Jeg kan ikke si annet enn at jeg koste meg da jeg så denne meldingen som signaliserer det som i åresvis har ligget i kortene. F-35-prosjektet har vært et pengesluk uten mål eller mening.
Flyene er dyre og fulle av feil som ikke lar seg reparere uten enorme fordyrende omkostninger. De står mer på bakken til reparasjoner enn de er kampklare.
Dette er ikke noe nytt og vi har hatt et utall artikler om dette selv om klassikeren er dette intervjuet med en av utviklerne av F-16-flyet, Pierre Sprey. Jeg vil anbefale dette intervjuet som er utrolig rett på sak og ikke til å misforstå. Og meldingen under bekrefter at han hadde helt rett.
Den norske regjeringen sitter med nesen i en klut og har et forklaringsproblem. Men med en lojal, ukritisk og USA-underdaning presse slipper de sikkert fra dette bare med mindre riper i lakken. Norge har bestilt 52 av disse rådyre og tydeligvis nå ubrukelige flyene.
Knut Lindtner
US Air Force innrømmet nettopp at F-35 Stealth Fighter prosjektet har mislyktes
US Air Forces toppoffiser vil at man skal utvikle en rimelig, lett jagerfly som skal erstatte hundrevis av gamle F-16-flyene fra den kalde krigen og komplettere en liten flåte med sofistikerte – men kostbare og upålitelige – stealth jagere.
Resultatet ville bli en høy-lav blanding av dyre «femte generasjon» F-22 og F-35 og billige «femte generasjon-minus» jetfly, forklarte stabssjef generalsekretær Charles Brown Jr.
Hvis den planen høres kjent ut, er det fordi luftvåpenet for en generasjon siden lanserte utvikling av en rimelig, lett jagerfly som skulle erstatte hundrevis av gamle F-16 fra den kalde krigen og komplettere en liten fremtidig flåte av sofistikerte – men kostbare og upålitelige – stealth jagere.
Men etter over 20 år med FoU ble den lette erstatningsfighteren tyngre og dyrere da Luftforsvaret og hovedentreprenøren Lockheed Martin LMT stappet inn stadig mer ny teknologi.
Ja, vi snakker om F-35. Det 25-tonn stealth krigsflyet har blitt selve problemet det skulle løse. Og nå trenger USA en ny fighter for å løse det F-35 problemet, sier tjenestemenn.
Med en stykkpris på rundt 100 millioner dollar per fly, inkludert motor, er F-35 dyrt. Mens den er usynlig på radar og full av høyteknologiske sensorer, er den også vedlikeholdsintensiv, full av virus og upålitelig. “F-35 er ikke et billig, lett jagerfly,” sa Dan Ward, tidligere programleder for luftvåpenet og forfatter av populære forretningsbøker, inkludert The Simplicity Cycle.
F-35 er en Ferrari, sa Brown til reportere sist onsdag. «Du kjører ikke Ferrari til jobb hver dag, du kjører den bare på søndager.
«Jeg vil moderere hvor mye vi bruker disse flyene,» sa Brown.
Derav behovet for en ny billig fighter for å redusere utgiftene i den daglige driften. I dag oppfyller Luftforsvarets omtrent 1000 F-16 dette behovet. Men luftforsvaret har ikke kjøpt en ny F-16 fra Lockheed siden 2001. F-16-ene er gamle.
I sitt siste intervju før han forlot sin stilling i januar, lanserte Will Roper, Luftforsvarets øverste oppkjøpsansvarlige, ideen om nye F-16-ordrer. Men Brown skjøt øyeblikkelig ned ideen og sa at han ikke vil ha flere av de klassiske flyene.
17-tonns, non-stealthy (ikke-usynlige) F-16 er for vanskelig å oppgradere med den nyeste programvaren, forklarte Brown. I stedet for å bestille ferske F-16-er, sa han, at Luftforsvaret skulle iverksette et «blanke ark design» for et nytt billig jagerfly.
Browns kommentarer er en stilltiende aksept av at F-35 har mislyktes. Som unnfanget på 1990-tallet, skulle programmet produsere tusenvis av jagere for å erstatte nesten alle de eksisterende taktiske krigsflyene i beholdningen til Air Force, Navy og Marine Corps.
Luftforsvaret alene ønsket nesten 1800 F-35s å erstatte aldrende F-16 og A-10 og utgjøre den enkle delen av en mix av enkle og avanserte jagerfly. F-22 utgjør den avanserte delen.
Men luftforsvaret og Lockheed bakte inn feil i hele F-35 konseptet. «De prøvde å få F-35 til å gjøre for mye,» sa Dan Grazier, en analytiker som er med i et revisjonsprosjekt iverksatt av regjeringen.
Det finnes en versjon med små vinger for landbasert drift, en storving-versjon for marinens katapult-utstyrte hangarskip, og for de små dekk-angreps-skipene Marines tar av i har vi en vertikal landingsmodell med en vertikalrettet motor for bedre løftekraft.
Kompleksiteten økte kostnadene. Stigende kostnader førte til forsinkelser. Forsinkelser ga utviklere mer tid til å legge til enda mer kompleksitet i designet. Disse tilleggene tilførte mer kostnad. Disse kostnadene resulterte i flere forsinkelser… og så videre.
Femten år etter F-35s første flytur har Luftforsvaret bare 250 av jetflyene. Nå signaliserer tjenesten mulige kutt i programmet. Det er ikke uten grunn at Brown har begynt å karakterisere F-35 som en utstillings, high-end fighter i klassen til F-22. Luftforsvaret avsluttet produksjonen av F-22 etter bare 195 eksemplarer.
«F-35 nærmer seg et veiskille,» sa Grazier.
«Hvis vi skal dra i avtrekkeren om et nytt jagerfly, er dette sannsynligvis tiden for det,» sa Grazier. Luftforsvaret kunne da avslutte F-35-produksjonen etter bare noen få hundre eksempler og omdirigere flere titalls milliarder dollar til et nytt jagerprogram.
Men det er et åpent spørsmål om luftvåpenet noen gang vil lykkes med å utvikle en lett, billig jagerfly. Det nye billig-jet kan lide samme skjebne som den siste billig-jet F-35 – og stadig øke vekt, kompleksitet og kostnad helt til det blir, vel, en kostbar jet.
Hvis det skjer, som har skjedd tidligere, kan enhver fremtidig stabssjef i Air Force fortelle reportere – for eksempel i år 2041 – at den nye F-36 er en Ferrari, og at du ikke kjører din Ferrari til jobb hver dag.
Oversatt, bearbeidet og noe forkortet av: J Bjoerkimo
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 695 ganger.
6 kommentarer. Leave new
[…] Oversatt, bearbeidet og noe forkortet av: J Bjoerkmo for Derimot.no. […]
Dette kunne enhver ha forstått for mange år siden. Undertegnede satt i 2009 og hørte på et foredrag av Jan Petersen, nylig avgått leder for Stortingets Forsvarskomite (nå Utenriks- og Forsvarskomiteen) mens han beskrev den høyst frustrerende prosessen med å finne ut av realitetene bak ytelsene hos F-35. Komiteens oppgave hadde vært å vurdere anskaffelsen, men ingen data viste seg å kunne dokumenteres. Komiteen kunne dermed ikke anbefale anskaffelsen, men «politikerne ville ha flyet». Der var journalist til stede på foredraget, men intet ord kom i avisa. Så enkelt var det, så korrupt er det og man kan ikke se helt bort fra at rapporten i linken under er sann. Det ryktes underhånden at piloten i det seirende flyet var en beagle:
http://www.theniladmirari.com/2015/07/f-35-joint-strike-fighter-loses-14.html
Og vi venter på……
«US Air Force innrømmet nettopp at F-35 Stealth Fighter prosjektet har mislyktes»
Bortsett fra en liten hake: F-35 gjør stor suksess verden over. Den har vunnet samtlige konkurranser den har deltatt i så langt. Alle tekniske krav er infridd og den største risikofaktoren, det helt nye lift-fan konseptet med vertikal landing, har blitt en suksess.
Axe har ikke sælig greie på fly, men vet hvordan kontroversielle overskrifter selger. Som så ofte blir det et sammensurium av halvsannheter, blaserte historiske perspektiver og Axe strekker sine spekulasjonene langt. Konklusjonen er ikke bare åpenbart gal, men har også blitt dementert de siste dagene.
Axe kunne ha hatt et poeng hvis overskriften var: «F-35 affordability is a failure». Den har blitt mye dyrere for USA, men ikke for Norge.
I virkeligheten handler denne saken om en studie, noe amerikanerne gjør med jevne og ujevne mellomrom. Tidligere studier om å kutte i anskaffelsen, har det ikke blitt noe av. Denne studien skal ta for seg hvordan styrkesammensetningen skal se ut etter 2036, altså etter at mesteparten av F-35 er ferdig anskaffet.
Som stabsjef Brown har presisert i flere intervjuer de siste dagene er F-35 fremdeles hjørnesteinen i det amerikanske luftforsvaret og det er ingen planer om å kutte i anskaffelsen. Som Brown presiserer, skal et eventuelt nytt kampfly komplimentere F-35 – ikke erstatte den – og presiserer videre at midler til å utvikle nye fly ikke skal tas fra F-35-programmet.
‘https://www.airforcemag.com/tacair-study-will-determine-if-f-35-production-surge-needed/’
«In a press conference at AFA’s virtual Aerospace Warfare Symposium, Brown disputed recent media reports that have pronounced the F-35 a failure.
“The F-35 is the cornerstone of our … fighter capability,” and of USAF’s plans for the future, Brown asserted. The TacAir study he unveiled last week will simply look at what systems will be needed to complement it, he said. […]The study will develop “where we think we need to go, and how we get from where we are today to … the future.»
Dette handler altså ikke om noe nederlag for F-35, men en erkjennelse av at verden er i endring og at man derfor ser på alternativer for å utfylle F-35. Blant annet med droner, noe en rekke nasjoner som utvikler eller skal anskaffe kampfly – inkludert svenskene – også ser for seg.
Ikke rart at F 35 står på bakken. Når man bestemte seg for og bruke berøringsskjerm i stedet for klassiske fysiske brytere og det viste seg at berøringsskjermen ikke adlød i 20 % av tilfellene. Når pilotene bestemmer seg for å slippe ut landingshjulene og hver 5 gang nekter berøringsskjermen så kan det ikke godtas som godt nok.
Nå står ikke F-35 på bakken, så man må unders over hvor du har det fra. Videre referer du til et intervju med en pilot, som forteller at overgangen fra brytere til berøringsskjermer ikke er uten utfordringer. Men det var ikke slik at berøringsskjermen ikke adlød, men derimot at piloten med jevne mellomrom tastet feil. Det hører med til historien at piloten har brukt mesteparten av sin karriere i cockpiter med brytere.
Saken minner om overgangen til F-16 i sin tid. En del av de eldre pilotene var ikke i stand til å tilpasse seg den avanserte cockpiten i F-16 og ble skrevet ut. F-35 er først og fremst myntet på fremtidens piloter, dvs. de som har vokst opp med smarttelefoner og iPads i fanget.
Alle nye kampfly har berøringsskjermer, dette har kommet for å bli. Man kan saktens agrumentere for om F-35 har strukket dette for langt, men det handler mest om evnen til å tilpasse seg ny teknologi. Fordelene med berøringsskjermer veier opp for ulempene.