POSTED IN Krig-fred

Krigsutgiftene eksploderer.

Fredsprisen gikk heller ikke i år til fred, avspenning og nedrustning.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Årets fredspris går til en iransk menneskerettighetsaktivist. Det har dessverre ingenting med intensjonen bak prisen å gjøre.

Innlegget er hentet fra Spartakus



Sitatet i overskriften er hentet fra Fredrik S. Heffermehls bok «Medaljens bakside» (Svein Sandnes Bokforlag AS, 2020), der Heffermehl tar et definitivt oppgjør med hvordan den norske Nobelkomiteen har forvaltet arven etter Alfred Nobel. Nobel var sterkt inspirert av Bertha von Suttner og hennes bok «Ned med våpnene» (1889). I sitt testamente fra 1895 sa Nobel at prisen skal gå til:

den som har virket mest eller best for nasjonenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt å organisere og utbre fredskongresser.

I 1973 gikk fredsprisen til en krigsforbryter, Henry Kissinger.

Prisen burde derfor kalles «Nobels nedrustningspris». Nobels intensjon var å støtte fredsbevegelsen, personer og organisasjoner som jobbet for fred og nedrustning, dialog og samarbeid mellom nasjoner.

Isteden har Nobelkomiteen i alle år ignorert og handlet i strid med Nobels vilje, og fremmet sin egen definisjon av «freds»-begrepet. En rekke priser har derfor blitt gitt for å belønne andre gode formål, som menneskerettigheter (eller heller; den vestlige oppfatningen av begrepet), og miljø- og klimatiltak. Men det var altså ikke dette Alfred Nobel hadde i tankene.

Se videointervjuFredrik S. Heffermehl om Nobels fredspris

Militærutgiftene eksploderer, atomkrigen truer


Dette er året da verdens militærutgifter eksploderer, og der «The Bulletin of the Atomic Scientists» advarer oss om at verden aldri har vært nærmere en atomkrig. Militarismens budskap om opprustning og «avskrekking» er nærmest enerådende i mediene og blant politikerne.

Nettopp nå hadde en tildeling til en reell representant for fredsbevegelsen vært mer enn kjærkommen, og prisen kunne talt krigsbevegelsen midt imot.

Men fra den norske nobelkomiteen …

Berit Reiss-Andersen
Asle Toje
Anne Enger
Kristin Clemet
Jørgen Watne Frydnes

… kommer det ingen drahjelp.

Dessverre gjenspeiler komiteen, som er politisk utnevnt av Stortinget, bare den gjengse politiske oppfatning. Gang på gang svikter den sin eneste oppgave: Å gi prisen til en person eller organisasjon som «har virket mest eller best for nasjonenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt å organisere og utbre fredskongresser».

«Enten må Stortinget velge en Nobelkomite som følger testators intensjoner, eller det må fratas oppgaven som valgkomite», sier Heffermehl.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Prisen har de gjort verdiløs! Og det er jo pris verdig! Det blir som han som fremsto som vegetarianer i det offentlige, men fikk lyst på høne! Han fanget høna og gikk bak låveveggen for å slakte den usett! Men høna så!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Representerer dagens norske politikere oss?

Det er ikke demokrati uten at de som er valgt representerer oss.

Forrige innlegg

USA er ikke helt som Norge:

I Norge har ikke helsepersonell lov til dette.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.