POSTED IN Psykologi, Ukraina, Virkelighetsforståelse

Krigspropagandaen blinder oss.

Vi ser ikke kjeltringene midt blant oss.

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Krig, propaganda og blindskap

av Thierry Meyssan

Propaganda gjer deg dum. Vi veit at dei ukrainske integrerte nasjonalistane har gjort avskyelege massakrar, særleg under Andre verdskrig. Men vi veit ikkje kva dei har gjort i nabolaget vårt dei siste tretti åra, inkludert borgarkrigen dei har ført dei siste åtte åra. Vår eigen dumskap lar oss tole krigsropa frå våre eigne politiske leiarar på sida til desse kriminelle.

Slava Stetsko, enken etter den nazistiske statsministeren Yaroslav Stetsko, åpnet sesjonene i 1998 og 2002 til Verkhovna Rada.

Når krigen kjem, trur styresmaktene våre alltid at dei lyt styrke moralen til folket sitt ved å dusje dei med  propaganda. Det står så mykje på spel, liv og død, at debatten blir tøffare og ekstremistiske haldningar blir populære. Det er akkurat det vi no er vitne til, eller heller korleis vi blir endra. I dette spelet har ikkje dei forsvarte idéane noko å gjere med ideologiske føresetnadar, men med nærleik til makta.

I etymologisk forstand er propaganda berre kunsten å overtyde, å propagere idéar. Men i moderne tid er det ein kunst som prøver å rekonstruere røynda for å sverte motstandaren og  prise dei eigne troppane.

I motsetning til ein vidt utbreidd idé i Vesten, så var det ikkje nazistane eller sovjetarane som fann opp propagandaen, men britane og amerikanarane under Første verdskrig [1].

I dag koordinerer NATO arbeidet sitt på dette området frå sitt Strategiske kommunikasjonssenteret i Riga, Latvia [2]. Der identifiserer dei kva dei vil påverke, og organiserer internasjonale program til å få det gjort.

Til dømes har NATO identifisert Israel som eit svakt punkt: medan den førre statsministeren, Benjamin Netanyahu, var personleg ven med Ukrainas president Volodymyr Zelensky, så har etterfølgaren hans, Naftali Bennett, anerkjent russisk politikks gyldigheit. Han tilrådde til og med at Krim og Donbas skulle givast tilbake og, framfor alt, at Ukraina måtte denazifiserast. Den noverande statsministeren, Yair Lapid, er meir rådvill. Han vil ikkje støtte dei fundamentalistiske nasjonalistane som massakrerte ein million jødar kort før og under Andre verdskrig. Men han vil óg halde seg på godfot med Vesten.

For å bringe Israel tilbake i folden, prøver NATO å overtyde Tel Aviv om at Israel vil tape sin posisjon i Midtausten dersom Russland vinn [3]. Derfor spreier dei, så breitt dei, kan løgna om at Iran er Russlands militært allierte. Den internasjonale pressa hevdar stadig vekk at dei russiske dronene som blir brukt på slagmarka er iranske, og at snart vil mellomdistanserakettane óg vere det. Men Moskva veit korleis ein bygger slike våpen, og har aldri bede om nokon frå Teheran. Både Russland og Iran har gjentatte gongar nekta for desse påstandane. Men Vestlege politikarar, som stolar på pressa over eigen forstand, har allereie innført sanksjonar mot iranske våpenforhandlarar. Snart vil Yair Lapid, son av styreformannen for Yad Vashem, bli omringa og tvinga til å stille seg på dei kriminelle si side.

Britane, på den andre sida, har tradisjonelt utmerka seg i aktivering av medienettverk og innrullering av artistar. MI6 stør seg på ei gruppe av 150 nyheitsbyrå som arbeider innan PR-nettverka [4]. Dei overbeviser alle desse selskapa om å bruke etterretninga sine skuldingar og slagord.

Grunnleggaren av den ukrainske integrerte nasjonalismen, Dmytro Dontsov, hadde eit manisk hat mot jødar og sigøynarar. Under Andre verdskrig drog han frå Ukraina for å bli direktør for Reinhard Heydrich Institute. Det var denne institusjonen, med base i Tsjekkoslovakia, som hadde ansvaret for planlegginga av utryddinga av alle jødar og sigøynarar på Wannsee-konferansen. Han ende sine dagar fredfullt i USA.

Det var desse som igjen og igjen overbeviste deg om at president Vladimir Putin låg for døden, at han hadde blitt galen, eller at han møtte sterk motstand på heimebane og snart ville bli styrta i eit kupp. Arbeidet deira held fram i dag med intervju med soldatar i Ukraina. Du høyrer ukrainske soldatar seie dei er nasjonalistar, og russiske soldatar seie dei er redde,men lyt forsvare Russland. Du høyrer at ukrainarane ikkje er nazistar, og at russarane – som lever under diktatur – blir tvinga til å kjempe. I røynda er dei fleste ukrainske soldatane ikkje «nasjonalistar»  i betydninga «forsvararar av heimlandet sitt», men «integrerte nasjonalistar» i betydninga til to poetar, Charles Maurras og Dmytro Dontsov [5]. Dette er slett ikkje same sak.

Først i 1925 fordømde pave Pius XI «den integrale nasjonalismen». På den tida hadde Dontsov allereie skrive si  Націоналізм (Nationalisme) (1921). Maurras og Dontsov definerte nasjonen som ein tradisjon og tenkte sin nasjonalisme mot andre (Maurras mot tyskarane og Dontsov mot russarane). Begge fobanna den franske revolusjonen, prinsippet om fridon, likskap og brorskap, og fordømde ustanseleg jødane og frimurarane. Dei såg på religion som nyttig for organiseringa av samfunnet, men verkar agnostiske. Desse innstillingane førte til at Maurras vart ein Petainist og Dontsov ein Hitlerist. Sistnemnde skulle seinare synke inn i eit mystisistisk væring-delirium (væringar er namnet på skandinaviske viking-krigarar i Kiev-Rus og Bysants). Den neste paven, Pius XII, oppheva fordømminga til forgjengaren sin rett før krigen braut ut. Etter frigjeringa vart Maurras dømd for hopehav med fienden (han som var tyskarfiendtleg), men Dontsov vart redda av dei anglo-saksiske hemmelege tenestene og sendt i eksil i Canada, og seinare i USA.

Når det gjeld dei russiske soldatane vi ser intervjua i fjernsynsnyheitene våre, så fortel dei ikkje at dei er tvinga til å kjempe, men i motsetning til dei integrerte nasjonalistane er dei ikkje fanatikarar. For dei er krig alltid skrekkeleg – sjølv når dei forsvarer sine eigne. Det er fordi vi igjen og igjen blir fortalde at Russland er eit diktatur at vi forstår noko anna med det som blir sagt. Vi aksepterer ikkje at Russland er eit demokrati, for for oss kan ikkje eit demokrati vere eit autoritært regime. Men Den andre franske republikken (1848-1852), til dømes, var både eit demokrati og eit autoritært regime.

Vi er så lette å overbevise fordi vi ikkje veit noko om ukrainsk historie og kultur. Kanskje veit vi at Novorossia var styrt av ein fransk aristokrat, Armand-Emmanuel du Plessis de Richelieu, ein av tsar Alexander I sine personlege venner. Han fortsette arbeidet til fyrsten Grigori Potemkin, som ville bygge opp denne regionen etter førebileta Aten og Roma, noko som forklarer at Novorossia i dag har ein russisk (og ikkje ukrainsk) kultur, utan å ha opplevd liveigenskap.

Minnemerket Babi Jar i Kiev. 33 771 jødiske ukrainarar vart skotne på to dagar, den 29. og 30. september, 1941, av ukrainsk Waffen SS og Reinhard Heydrich sine Einsatz-grupper. Denne massakren vart feira som ein siger av hovudstraumsnasjonalistane. I dag har den ukrainske regjeringa kalla opp hovudgata som fører opp til monumentet etter den integrerte nasjonalisten Stepan Bandera, «til ære for» den største forbrytaren i landets historie.

Vi kjenner ikkje til alt det grufulle som skjedde i mellomkrigstida og under Andre verdskrig, og har ei vag førestilling om SSSRs valdsgjerningar. Vi ignorerer at teoretikaren Dontsov og disippelen hans Stepan Bandera ikkje nølte med å massakrere alle dei som ikkje samsvarte med deira «integrale nasjonalisme», først jødane i dette Khazar-landet, deretter russarane og kommunistane, anarkistane til Nestor Makhno, og mange andre. Dei «integrerte nasjonalistane», som hadde blitt beundrarar av der Führer og djupt rasistiske, returnerte etter oppløysinga av SSSR [6]. Den 6. mai, 1995 drog president Leonid Kutsjmatil München (til CIA-kontora) for å møte leiaren for dei integrerte nasjonalistane, Steva Stesko, enka etter nazi-statsministeren. Ho hadde nett blitt vald inn i Verkhovna Rada (parliamentet), men hadde ikkje kunna ta sete der ettersom ho hadde fått inndratt sitt ukrainske statsborgarskap. Ein månad seinare godkjende Ukraina si noverande grunnlov, som i paragraf 16 slår fast at «Bevaringa av den genetiske arva til det ukrainske folket er statens ansvar» (sic). Etter det opna den same Steva Stetsko to Rada-sesjonar, og avslutta talane sine med krigsropet til dei integrerte nasjonalistane: «Ære til Ukraina!»

Nokre få månadar etter at han vart vald til Ukrainas andre president, den 6. mai, 1995, drog Leonid Kutsjma til München for å møte Slava Stetsko, enka etter den ukrainske nazi-statssministeren. the widow of the Ukrainian Nazi prime minister. Kutsjma aksepterte at det vart innført ein eksplisitt referanse til Nasjonalsosialismen i den nye grunnlova: «bevaring av den genetiske arva til det ukrainske folket er statens ansvar» (sic).

Moderne Ukraina har tolmodig bygd opp sitt nazi-regime. Etter å ha proklamert den «genetiske arva til det ukrainske folket», innførte dei ulike lover. Den første garanterer (frå staten si side) menneskerettsfordelar berre for ukrainarar, ikkje for utlendingar. Den andre definerer kven som tilhøyrer majoriteten av ukrainarane, og den tredje (kunngjort av president Zelensky) kven mindretalet er. Knepet er at ingen av lovene seier noko om dei russisk-talande. Derfor anerkjenner ikkje domstolane at desse har dei same menneskerettsfordelane.

Sindan 2014 har det vore borgarkrigmellom dei integrerte nasjonalistane og dei russisk-talande befolkningane, hovudsakleg dei på Krim og i Donbas. 20 000 døde seinare tok Den russiske føderasjonen i bruk sitt «ansvar for å forsvare», og starta ein spesiell militæroperasjon for å implementere FNs Sikkerheitsråds Resolusjon 2202 (Minsk-avtalane) og gjere slutt på martyriet til dei russisk-talande.

President Zelensky og vennen Benjamin Netanyahu. Sistnemnde gjer no støtte til Ukraina til høvudtema i valkampen sin. Netanyahu er sonen til privatsekretæren til Ze’ev Jabotinsky, ein ukrainsk figur som gjekk i allianse med hovudstraumsnasjonalistane mot bolsjevikane. Han gjorde forsøk på å sette det ukrainske jødiske samfunnet i teneste for desse anti-semittane, men vart einstemmig nedstemt i Den zionistiske verdsorganisasjonen, som han vart direktør for

.

NATO-propagandaen fortel oss om dei verkelege lidingane til ukrainarane, men den nemner ikkje dei åtte åra med tortur, mord og massakrar som først skjedde. Den snakkar om «våre felles verdiar med det ukrainske demokratiet», men kva slags verdiar deler vi med dei integrerte nasjonalistane, og kor er demokratiet i Ukraina?

Vi treng ikkje velge mellom den eine eller den andre parten, men berre forsvare freden og derfor Minsk-avtalane og Resolusjon 2202.

Krig gjer oss galne. Det skjer ei omvelting av verdiane. Dei mest ekstreme triumferer. Nokre av ministrane våre talar om å «dele opp» Russland. Vi ser ikkje at vi støttar dei same idéane som vi trur vi kjempar imot.

Thierry Meyssan

Omsett av
Monica Sortland

[1] „Moderne militære propagandateknikker“, av Thierry Meyssan, Omsett av Knut Lindtner, Voltairenet, 17. mai 2016.

[2] „Nato-kampanjen mot ytringsfriheten“, av Thierry Meyssan, Omsett av Ingunn Kvil Gamst, Voltairenet, 5. desember 2016.

[3] «Iran, Israël und Russland», Voltaire, internationale Nachrichten – N°11 – 21. Oktober 2022.

[4] „Anti-Russian War Propaganda Network“,  Voltaire Netzwerk, 25. März 2022.

[5] „Die Ideologie der Banderisten“, von Thierry Meyssan, Übersetzung Horst Frohlich, Korrekturlesen : Werner Leuthäusser, Voltaire Netzwerk, 21. Juni 2022.

[6] „Ukraine: Der Zweite Weltkrieg geht weiter“, von Thierry Meyssan, Übersetzung Horst Frohlich, Korrekturlesen : Werner Leuthäusser, Voltaire Netzwerk, 26. April 2022.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Thierry Meyssan er flink, og det er også oversetter Monica Sortland. Takk til begge, og til derimot.no .
    Jeg ser wikipedia svartmaler Meyssan som konspirasjonsteoretiker, det er alltid et godt tegn, og US state department definerer ham som en persona non grata, med anklager om misinformasjon; han har nemlig skrevet bok om 9/11, «The Big Lie».

    Svar
    • Thierry Meyssan er helt åpenbart khazar-jødisk. Jeg har forlengst gjennomskuet derers måte å skrive om ting. De skriver laaaaangt og forsøker alttid å snike inn løgner som du ikke skal legge merke til.
      Derimot burde slutte å formidle skriveriene hans.

      Det ukrainere gjorde i 2. vk. var ikke noe annet enn å bekjempe de khazar-jødiske bolsjevik-‘kommunistene’ som på det tidspunktet på de brutalste måter hadde utryddet mellom 10 og 20 millioner ukrainere, og forsøkt å utslette dem som nasjon/folk, bl.a. ved å innkorporere det svære russiske Donbass-området, i den ukrainske Sovjet-republikken, FOR Å UTVANNE UKRAINERNE MED RUSSERE!

      Og nå vil ukrainere – i alle fall khazarjøden i Ukraina – ha ukrainerne til å kjempe til siste ukrainer for å beholde disse gamle russiske områdenesom som fortsatt er fulle av russere…

      Ikke glem det jeg her skrev: «de khazar-jødiske bolsjevik-‘kommunistene’ som på det tidspunktet hadde utryddet mellom 10 og 20 millioner ukrainere». Bl.a.ved å sulte dem til døde.
      Det ukrainere måtte ha gjort av overgrep mot deres bødler i 2.vk. er uansett bagateller og neglisjerbart i forhold til de folkemord khazar-jøderhadde gjort mot dem i årene før.

      Besøk Jüri Lina homepage
      jyrilina.com/

      og se
      Juri Lina Under the Sign of the Scorpion
      ia301540.us.archive.org/3/items/UnderTheSignOfTheScorpion/sign_scorpion.pdf

      Svar
  • Jeg er mer redd for norske politikere som er styrt av USA, spesielt føler jeg meg usikker på Anniken Huitfeldt, Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre.

    Svar
  • Ja, Andre F – på tide å gjøre seg kjent med Jüri Lina og hans hjemmeside – ukjent for meg. Han er via Peter Krabbes blogg i kommentarfeltet behørig presentert. Kanskje jeg har søkt skånet meg selv, og slik satt (altfor få) grenser i dette løpet andres erfaringer har gjort seg.

    Det jeg henvender meg til det her og nå for er følgende. Kjenner du til denne bloggen, hvor emnet «heavenly Jerusalem» blir presentert. Altså at «et nytt Israel»! ønsket oppstått i Sør-Ukruina, og at man jobber for at det skal bli en virkelighet – et sådant Israel nr. 2 for å si det sik (? ved siden av Israel nr. 1 – jeg må repetere for å fastslå det.:

    Det trigger min nysjerringhet også knyttet til Zelenskys uttalelse om at krigen ikke skal ha noen ende/slutt: Om så det vil koste at ukruinske soldater setter livet til, sivil befolkning ditto. Samtidig skal man (se artikkelen – artiklene for dette) ønske bevisst befolkningen generelt (ikke jøder) synker sterkt i folketall forut for kommende tider ….slik at nasjonalproduktet kan deles på færre. Jeg stoppet lesingen der i vente av en eller annen bekreftelse på siden. Er andre kjent med dette av dere her – kjent stoff?

    https://fitzinfo.net/forum/topic/chabads-khazarian-heavenly-jerusalem-project/

    Svar
    • Ja, Ragnhild, jeg skrev om det her alt den 14. mai i år:
      derimot.no/kunnskap-vi-ikke-skal-glemme-ukraina-krigen-landets-nazisme-problem/

      TruNews hadde tatt det opp noen dager før. Anbefaler deg å se den sendingen:
      Ecumenical Alliance Seeks to Declare Kiev as “New Jerusalem”

      trunews.com/stream/ecumenical-alliance-seeks-to-declare-kiev-as-new-jerusalem

      Zelensky sier Ukraina etter krigen vil være mer som et «Stor-Israel» enn som et europeisk land…

      Svar
  • Krigen er ført av khazarjødar, askenasi, på begge sider: USA med alle i regjeringen, UK, Ukraina, NATOs J. Stoltenberg er jøde og Norge?, kontra jøden Lavrov, kryptojøden Putin med fleire i Kreml.
    Jødar ofrar lett livet til ikkjejødar, men også ofrar dei unyttige jødar, bl a vaksinedød i Israel. (Men 9.11 fekk dei melding om å halde seg unna).

    Jøden Ron Unz skriv at i forhold til folketallet er jødane dei største massemorderane i verdssoga. Starta nesten alle krigar frå 1789, opiumskrigen mot Kina, den franske revolusjon,
    1. og 2. VK, bolsjevikrevolusjonen, no Ukraina.
    (Mikroatombomber frå Israel: tre stk 9.11 og ein stk Beirut hamn. Ukraina?)

    Ukrainakrigen er bestilt av jødiske bankfolk i City av London (one square mile) med over åtte hundre bankar, eige politi og brannvesen, skatter ikkje til England. City eig Fed og Dollarprenta, saman med Wall Street. Dei eig det meste i Vesten og no skal dei kjøpe resten.
    City styrer England og MI6, typisk MI6-attentat på NS 1 og 2, og på brua. (Og gløym aldri drapet på Lady Diana, godkjent av kong Charles. Harry gløymer aldri).

    Norge og Støre er nervøse fordi vi har hundre militære som lærer opp ukrainske folk i England. Vi veit ikkje kva vi er med på som krigsdeltakar.

    Kina har problemer med store lån, og samarbeider tett med Israel, som styrer USA og delvis Russland. Men Israel har også interne problemer.

    Korn frå Ukraina går frå jødisk eigd landbruksland til jødiske kjøparar i Vesten.

    Vi er allereie blitt jødane sine slavar slik det står i Talmud og i skriftene.
    (Mi tekst er prega av minitastatur.)

    Svar
    • Som NATO-medlem har norge vært med på alle aggressjonkrigene nazionistene har satt igang. Fra den grusomme Korea-krigen til den grusomme krigen i Ukraina.

      Det er nå veldig tvilsomt om vi overlever å være medlem av NATO. Medlemskapet er uansett en katastrofe for vår sikkerhet. Medlemskapet virker 100%, og ekstremt sterkt, mot det «våre politikere» det skal.

      Ukrainske nazionist-fascister kjører med vilje over og dreper en såret russisk soldat som prøver å overgi seg:
      southfront.org/in-video-18-ukrainian-nazis-on-tank-ran-over-wounded-russian-soldier/

      Svar
  • trondottolie
    3 november 2022 1:40

    Vi må kvitte oss med parlamentarismen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Israel Shamir:

Sensur og ensretting kjem snikande.

Forrige innlegg

Nå skal en rekke afrikanske ledere settes på plass!

Victoria Nuland på rundreise i Sahel-beltet.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.