POSTED IN Krig-fred

Kronikk om fred – blant annet

Hvilke næringer burde Norge satse mer på?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Bjørn Eidsvig

Norge var en gang sett på som en fredsnasjon. Noen så opp til oss og i noen tilfelle opptrådde vi som fredsmeglere. Vi hadde ikke stor erfaring på området, men oppnådde likevel noen begrensede resultater.

Blant andre jobbet Johan Galtung iherdig for saken, og vi var mange som håpte på store resultater da han bl.a. fikk opprettet fredsforskningsinstituttet. I dag ser det ut til at de har mistet målene av syne.

Der er veldig mye viktig arbeid å gjøre for å dempe konfliktene mellom nasjonene. Vi må få lederne til å sette seg rolig ned for å finne de best mulige løsningene sammen i stedet for å sloss og lage krig. Der er veldig mye å gjøre, ikke bare for å megle for å bytte krig med fornuftig planløsning og samarbeid, men også for å kunne ta tak i problemene på et langt tidligere stadium, og aller helst jobbe for gode løsninger så problemene ikke oppstår i det hele tatt.

De årene jeg selv har jobbet med utvikling i utviklingsland har overbevist meg om at arbeid på alle plan kan bety mye for å hindre at misnøye og konflikter oppstår, konflikter som ellers kan utvikle seg til hat, fiendskap og internasjonale konflikter.

I 1961 fikk John F. Kennedy oss til å starte med Fredskorps. Siden den gang har bl.a. NORAD drevet med slik virksomhet i flere utviklingsland. De har jobbet på grasrota for å bedre folks helse, utkomme og samarbeidsånd. Det har utvilsomt også vært med å bedre klimaet mellom folk og nasjoner. Det må jobbes på alle plan!

Starten på Fredskorpset

Ikke bare forsoningsarbeid mellom de nasjonale lederne, men også utviklingshjelp og konfliktløsning på alle plan er utvilsomt verdens viktigste yrke, og mange av de største konfliktene i verden kunne vært løst om vi hadde fortsatt langs den linjen. (Det inkluderer nok både Ukraina-krigen og 2. Verdenskrig!) Vi kunne ha vært med på å skape fred i verden og blitt den nasjonen alle så opp til.

I dag har vi mistet mulighetene helt av syne, og vi har i stedet utviklet mistro, hat og frykt mellom nasjonene. Dette har igjen ført til aggresjon, militær oppbygging, krig og elendighet! Vi har nå til og med blåst ekstra liv i bålet ved å sende våpen og hisset til mer krig i konflikten mellom Ukraina og Russland!

Tenk om vi kunne forstå at skal vi skape fred og trygghet i verden bør vi heller gjøre en innsats overfor flest mulig for å yte hjelp når det trengs, mane til samarbeid og forståelse. Tenk om vi heller ville satse på den linjen på alle plan, og erfare at krigsberedskapen faktisk utvikler mistro, frykt og hat, noe som igjen er den største trussel mot vår eksistens! Her er det et enormt behov for forståelse, innsats og arbeid fra oss alle. Dette kan bli det største og viktigste yrke i samfunnet vårt! Vi er heldige som er i en bedre posisjon til det enn de fleste! Vil du også engasjere deg?


Jeg inviterer dere til å lese, og gjerne også å gi ditt besyv med i. Samt å dele med andre, viktige tanker og informasjon som du finner i min blogg: www.redde-verden.com . Følg med fremover, jeg regner med at der kommer mye interessant og viktig etter hvert!



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 789 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Norge KUNNE opprettholdt helgenglorien som fredsnasjon. Særlig som medlem av FNs sikkerhetsråd KUNNE Norge arbeide «for å løse og forebygge konflikter», noe landet IKKE gjør i Ukraina, snarere tvert imot hisses det aggressivt til mer krig, det sendes mer våpen som angivelig skal skape fred, og det sprenges gassrør i samarbeid med verdensbøllen, USA. og «putinist» er den som vil ha dialog og fredsforhandlinger.

    Svar
  • Northern Light.
    25 mars 2023 15:50

    Oxfam: Noen få selskaper som eier det globale matforsyning-systemet blir rikere og rikere, mens mange hundre millioner sulter.

    Av Colin Todhunter.
    I april 2022 publiserte Oxfam en skremmende rapport om at en kvart milliard mennesker havnet i ekstrem fattigdom bare i 2022.

    I sin januar 2021-rapport ‘The Inequality Virus’ viste den også at formuen til verdens milliardærer økte med 3,9 billioner dollar mellom 18 mars og 31 desember 2020. Den totale formuen deres var da på 11,95 billioner dollar, en økning på 50 prosent på bare 9,5 måneder.

    I følge Oxfams analyse krevde 13 av de 15 IMF-låneprogrammene som ble forhandlet frem i løpet av det andre året av covid, nye innstramninger som skatter på mat og drivstoff eller utgiftskutt som setter viktige offentlige tjenester i fare. Oxfam og Development Finance International (DFI) avslørte også at 43 av 55 medlemsland i Den afrikanske union, står overfor kutt i offentlige utgifter på totalt 183 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.

    Verdens fattigste land måtte betale 43 milliarder dollar i nedbetaling på gjeld i 2022, som ellers kunne dekke kostnadene for matimporten deres. Regjeringer over hele verden er nå i stor grad under kontroll av internasjonale kreditorer, etter at covid-politikken resulterte i en bevisst frembrakt global gjeldskrise på flere billioner dollar.

    I mellomtiden rapporterer olje- og gassgiganter om rekordstor fortjeneste. Det gjelder også verdens største agrobusiness-selskaper. De har tjent mer siden 2020 enn beløpet som FN anslår kan dekke de grunnleggende behovene til verdens mest sårbare. En rapport fra februar 2023 av Greenpeace International – Food Injustice 2020-2022 – avslører et voldsom jag etter profitt i en tid da krig og nedstengninger har bidratt til en usikker matforsyning over hele verden.

    20 selskaper innen korn-, gjødsel-, kjøtt- og meierisektorene, ga 53,5 milliarder dollar til aksjonærene i regnskapsårene 2020 og 2021. Samtidig anslår FN at 51,5 milliarder dollar vil være nok til å gi mat, husly og livreddende støtte til verdens 230 millioner mest sårbare mennesker.
    Davi Martins, forkjemper i Greenpeace International, sier at vi er vitne til en enorm overføring av rikdom til noen få rike familier som eier det globale matsystemet. Dette i en tid hvor flertallet av verdens befolkning sliter med å få endene til å møtes.

    Martins sier: «Disse 20 selskapene kan bokstavelig talt redde verdens 230 millioner mest sårbare mennesker, og enda ha milliarder av profitt. Å betale mer til aksjonærer i noen få matvareselskaper er rett og slett opprørende og umoralsk». Rapporten dekker perioden 2020-2022 da covid-politikken var i kraft og krigen i Ukraina hadde begynt, og så på fortjenesten til 20 av de største agrobusiness-selskapene og hvor mange mennesker som har blitt påvirket av matmangel og den ekstreme økningen i matvarepriser over hele kloden.

    Disse «profitørene på sult» utnyttet krisene for å oppnå groteske overskudd. De kastet millioner ut i sult mens de strammer grepet om det globale matsystemet. Et av de nevnte firmaene Cargill, eies av 14 milliardærer. Sammen med Archer-Daniels Midland, Bunge og Dreyfus kontrollerer Cargill mer enn 70 % av verdens kornhandel. Ingen av disse selskapene er forpliktet til å oppgi hva de vet om globale matreserver, inkludert deres egne kornlagre. Oversikten fra Greenpeace International-rapporten viser de 20 selskapene i studien.

    Greenpeace fant at mangel på åpenhet rundt hvor mye korn som egentlig er lagret etter Russlands invasjon av Ukraina, er en nøkkelfaktor som øker spekuleringen i matmarkeder og høye priser. Bortsett fra å manipulere markeder og priser, forsterker også disse selskapene også usikkerheten om matforsyningen, ved å presse småbønder og lokale produsenter ut av systemet. Småbrukere gir faktisk mat til det meste av verden, i motsetning til industrielle landbruksselskaper som globale agrobusiness-selskaper eier.

    Globale agrobusiness-selskaper blir aldri lei av å fortelle politikerne at det de gjør er avgjørende for å brødfø verden og sikre matsikkerhet. Men det motsatte er sant. De skaper eller bidrar til sult, sykdom og underernæring, fortrenger bygdesamfunn, ødelegger småbruk, plasserer bønder på frø- og kjemiske «tredemøller», og ødelegger og forurenser økosystemer.

    For å stoppe dette er det nødvendig med et desentralisert matforsyningsystem basert på korte forsyningskjeder. Dette vil være basert på prinsippene om lokale matprodusenter og styrking av småbruket. Hva dette betyr er suverene matsamfunn der lokalbefolkningen tar eierskap til frø, land og vann og styrer hva og hvordan det produseres.

    Fra Global Research, publisert 25 mars 2023.
    Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker og oversikter i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Bellies of the Rich Swell Further on the Back of Hunger.

    Svar
    • N.L.:
      «Verdens fattigste land måtte betale 43 milliarder dollar i nedbetaling på gjeld i 2022, som ellers kunne dekke kostnadene for matimporten deres. »

      Ja, verdensbanken tilbød/ narret jo nasjon etter nasjon til å ta opp nye lån under denne ‘pandemien’. Hvorfor, det var vel, konstruert/skremt til både lav aktivitet og forbruk i hele denne perioden?
      Skjønt noe av lånene ble nok benyttet for å betale ned på gamle lån. Altså ‘kreditkortgjeld’-kultur.
      Så kunne lånene, som stort sett tatt opp i verdensvalutaen dollar , få økte renter. – som ble begrunnet med en konstruert (også i Norge) ‘inflasjon’.
      Renter – som for en stor del gikk til FED og til å betale ned på amerikansk underskudd grunnet deres kriger w.w.

      Disse folka som styrer verdensvalutaen ( enn så lenge…) kan dette penge- spillet.

      ‘Når disse fattige landene ikke kan betale ut lånene, gir de «sjenerøse» internasjonale bankene rett og slett nye lån med høyere rente for å betale de gamle, og dermed bli ytterligere gjelds-fast. Som Rothschild sa: «La meg utstede og kontrollere nasjonens penger, og jeg bryr meg ikke hvem som skriver lovene.» I nyere tid sa Richard McKenna, tidligere president i Midlands Bank of England, «De som lager og utsteder penger og kreditt styr regjeringens politikk og hold i hendene folks skjebne. » ‘
      ericdubay.wordpress.com/2018/07/05/the-federal-reserve/

      ‘Bakteppet for forslaget er at høye renter i USA og en sterk dollar har skapt utfordringer problemer i fremvoksende økonomier, blant annet ved å gjøre gjelden deres dyrere. Mange land og selskaper har tatt opp gjeld i dollar, og sliter når den styrkes. ‘
      e24.no/makro-og-politikk/renter/vil-utfordre-dollarens-dominans-med-ny-valuta-det-vil-ikke-bli-lett/24683730

      ‘Alt som disse statene tjener på bomull, peanøtter, osv, brukes umiddelbart som rentebetalinger til bankene i New York, London, Frankfurt og Zürich. Denne gjelden er som et kvelertak rundt halsen på disse statene.’
      midtifleisen.wordpress.com/2017/09/16/vi-lever-i-et-diktatur-under-oligarkiene-til-den-globaliserte-finanskapitalen/

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Nå bombes USA-baser i Syria.

Tiden for USA som Midt-Østens hegemon går mot slutten.

Previous Post

Machiavelli: I høyere politikk er ord masker.

Hvem skjuler seg bak masken?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.