POSTED IN Media

Kritiske verktøy eller propagandamaskiner?

Medienes ansvar for krigene

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det kan ikke bli krig uten at en har befolkningen bak seg. Det er medienes oppgave. Med kritiske medier er ikke det lett, men med våre dagers medier går det som fot i hose. De fungerer i dag som propagandamaskiner for krigskreftene.

Vi ser det gang på gang. Avsløringene om at det ikke var Syria som stod bak gassangrepet i april 2019 og som utløste et voldsomt NATO-rakettangrep mot landet er ikke nevnt i de store mediene. Men forut for angrepet gikk de for fullt for å rettferdiggjøre angrepet.

Det er et godt eksempel av mange på hvilken rolle de har.

Knut Lindtner

Medienes ansvar for krigene

Krig og propaganda.

Av Ron Forthofer.

USA har vært i krig i mesteparten av sin historie. Noen kriger var åpenlyse erobringskriger, for eksempel indianerkrigene (det tilnærmede folkemordet på de innfødte amerikanerne) og de meksikansk-amerikanske krigene. Uansett hvilken grunn USA har hatt for sine militære aksjoner, har de alltid blitt solgt til innbyggerne som forsvarskriger, og slik holder de fortsatt på.

Indianerkrigene i Nord-Amerika er fremstilt som en heroisk innsats mot bestialske ville. I virkeligheten var det et av historiens største folkemord hvor antallet mennesker og teknologien til europeerne, avgjorde utfallet.

Noen innenfor i systemet har snakket mer åpent om grunnene til krigene. For eksempel uttalte generalmajor Smedley Butler i USMC ( United States Marine Corps) i 1933 , en som hadde tjent i 33 år og var en av de høyest dekorerte i marinen:

«Krig er bare svindel. Svindel er det som beskriver det best, tror jeg, noe som ikke er hva det ser ut som for folk flest. Bare en liten insider-gruppe vet hva det handler om. Krigene blir utført til fordel for noen svært få på bekostning av massene.

I løpet av min periode har jeg brukt mesteparten av tiden til å være en førsteklasses muskelmann for Big Business, for Wall Street og for bankfolkene. Kort sagt, jeg var en svindler, en gangster for kapitalismen».

Smedley Butler tok i en tale et oppgjør med sin fortid som generalmajor i US-marine corps. Han mente at han kunne lære de lokale gangsterne i USAs storbyer litt av hvert. I motsetning til gangster-bossene som hadde sine by-distrikter hvor de kjempet om kontrollen, hadde han kjempet på kontinenter for USAs kontroll.

En annen ledende figur i USAs krigsmaskin, general Douglas MacArthur, talte i 1957 på Sperry Rand Corporations årlige møte:

«Våre svulmende budsjetter har konstant blitt uriktig framstilt for offentligheten. Vår regjering har holdt oss i konstant frykt – holdt oss i en vedvarende panikk av patriotisk begeistring – med et rop om en alvorlig nasjonal nødssituasjon. Alltid har det vært noe forferdelig ondt her hjemme eller en eller annen skremmende fremmed makt som var i ferd med å sluke oss hvis vi ikke blindt samlet oss bak dem ved å skaffe de uhyrlige midlene de forlanger. Allikevel, når jeg ser meg tilbake, kan det se ut som om disse katastrofene aldri har funnet sted, de ser helt uvirkelige ut».

Skammelig nok har USAs mainstream medier spilt en nøkkelrolle i å fronte etablissementets historier når det gjelder å skape fiender og pushe på for å bruke militærmakt isteden for diplomati. For eksempel spredte de mest innflytelsesrike mediene, uten å stille spørsmål, de falske påstandene om masseødeleggelsesvåpen før det ulovlige og uautoriserte USA-ledete angrepet på Irak i 2003. Denne groteske krigsforbrytelsen fra USA drepte hundretusener av irakere, og førte til utrolige lidelser og ødeleggelser som vi fortsatt ser i dag. I tillegg hadde denne krigen en viktig rolle i å skape det kaos vi finner i Midt-Østen i dag, og la grobunn for IS og andre terrorist-grupper.

Irak-krigen var basert på en løgn og mediene klarte ikke å stille noen kritiske spørsmål. Heller ikke i Norge. Nå skal ikke løgnen snakkes om mer og krigen forties.

I ti år nå har innflytelsesrike medier bygget opp en frykt for og en fiendtlighet mot Russland og deres president Vladimir Putin. Mediene sprer for eksempel autoritetenes historie om at NATOs oppbygging av våpen og styrker langs Russlands grenser er en reaksjon på russisk aggresjon. I sin dekning nedtoner de USAs brudd på løftet om ikke å utvide NATO «en centimeter» mot øst dersom Sovjet-Unionen ville gå med på en gjenforening av Tyskland. Dessverre brøt Clinton, Bush og Obamas administrasjoner det løftet. Kanskje mediene ikke tror at NATOs utvidelse mot den russiske grensen kan ses som en provokasjon mot Russland.

Men en nøkkelperson så tingene svært annerledes. I 1996 advarte George Kennan, arkitekten bak avgrensningspolitikken mot Sovjet-Unionen om at NATOs ekspansjon inn i tidligere Sovjet-områder ville være en «strategisk bommert av potensielt store proporsjoner». I 1998 fortalte Thomas Friedman om Kennans reaksjoner til senatet i USA da de skulle ratifisere NATOs utvidelse mot øst. Kennan hadde sagt:

«Jeg tror dette er begynnelsen på en ny kald krig. Jeg tror at Russland gradvis vil reagere ganske negativt og at det vil påvirke deres politikk. Jeg tror det er en tragisk bommert. Det var slett ingen grunn til dette i det hele tatt. Ingen har truet noen andre».

George Frost Kennan var en amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker best kjent som «containment-politikkens far» og som en nøkkelperson under fremveksten av den kalde krigen. (Wikipedia)

Mainstream medier i USA har også nedtonet den betydningen USAs støtte hadde i det ukrainske kuppet i 2014. Det var en kjempeprovokasjon som fikk Russland til å reagere, slik Kennan hadde spådd. Til og med George Friedman, administrerende direktør i Stratford – et USA-firma som driver med å analysere etterretning – snakket om dette kuppet. Han mente media hyllet dette som en revolusjon. «I virkeligheten var det det mest åpenlyse kuppet i historien», sa han.

Mediene fortsetter kampanjen mot Russland ved stadig å komme med den ubekreftede påstanden om at den russiske regjeringen hacket Democratic National Commitee (DNC) sine e-poster og på en eller annen måte ga dem videre til Wikileaks. Denne problematiske anklagen styrket oppfattningen av Russland som en fiende, og gjorde ideen om krig enda mer spiselig.

Skuffende nok overser USAs innflytelsesrike medier en sterk utfordring til denne påstanden fra tidligere etterretningsansatte (Veteran Intelligence Professionals for Sanity), som har et godt rykte for å vurdere bevis. I tillegg til bekymringen over disse påstandene er viktig å huske at CIAs politiske ledelse har et stort troverdighetsproblem.

E-postene som ble lekket avslørte svindel i ledelse til det Demokratiske partiet for å sikre Clinton valget fremfor Bernie Sanders. For å unngå at søkelyset skulle rettes mot svindelen til fordel for Clinton, rettet mediene det mot de som angivelig hadde bidratt til avsløringen. Dette er tyven som skriker: «Stopp tyven» for å rette oppmerksomheten vekk fra seg selv.

Videre nekter Julian Assange for at Wikileaks skal ha mottatt e-poster fra den russiske regjeringen. Når en samler alt dette sammen, og mangel på bevis blir offentliggjort, burde ansvarlige medier ha etterforsket anklagene før de, helt unødvendig, høynet spenningen mellom to atommakter.

Nøyaktighet i rapporteringen er spesielt viktig nå, siden russiske og USA/NATO-styrker opererer nær hverandre langs den russiske grensen og i Syria. Enhver liten feilberegning kan utløse en atomkonflikt med uforutsigbare og forferdelige konsekvenser for livet på jorden. For eksempel viser studier fra vel-informerte forskere at det har blitt klart demonstrert at det ikke er noen vinner i en atomkonflikt.

En kjernefysisk krig har bare tapere. En av følgene er en kjernefysisk vinter.

Derfor bør mainstream medier i USA for lengst ha vist til sitt ansvar overfor publikum, og nøye undersøke fakta, i stedet for ganske enkelt være et skammelig propagandaverktøy for USAs politiske og militære autoriteter.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Bilder/tekst: Knut Lindtner

Denne artikkelen er hentet fra derimot.no sine rikholdige arkiver

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Oliver Langeland
    7 september 2017 13:03

    Kritiske verktøy eller propagandamaskiner? Selvfølgelig propagandamaskiner og blir litt som den infantile setningen om høna eller egget, selvfølgelig kom høna først. Vi har aldri hatt kritiske medier og legger bare ved noen kjente sitater:

    Early in life I had noticed that no event is ever correctly reported in a newspaper. -George Orwell

    A newspaper is a device for making the ignorant more ignorant and the crazy crazier. -H. L. Mencken

    “If you don’t read the newspaper, you’re uninformed. If you read the newspaper, you’re mis-informed. -Mark Twain

    Folket er blitt så lurt til de grader at det er umulig å løse problemstillingene og vi lever i et slags matrix hvor løgner, indoktringeringer og historieforfalskninger ligger lag på lag som i en løk. Det blir for mye å skrive om hvis man skulle skrive om den totale omskrivingen av virkeligheten og forståelsen av den så forholder meg bare til hva som står i artikkelen.

    Selve artikkelen er grei på noen måter, men blir helt feil allikevel. For det første så legges skylden på stater eller unioner og da blir alt feil, men det er litt av poenget slik at de jødiske/zionistiske bakmenn slipper unna og dem styrer ikke bare USA, men også Russland, sentralbanker, BIS mm. Det hele er et spill (svindel), akkurat som det første sitatet til generalmajor Smedley Butler i denne artikkelen. Julian Assange og Wikileaks styres av de samme kreftene og det handler om kampen mot ditt sinn hvor alle de store brikkene er kontrollert. Det vil ikke komme noen atomkrig, men det kommer flere kriger, samt intern uro da det er en del av planen. De holder på med å dekonstruere verden slik vi kjenner den, men det har noen av disse familiene holdt på med siden 1600-tallet.

    Mine beste tips til dere er bare å akseptere så fort som mulig at nasjonen Norge vil forsvinne. Nasjoner skal ikke klare å overleve og for at folket ikke skal tenke nasjonalistisk så må nasjoner feile grovt. Da er det viktig å innføre multikultur, fiat-penger, fractional reserve banking i en gjeldsbasert økonomi mm hvor gjelden kan bare øke inntil det «smeller». Økonomien vil implodere, akkurat som dem klarte på 30-tallet. Det er mye annet som er likt med denne tiden. Forfallet av moral http://www.dailymail.co.uk/news/article-2847643/Berlin-liberal-hotbed-homosexuality-mecca-cross-dressers-transsexuals-male-female-surgery-performed-Nazis-came-power-new-book-reveals.html Polariseringen av samfunn og individer, hvor bror skal slåss mot bror, grupper mot grupper. Da kan man f.eks få 2 kontrollerte mennesker som Hillary og Donald som kandidater til presidentskapet i USA hvor den ene er verre enn den andre. Det skal bli morsomt å følge med det neste sirkuset som er kalt valg i USA når massene begynner å forstå at Donald er kun en PSYOP hvor forfallet av USA kun vil forsette og «business as usual». Dere er vitne til vannet sirkler nedover i sluken og når krybben er tom, bites hestene.

    Svar
  • Marcus Jacobsen
    7 september 2017 21:41

    Krig og propaganda er standard. Og når penger trykkingen er over så sliter mange land men også en elite som idag styr land gjennom det monetære systemet og makten over media.

    Korrupsjon igjen:) En kul sammenliknelse forresten…
    American Empire VS Roman Empire : monetary history repeats itself
    https://youtu.be/ThgsKuv4Ej0

    Svar
    • Johannes E. Åtta Førtifira
      28 mars 2024 1:50

      Her får du informasjon om hvordan de vestlige, zionistkontrollerte massemediene, INKLUDERT NRK IKKE MINST, bevisst manipulerer nyhetbildet om zionistenes folkemord og massakre i Gaza og ellers i det okkuperte Palestina, og dermed har gjort seg medskyldige i krigsforbrytelsene og folkemordet:

      thetruthseeker.co.uk/?p=284331
      How the Western Media Helped Build the Case for Genocide in Gaza

      Utelatelser og «side-tracking» (avledning) er to av de vanligste manipulasjonsteknikkene «løgnmediene» benytter seg av.

      Svar
  • Northern Light.
    6 februar 2018 16:11

    Skal en styre verden, må en kunne styre to ting, kapitalen og ordet, med andre ord, hvem eier alle bankene og finansinstitusjonene, og hvem eier presse og media? Første-nevnte eier siste-nevnte, det er bare å nøste opp i eierstrukturene, så ser en at bankene er de største aksjonærene, som i alle større selskaper. Den amerikanske krigsmaskinen er jernneven til den Wall Street baserte globale finanskapitalen, og krigsmaskinens fremferd må maskeres som forsvarsinnsats for befolkningen, det er medias oppgave.

    For å rettferdiggjøre at omtrent 1/4 av det amerikanske statsbudsjettet går til rustningsindustrien, mens truende militært nærvær og krigene egentlig er for å sikre den globale storkapitalens interesser i å tilrane seg andre nasjoners naturressurser og markeder. Det er deres presse og media som har oppgaven med å fremstille deres plyndring og ødeleggelse av nasjoner som forsvarshandlinger.

    Det militære industrielle komplekset forstås som interessefellesskapet mellom forsvaret, rustningsindustrien, næringslivet, kongressen, regjeringen, dypstaten, og deler av presse og media. Vestlig presse og media blir da ikke annet en et propagandaapparat som driver klippe og lime journalistikk. «Nyhetene» kommer fra Det Hvite Hus, pentagon eller CIA til nyhetsbyråene Reuters, AP, APF og DPA, og spres herfra til alle lands presse og media.

    Som gjenforteller ved å bruke egen ord, slik at det for leseren ser ut som det er avisens egen journalister som har vært til stede under hendelsen. Men det kommer ofte fra samme kilde. Ofrene for den globale finanskapitalen, leserne, forstår ikke at de deres ofre.

    For eksempel mange tror fremdeles at 2008 finanskrisen er «bare noe som skjer» i en komplisert økonomi. Men i virkeligheten var det verdens største bankran, utpønsket og gjennomført av et lite folk som er tribal, fra bankierene, senatoren som foresto høringene og statsadvokaten som henla sakene mot de fleste, og de fleste redaktørene og journalistene som dekket og til nobelprisvinneren i økonomi som analyserte finanskrisen.

    Media ble da skyldige i å dekke aktørene i ranet, og fremstille det som noe som kan skje i en overopphetet økonomi, mens de skyldige dro avgårde med mange hundre milliarder dollar, betalt av skattebetalerne i bail outs. Presse og media blir da delaktige og medskyldige i den kriminelle konspirasjon som den globale finanskapitalen bedriver for å få sitt verdensherredømme New World Order.

    Svar
    • Ranet ifm og i kjølvannet av «krisen i 2008 har sikkert dreid seg om flere tusen milliarder dollar. Bare «bailout-pakken» som ble vedtatt kort tid etter børsfallet høsten 2008 var på mer enn 700 mrd dollar. Dessuten tusener av milliarder dollar og tilsvarende i pund og euro, i nesten rentefrie lån til de rikeste for at de skal kunne «kjøpe opp verden», sette igang ytterligere utplyndring både ved overtagelse av selskaper, ytterligere og fullstendig ødeleggelse av naturen, produksjon og salg av våpen og nye kriger osv, dvs fortsette plyndringen i bare enda større skala.

      Svar
    • Ola Henriksen
      14 oktober 2018 23:08

      «Skal en styre verden, må en kunne styre to ting, kapitalen og ordet, med andre ord, hvem eier alle bankene og finansinstitusjonene, og hvem eier presse og media?»

      / Seerne er ofte uvitende om at mange filmer og TV-serier mottar direkte støtte fra Pentagon og andre myndigheter – FBI, CIA, etc. /
      https://midtifleisen.wordpress.com/2018/10/12/hollywood-propaganda-vi-er-de-gode/

      / I Hollywood blir verdenssynet som ønskes av de som dominerer, oversatt til en attraktiv audiovisuell form, beregnet for et bredt publikum. Her presenteres generelt enkle og trøstende budskap, eller fatalistiske («ting er som de er, og de kan ikke være på noen annen måte»). /

      https://midtifleisen.wordpress.com/2018/10/13/hollywood-propaganda-del-2-vi-lager-historien/

      /Men, som med ting som sies i media, er det nødvendig å ta hensyn til effektene av innprenting og repetisjon. Og også rammen: måten man beskriver og framstiller andre, marginaliserer dem ved stadige gjentagelser; måten å framstille historien på; hvordan man formulerer store problemer – og kveler andre. /
      https://midtifleisen.wordpress.com/2018/10/14/hollywood-propaganda-del-3-noen-innvendinger-oppsummering/

      Svar
  • Ola Henriksen
    3 juli 2019 13:04

    Mediea i Norge holder kjeft om Norges bombing.
    Men hvorfor holder folk seg i ro? Hvorfor så stort opprør/indignasjon og ønske om straff når en norsk gærning drepte 100 ungdommer på Utøya.
    Men når Stoltenberg/Ap beordret våre forsvar- (!) soldater til å drepe flere ganger så mange ungdommer i Libya, så godtar vi dette og sover videre?
    Ønsker den norske befolkningen slike politikere?

    Gadaffi holdt altså grensene stengt for flyktninger som nå holder på å ødelegge Europa. Og holdt forskjellige klaner nede, som nå kriger om makten i Libya.
    Så ble Libya bombet av USA/Israel/Stoltenberg, pga. olje, gull hentet hjem til Libya, og fordi Gadaffi ville lage en ny valuta for det afrikanske kontinentet, uten styring fra FED.
    Hvor mange er drept i dette Stoltenberg-raidet? Hvor er gullet? Hvem har blitt straffet for dette?

    / Krigsherrar har sidan diktatoren Moammar Gaddafi vart styrta i 2011, kjempa om makta i det oljerike landet. /
    https://www.nrk.no/urix/mange-flyktningar-og-migrantar-drepne-i-luftangrep-i-libya-1.14612912

    Svar
  • Det har berre nett starta. Miljøfascistane ber alle ofre alt av monetære middel, før ein i forleginga av dette kjem til det ultimate offer som norske ungdomar må gje. For ei uhyrleg reise vi har framfor oss…

    https://www.dn.no/politikk/rasmus-hansson/krigen-i-ukraina/oljefondet/-norske-ungdommer-kan-vare-de-neste-til-a-matte-ofre-livet/2-1-1616745

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tidligere senior Boeing-ansatt advarer:

«Boeing Max-fly er dødsfeller»

Forrige innlegg

Pensjonert polsk general:

De ukrainske tapene kan telles i millioner.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.