist organisasjon, noe også Wikipedia skriver rett ut.
De bruker Wolfsangel-symbolet. Denne runen har historie tilbake lenge før nazistene begynte å bruke den, men den er mest kjent for at blant annet SS-avdelinger, Wehrmacht og Nazi-partiet i Tyskland tok den i bruk før og under Andre Verdenskrig. Azov bruker også SS-symbolet «Black Sun». Azov hovedkvarteret på Maidan Square i Kiev er eid av forsvarsministeriet.

Azov-flagg med Wolfsangel-runen fremst. Bak ser vi Azov-flagg med Black Sun-symbolet.
Som Norge har Azov også sine “speider-leire”, dog litt annet preg.

Det strides om hvor høy andel av nazistiske elementer det er i Azov Bataljonen. USA Today har blant annet skrevet om denne uenigheten, som også fremtrer internt i Azov Bataljonen:
«A drill sergeant who would identify himself only as Alex wore a patch depicting Thor’s Hammer, an ancient Norse symbol appropriated by neo-Nazis, according to the Anti-Defamation League.”
“In an interview with USA TODAY, he admitted he is a Nazi and said with a laugh that no more than half his comrades are fellow Nazis. He said he supports strong leadership for Ukraine, like Germany during World War II, but opposes the Nazis’ genocide against Jews. Minorities should be tolerated as long as they are peaceful and don’t demand special privileges, he said, and the property of wealthy oligarchs should be taken away and nationalized.»

En offisielle talspersoner for Azov går ikke med på at nazi-problemet i Azov er så stort og hevder:
«Andriy Diachenko, a spokesman for the Azov Brigade, said only 10% to 20% of the group’s members are Nazis. “I know Alex is a Nazi, but it’s his personal ideology. It has nothing to do with the official ideology of the Azov,” Diachenko said. “He’s a good drill sergeant and a good instructor for tactics and weapons skills.”

Azov Bataljonen kan utvides til begrepet «Azov-bevegelsen» fordi de har blitt et nettverk av mer sivile undergrupper eller affilierte, som Azov Civil Corps, National Corps og National Militia. Noe av årsaken til dette er Azov-ledelsens politiske ambisjoner og strategi. Dette vil bli behandlet nærmere i påfølgende artikler.


Her er link til del 2 av artikkelserien på 3 deler: https://derimot.no/kunnskap-vi-ikke-skal-glemme-del-2-ukraina-og-landets-nazisme-problem/

Her er link til del 3 av artikkelserien på 3 deler: https://derimot.no/kunnskap-vi-ikke-skal-glemme-del-3-ukraina-og-dets-nazismepavirkning-i-samfunnet/



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 846 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Svar
  • Det er ashkenazier som ønsker å ta tilbake gamle Khazaria som står bak «nazistene» i Ukraina. De mener å ta tilbake gamle Khazaria er en bedre ide enn zionisme, som går ut på at ikke-semittiske ashkenazier stjeler Palestina fra de semittiske palestinerne. «Nazistene» i Ukraina er deres leiesoldater og ukrainske idioter som ikke skjønner hvem de ofrer livet og Ukraina for, og som ikke vet hvem som utryddet millioner av kristne ukrainere i Holodomor. Det var IKKE russere som sto bak. Millioner av russere ble også utryddet samtidige med ukrainere.

    Ashkenaziene som står bak krigen i Ukraina – Zelensky er også ashkenazi – ønsker ikke selv å vedkjenne seg forbrytelsene de har begått siden 2014. Uansett det endelige utfall, så blir resultatet katastrofalt for Ukraina og ukrainerne. Ansvaret for det ønsker ashkenaziene da å skyve over på «nazistene» (dvs. patriotiske, fordummede ukrainere) som i stor grad vil bli desimert i krigen. Så er planen at askhenaziene når krigen er slutt kan rykke inn i de gamle khazarske områdene – som da i stor grad da vil være tømt for ukrainere.

    Ecumenical Alliance Seeks to Declare Kiev as “New Jerusalem”
    https://www.trunews.com/stream/ecumenical-alliance-seeks-to-declare-kiev-as-new-jerusalem
    Zelensky sier Ukraina etter krigen vil være mer som et «Stor-Israel» enn som et europeisk land…

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Med andre briller.

Kortnyheter fra verden som ikke kommer i våre store medier.

Previous Post

Rødt

Nato er det beste nå.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.