POSTED IN Afghanistan, Krig-fred, USA

Krigsindustrien styrer dem:

Blokkering av tilbaketrekning fra Afghanistan.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Tosidig (både demokrater og republikanere) torpedo mot tilbaketrekning fra Afghanistan

av Manlio Dinucci

Krigen i Afghanistan ble offisielt satt i gang for å hevne angrepene 11. september 2001. Den var imidlertid forberedt på forhånd. I to tiår har vi forklart i disse spaltene at dette er den første i en lang rekke kriger som har som mål å ødelegge alle statlige strukturer i det bredere Midtøsten (Rumsfeld / Cebrowski-strategien) for å kontrollere utnyttelsen av naturressursene der. Krigen, som skulle vare i to uker, har pågått i 19 år. Det er planlagt å vare så lenge som mulig. I dag saboterer personer knyttet til Pentagon president Trumps avtale om delvis tilbaketrekning.

Helikopter flytter soldater fra USAs hær i Afghanistan.

Hundretusenvis av sivile tap, mer enn 2400 amerikanske soldater drept (pluss et uspesifisert antall sårede), omtrent 1.000 milliarder dollar brukt: Dette er summen av 19 år med USAs krigføring i Afghanistan, pluss kostnadene for NATOs allierte og andre som har stått ved USA i krigen. Balansen på konkursregnskapet for USA inkludert det politiske regnskapet er: Det meste av territoriet er i dag kontrollert av Taliban mens det rundt resten krangles mellom dem og regjeringsstyrkene støttet av NATO.

Med dette som bakgrunnen, og etter lange forhandlinger, inngikk Trump-administrasjonen i februar i fjor en avtale med Taliban. USA ville i bytte mot en rekke garantier sørge for en reduksjon i antall amerikanske tropper i Afghanistan fra 8 600 til 4 500. Dette ville ikke bety slutten på USAs militære intervensjon i Afghanistan, som tvert imot fortsatte med spesialstyrker, droner og bombefly. Avtalen ville imidlertid bane vei for en nedtrapping av den væpnede konflikten. Men noen måneder etter at den ble signert, ble den ødelagt: Ikke av det afghanske Taliban men av de amerikanske demokratene. Demokratene vedtok en endring i autorisasjonsloven i kongressen som tildelte 740,5 milliarder dollar til Pentagons budsjett i regnskapsåret 2021.

Krigsindustrien og Pentagon har felles interesser

Endringen, som ble godkjent 2. juli av det såkalte Armed Service Committee med stort flertall basert på demokratenes stemmer, medfører å «begrense bruken av midler for å redusere antall væpnede styrker som er utplassert i Afghanistan». Det forbyr Pentagon å bruke midlene de har til enhver aktivitet som reduserer antall amerikanske soldater i Afghanistan til under 8 000. Avtalen med Taliban, som nettopp innebar å redusere antall amerikanske tropper i Afghanistan, er dermed effektivt blokkert. Det er viktig at endringen ikke bare ble introdusert av demokraten Jason Crow, men også av republikaneren Liz Cheney, som støtter den i perfekt bipartisansk (begge parter) stil. Liz er datter av Dick Cheney, USAs visepresident fra 2001 til 2009 i George W. Bush-administrasjonen, den som bestemte invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan (offisielt for å jakte på Osama Bin Laden).

Endringen fordømmer eksplisitt avtalen, og hevder at den undergraver ‘USAs nasjonale sikkerhetsinteresser’, ‘ikke representerer en realistisk diplomatisk løsning’ og ‘gir heller ikke beskyttelse for utsatte befolkninger’. For å få lov til å redusere sine egne tropper i Afghanistan, må Pentagon bekrefte at dette «ikke vil gå på akkord med det amerikanske terrorbekjempelsesoppdraget». Det er ikke tilfeldig at New York Times publiserte en artikkel som «på bakgrunn av informasjon gitt» (uten bevis) fra amerikanske etterretningsagenter, anklager «en russisk militær etterretningsenhet for å tilby Taliban-militsen en belønning for å ha drept koalisjonssoldater i Afghanistan, rettet hovedsakelig mot amerikanere ”. Nyheten ble sendt av de viktigste amerikanske mediene uten at noen sannhetssøkere stilte spørsmål ved dens legitimitet.

Kronprins Håkon hilser troppene i Afghanistan i 2009. Hva hadde de der å gjøre? FOTO: Forsvaret

En uke senere vedtok kongressen endringen som forhindrer reduksjon av amerikanske tropper i Afghanistan. Dette bekrefter hva det egentlige formålet med USAs/NATOs militære intervensjon i Afghanistan er: Kontroll over dette strategisk viktige området. Afghanistan er i skjæringspunktet mellom Midtøsten, Sentral-, Sør- og Øst-Asia. I dette området (mellom den persiske gulfen og det Kaspiske hav) er det store oljereserver. Og i bakgrunnen lurer også Russland og Kina, hvis styrke vokser og påvirker den globale balansen. Som Pentagon advarte i en rapport 30. september 2001 [4], en uke før USAs invasjon av Afghanistan, «det eksisterer muligheter for at en rival med en formidabel ressursbase kan dukke opp i Asia».

En mulighet som nå materialiseres. USAs «nasjonale sikkerhetsinteresser» tilsier at vi må forbli i Afghanistan, uansett kostnad.

Oversatt av Bjørn Thorsønn

https://www.voltairenet.org/article210522.html

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • «…som nettopp innebar å redusere antall amerikanske tropper i Afghanistan, er dermed effektivt blokkert…»

    Altså av den sumpen som Trump vil drenere, og som også stengte for muligheten å ta fra militærbudsjettet for å bygge mur mot Mexico for å holde ulovlige innvandrere ute. Det er nok bedre å krige i andre land enn å beskytte sitt eget.
    Ikke rart at det kjøres massive kampanjer/demonisering og latterliggjøring av Trump, også i norsk media.
    Her er det sterke krefter som utfordres.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Vestlig ekspansjon

Hviterussland denne gang

Forrige innlegg

NRKs rasistiske journalistikk:

Hudfargen er viktigst ved Kamela Harris.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.