POSTED IN Gaza, Norge

Krigen i Gaza:

Kristen-Norge har lært NATO-tenkning når det gjelder staten «Israel»

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Trond Ali Linstad

Fremste leder i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit

Den fremste leder i Den norske kirke med Nato-tenkning om krigen i Gaza:
«Israel har både plikt til å forsvare seg, og rett til å svare militært. (Vårt Land 12.10.2023.)

Gresk-ortodoks erkebiskop Atallah Hanna i Israel-okkupert Jerusalem om den pågående krigen i Gaza:

«Mennesker i verden, det som skjer i Gaza er tidens store tragedie og åpenbare kriminalitet. Dere frie mennesker, aggresjonen må stoppes i dag, ikke i morgen! Etter hvert som hver dag utfolder seg, står vi ovenfor en ny tragedie, nye ofre, forferdelige ødeleggelser og menneskelige lidelser.

Frie folk i Vesten, la ikke regjeringer snakke i deres navn! Regjeringene deres er partnere i forbrytelsene som er begått mot vårt palestinske folk. De støtter, velsigner og godtar den israelske okkupasjonen. Samtidig gir de leppetjenester til frihet, demokrati og menneskelige rettigheter.

Så se hvor dere står, herskere og myndighetspersoner i Vesten, når det gjelder demokrati og menneskerettigheter, og dere velsigner denne brutale aggresjon som vårt folk i Gaza er utsatte for, og som på det sterkeste fortjener å bli fordømt og entydig avvist.» (Opprop fra okkupert Jerusalem.)

Internasjonal talsmann for Neturei Karta, Rabbi Dovid Weiss: «Jøder mot sionisme og staten Israel»:

«Staten Israel og dens sionistiske ideologi har ført til omfattende arabisk og jødisk blodsutgytelse. Utbruddet av krig for en uke siden er et nytt uttrykk for de blodige handlinger som sionisme fortsetter å utfolde på daglig basis. Anti-sionistiske jøder holder på nytt den sionistiske bevegelsen ansvarlig for de siste tragiske hendelser med lidelser både for arabere og jøder.

Den eneste løsning er å erkjenne roten til all lidelse og arbeide for en fredelig og full oppløsning av Staten Israel, gi tilbake kontroll med landet til dets innfødte innbyggere og gjenopprette alle deres rettigheter. Først da kan vi igjen håpe på den historiske fred i Palestina som eksisterte før sionismen.» (Budskap fra «Neturei Karta International».)

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Tadeusz Hynek
    23 oktober 2023 11:23

    Kristen Norge er blevet til halv hedenskab. ;)

    Svar
  • «Samtidig gir de leppetjenester til frihet, demokrati og menneskelige rettigheter.»

    Men denne dobbeltmoralen har jo blitt en viktig/hovedsaklig del av våre politikere og media sin kultur i Norge.
    Enten det gjelder den militære bombingen av Libya, Irak, Afghanistan , eller andre angrep militært eller økonomisk ‘våre allierte’ ( enn så lenge? ) har stått for de siste tiår.
    (‘Nobels Fredspris’- leppetjenesten ikke glemt.)

    Et land må jo ha en kultur.
    Er dette politikerne og media sin kultur? – Eller innbyggerne sin?
    Hvis det er første er det farlig. – For Norge og for verden.
    Hvis det er siste er det trist, for Norge.
    – Og selvfølgelig også farlig. – Før vi våkner.

    Svar
  • Northern Light.
    23 oktober 2023 12:36

    Gazas eldgamle kristne befolkning under angrep fra Israel.

    Av Tyler Durden.
    Israels angrep på St. Porphyrius-ortodoks kristne kirke fra det femte århundre i Gaza har rettet søkelyset mot den beleirede palestinske enklavens kristne befolkning.

    Minst 18 mennesker i et anneks for sosiale tjenester i kirkens bygningskompleks ble drept i bombingen. Både muslimer og kristne tok ly innenfor dens murer i håp om at dens historiske og religiøse betydning ville spare dem for blodbadet som har rammet andre områder av Gaza.

    En del av det historiske Palestina er historien til palestinske kristne i Gaza, også historien til kristne på den okkuperte Vestbredden, i Jerusalem og i det palestinske samfunnet i Israel. Regionen er kristendommens fødested, og stedet for mange av begivenhetene i Bibelens gamle og nye testamente.

    Palestinske kristne i Gaza, som andre palestinere der, ser ikke på seg selv som løsrevet fra den bredere palestinske nasjonen. Likevel er det en unik kristen historie spesifikk for Gaza. Mens litt over tusen kristne fortsatt er i Gaza, har territoriet en spesiell betydning for utviklingen av troen.

    Regionen omtales med navn i Det nye testamente i Apostlenes gjerninger 8, som viser til evangelisten Filip som døper en mann fra Etiopia på veien mellom Jerusalem og Gaza. «Nå talte en Herrens engel til Filip og sa: «Stå opp og gå mot sør langs veien som går ned fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en ørken», heter det i verset.

    Det er også flere historiske kristne steder som ikke bare er viktige lokalt, men som har betydning for kristne generelt. Stedet for det israelske angrepet torsdag kveld, Saint Porphyrius-ortodoks Kristne kirke, er et av de viktigste religiøse stedene i Palestina. Kirken er oppkalt etter en biskop fra det femte århundre, og er et av de eldste overlevende tilbedelsesstedene i regionen og en av de eldste kirkene i verden. Kirken ble opprinnelig bygget i 425A.D. og deretter senere rekonstruert av Korsfarere på 1100-tallet, med mye av den nåværende strukturen som dateres tilbake til den perioden. Et annet viktig Kristent sted i Gaza er det nærliggende og enda eldre Tell Umm Amer-klosteret.

    Gazas massekonvertering til kristendommen startet i det femte århundre i regi av det bysantinske riket, etterfølgeren til det østlige romerske riket. «Det var en vanskelig prosess, en som krevde en imperialistisk intervensjon». Den første motviljen ble overvunnet av innsatsen til hellige menn, som Porphyrius, og innlemmelse av urfolksritualer* i kirkelige ritualer. Kristendommen ble bredt adoptert på slutten av det sjette århundre, og det tok ikke lang tid før det ble en ny dominerende religion. Men i løpet av århundrene som fulgte den arabiske erobringen, konverterte mye av regionens befolkning til islam.

    Det var fortsatt en liten kristen minoritet i Gaza-området, som overlevde i århundrer og nøt en kort oppblomstring under korsfarerstyret på 1100-tallet. I likhet med palestinerne ble mange kristne tvunget fra hjemmene sine under opprettelsen av staten Israel i 1948. Som et resultat har den kristne befolkningen i Gaza avtatt ytterligere i løpet av tiårene, en trend som har fortsatt etter Nakba. Ifølge Guardian var det 6000 palestinske kristne i Gaza på midten av 1960-tallet, og tallet har falt til 1100 frem til i dag.

    De fleste kristne i den beleirede regionen følger i dag den gresk-ortodokse kirke, mens minoriteter følger baptist- og katolske kirker. Siden den israelske beleiringen av Gaza begynte i 2007, har kristne hatt de samme begrensningene som deres muslimske naboer må leve under.

    Avskåret fra større kristne samfunn på Vestbredden og Jerusalem, krever israelske myndigheter at de må ha tillatelser for å reise til disse områdene for religiøse anledninger. I 2021 ga Israel tillatelse til rundt halvparten av den palestinske kristne befolkningen i Gaza til å delta på julegudstjenester.

    Til tross for deres lave antall, har kirker i Gaza regelmessig åpnet dørene for tilhengere av enhver tro for å søke ly i tider med konflikt, i håp om at hus for tilbedelse ikke vil bli angrepet av Israel. Slike forhåpninger forsvinner etter det israelske angrepet på den ortodoks Kristne St. Porphyrius-kirken.

    *Slik som at Julefeiringen her ble lagt til vintersolverv- blótet.

    Fra ZeroHedge, publisert 22 oktober 2023.
    Oversatt fra engelskog forkortet. Linker og X-meldinger i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Gaza’s Ancient Christian Population Between A Rock & A Hard Place.

    Kommentar:
    Selv amerikanske Evangelisk-Kristne på gruppereise som har besøkt Jerusalem har blitt spyttet på og trakassert, enda de har gitt mange millioner dollar til Israel.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Retur tilbake til Ukraina.

Drar Oleh og andre som ham tilbake? – Trolig ikke

Forrige innlegg

Ny bok på norsk:

«Hvem har rett på Krim» av Hendrik Weber.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.