Framheva bilde fra Fra You Tube:
Jens Stoltenberg i et intervju i Kultaranta, Finland 12.06.2022 :
We have to remember that we have been there, NATO Allies and Nato …since 2014, training tens of thousands of Ukrainian soldiers, which are now on the frontline in the fight, and that has proven extremely effective.»
Henta fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg
Det er Russland som gikk til invasjon og krig. Men det var også en krig USA sterkt ønska seg. USA har hatt målet klart fra Sovjetunionens fall i 1990: Ta kontroll over hele Eurasia. De siste åra særlig for å tilrettelegge krigen mot Kina som står i vegen for USAs totale verdensmakt.
En krig er en fortsettelse av politikken med andre midler. Det vil si at hva som skjedde før krigen bestemte om det blei krig eller ikke. Og der kunne kanskje vestmaktene gjort noe annet, antyder Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv 05.04.2023: «Kunne man gjort noe mer for å unngå at Putin gikk til krig?».
Nei, mener sterke krefter i Rødt. De ser Europas trussel komme fra Russland. Wolfgang Streeck hevder at USAs mål med krigen er å gjenerobre kontrollen over EU-Europa, særlig ved å belaste EU med de enorme gjenoppbyggingskostnadene i Ukraina. Derfor har USA vært militært til stede i Ukraina fra 2014. USAs politikk har vært svært vellykka. Nå mangler bare Rødt for at hele Europa skal gå i USAs takt.
Rødts signal til Stortinget og mediene er det viktige.
Nok våpen er ikke problemet for Ukraina
Om Rødt slutter seg til USAs krav om våpenhjelp på landsmøtet, har overhodet ingen praktisk betydning for våpenleveransene til Ukraina og virkninga på slagmarka. Verken Stortinget eller EU/NATO trenger Rødts tilslutning for å sende våpen. Våpenhjelpen fra Europa kommer fullstendig uavhengig av hva Rødt måtte mene. For Rødt er det bare et viktig symbolvedtak for å bli akseptert i «det gode selskapet». Og tro på at noen av de politikkområdene Rødt er aleine om skal få gjennomslag hvis de velger rett om våpenhjelp. Regjeringstaburetter lokker i det fjerne.
Krigen i Ukraina er åpenbart en forberedelseskrig til neste verdenskrig. Russland angriper for å sikre seg bedre mot angrep, USA bruker Ukraina for å posisjonere seg mot slaget mot Kina ved å svekke Russland. USA legger opp til at EU skal føre de krigene USA trenger i Europa. Europas befolkning blir USAs militære og politiske redskap, og igjen en slagmark.
Det nasjonale sjølstyret
Rødt er opphengt i det nasjonale sjølstyret som de mener er hovedkonflikten i verden, den konflikten som styrer alle andre verdenskonflikter og fører til en mulig ny verdenskrig. Nasjonalt sjølstyre er et viktig og riktig politisk mål. Men det er ikke kampen for det nasjonale sjølstyret som styrer konfliktene i verden i dag. Det er alle stormaktene som er på offensiven og dels bygger seg forsvar, som må stanses. Da er det feil å ta standpunkt for USA mot Russland, eller for Russland og for Kina. Stormaktene må fratas sine ressurser til å lage en verdenskrig. Og det betyr ingen støtte til noen krigførende. Da er det kamp mot alle kriger som er det viktige. For å forhindre dem å bli utløst, og stanse dem som pågår.
Rødt prioriterer ikke kampen for det nasjonale sjølstyret i andre saker. Ikke for Syria. Kamp mot EØS (EU) har lav prioritet. Rødt mener heller ikke at det er norske vilkår for trygdeytinger som skal gjelde, men kjemper for at det er EUs regler som skal overstyre norske stortingsvedtak. Kamp mot EU er heller ikke en viktig sak i strømspørsmålet. Rødt aksepterer at kampen mot strømprisene skal føres på EU-tilhengernes vilkår.
Arbeiderklassen er kanonføde
Det er ikke politiske ledere og medieledere som dør i krig på slagmarka, heller ikke de mange krigsivrige intellektuelle. Det er russiske og ukrainske unge arbeidsfolk som dør, som blir skada og lemlesta sammen med sivile og barn. Da burde kravet være: Stopp krigen. Ikke som Rødt-ledelsen vil: Flere kanoner som krever mer kanonføde.
Andre artikler om Ukraina-krigen på Politikus.no:
14.04.2021: SV og Rødt: Godtar begrunnelsene for militære angrep.
20.04.2022: Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?
04.06.2022: Ola Tunander: Hvilke krefter driver Ukraina-krigen?
30.06.2022: «Jens Stoltenberg — terrorbomber og krigshisser»
29.09.2022: Verden godtar ikke lenger Europas dobbeltmoral.
21.01.2023: Einar E. Jacobsen: Brev til Rødts stortingsrepresentant
0302.2023: Vardøger 40-23: En bauta i sivet
21.02.2023: Ukraina: Dreier seg om USAs kontroll over EU
18.01.2023: Venstresidas våpenstøtte til Ukraina/USA/EU: Totalt nederlag for Russland — til hvilken pris for ukrainerne?
27.02.2023: Wolfgang Streeck: Et tidsskille: Tyskland underordner seg USAs geopolitiske strategi.
01.03.2023: Det tyske «Manifest for fred»
04.03.2023: «Give Peace a chance».
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 876 ganger.
9 kommentarer. Leave new
Dessverre er det for seint no.
Rødt hadde sjansen til å vere Norges einaste antikrigsparti. Og til å vise ei vennleg haldning til vår gode nabo Russland.
Ein sjanse til å motvirke litt det unike norske Russlandhatet som vi alle er opplært til. Formannen og Stortingsgruppa har talt og ødelagt partiet sin gylne sjanse til å vere fornuftig og menneskleg. Kva meiner Rødt om det russiske folk?
Fred er ikkje krig.
Russland har rett til å forsvare seg militært i angrepet frå USA, og folkerettsleg plikt til å forsvare det russiske folk i sine grenseområder. Vesten sine løgner og drapsagendaer har ikkje livets rett. Vår kultur må bli endra.
Sjølv om medlemmene skulle votere mot leiinga er det for seint. Kunnskapsløyse og pur dumskap har makta i dette partiet også. Har Rødt blitt venstrefløyen i Høgre?
Kanskje litt off-topic men minnes forrige 1. mai i min medlemsforening. Voksne medlemmer kom til møtet å gratulerte hverandre med med dagen! Jeg spurte hva de gratulerte for. Ja det var «arbeidernes frihetsdag»! Måtte da korrigere det hjernevaskede heiagjeng med at de var rundlurt. Begreper som i deres verden var «hellig» var utspekulerte produkter fra de kapitalistene de hatet og hevdet de bekjempet! De gikk rundt å trodde de gode humanistiske begrepene fra sosialismen var utgått fra den organiserte humane arbeiderklassen! De fattet ikke at disse begrepene kun er verktøy storkapitalen, globalistene bruker for å slavebinde arbeiderne og ødelegge demokratier!
Det var tullebegrep man etablerte for å forberede plyndringen av Russland. Revolusjonen i Russland 1917 var ingen folkelig revolt. Det var 10.000 USA finansierte og utdannede terrorister som sto for uro, bankranene og terrorismen, vi kjenner igjen den samme strategi i dag der USA og Israel oppretter og finansierer terroristgrupperinger i forskjellige land.
Det var ingen grunn til folkelig opprør i Russland. Arbeiderne i Russland hadde det godt. Enda i 1968 hadde russiske arbeidere kun halvparten av gjennomsnittslønna de hadde i 1914. En russisk arbeiders årslønn i 1914 var 4.769.- svenske kroner (2013) og en svensk arbeider hadde samme år en årslønn på 4.376.- (i 2013) verdi. Derfor måtte «revolusjonen» startes utenfra av kapitalkreftene. De russiske arbeiderne hadde ingen interesse av revolusjon. Med amerikansk, engelsk og tysk hjelp ble voldtekten og plyndringen av Russland gjennomført.
De samme globalist og kapitalkreftene forsøker det samme i dag. En strategi med farge-revolusjon i Moskva slo feil. Putin luktet lunta. Da prøve man å la Russland forblø via en proxy-krig i Ukraina. Det vil også feile. Men det er de samme menneskehets-fientlige kreftene i dag som i 1917. Bak står kazarjødiske bankierer og globalister. Når vi «feirer» 1.mai er det frimurernes og storkapitalistenes dag vi feirer. Rothchild, Warburg, Rockefeller osv. må få seg en godt latter hver 1. mai når de betrakter disse hjernevaskede idiotene som over hele verden fyller gatene med røde flagg å skråler om «arbeidernes frihetsdag».
Josef:
«fyller gatene med røde flagg å skråler om «arbeidernes frihetsdag».»
Kanskje hadde det vært mer ( noe) fornuftig i at man ikke feiret ‘arbeidernes dag’,
– men ARBEIDETS dag.
Hvem er ‘arbeidere’ i dag,- etter tidligere tiders definisjon?
På en ARBEIDETS dag burde man også bruke tiden til å definere hva et arbeide er. Både for enkeltindividet, men også (spesielt for ?) en nasjon som helhet.
Når blir resursene, ideene og menneskekreftene brukt til å skape noe reelt som kan fordeles blant innbyggerne i samfunnet.
Og når er det kun brukt energi, resurser og tid for å skaffe en statlig administrasjon enda mer makt.
Når brukes arbeidet til å bygge opp samfunnet.
– Og når brukes ‘arbeidet’ til f.eks. å ødelegge andre nasjoners nedlagte arbeide.
Er arbeid noe som i første rekke skal skaffe penger/tall til en statlig administrasjon, via skattepenger?
Eller er det arbeid først når/hvis aktiviteten er med på å bygge velstand og frihet i til nasjonens innbyggere. ‘Arbeid macht frei’.
Nå ser det ut til at det er det å skaffe penger til en statlig administrasjoner det viktigste. ( -som tydeligvis ikke styres av norske innbyggere, men en klikk i Brussel.),
Som ‘arbeider’-partiet ranet sin egen befolkning, – på oppdrag fra EU.
Dette etter befolkningens langsiktige arbeide for å produsere nødvendig strøm i vinterlandet Norge. Selv om ‘arbeiderpartiet’ ‘støttet’ tilbake med en LITEN del, etter sterkt press fra befolkningen da de skjønte bedraget. ( Resten gikk bort i politiske administrasjonsutgifter)
Hvem er arbeider? Og hvorfor denne parti-politiske splittelsen i SAM-funnet vårt; – og som kamufleres som hyllest ( til noe diffust), når vi ikke har fått noen begreps-avklaring?
Hva gir oss/ en nasjon frihet?
Arbeid eller ‘arbeid’.
Og frihet til hvem?
En statlig administrasjon og deres parti-apparat. ( Godseiervelde.)
Eller til innbyggerne?
Før en feiring av denne dagen bør vi få en begrepsavklaring.
Partipolitikk er fullstendig ubrukelig. Har vært og er. Hvem i huleste fant på ideen om at et flertall alltid har rett? Hvis du slipper 10 røde inn i en innhegning med 5m høye murer. Det ligger en 4m lang stige der inne. Hva gjør de? De deler stigen i 10 deler!
Akk, flertallsdiktaturet er vårt tyranniske styresett. Rørlegger’n i Oslo: Hvis du ikke er for å sende våpen til naziene i Ukraina går du Putins ærend.» Han truer deg med utstøtelse fra det «gode selskap» hvis ikke du gjør som han sier.
De røde støttet Pol Pot-au da? Nå støtter de naziregimet i Ukraina. Au da. De støttet mordet på Gadaffi. De støttet Mao. Kort sagt de snur kappen etter vinden. De har ikke mot til å seile. «En sjømann ber ikke om medvind, han lærer seg å seile!» Den «offentlige mening» finnes ikke folkens. Dette gjelder alle politikere. Dere vet ikke hvor dere har deres ideer fra! Dere er uskolerte pappegøyer som sniffer ut hvor makten ligger, før dere åpner nebbet. Og tenke selv har dere ikke blitt opplært til. Fordi dere gikk rett fra elevrådsformenn/kvinner inn i politiske organer. Livserfaring/yrkeserfaring er totalt fraværende. Det er oss mot røkla!
Mao var en underlig kar. Vet du hva han sa? Jo han sa en gang at «Folket er drivkrafta i skapelsen av verdens historie», hørt sånt, hva var det den godeste Mao Zedong sa, jo, han fortalte sannheten, for det er jo sannheten, ingenting er større drivkraft enn folket akkurat som at «det er ingen vei til målet, målet er veien du går» , som en annen kjent mann sa. Hvorfor tar vi vare på 1. mai da? Jo…»folket er drivkrafta i skapelsen av verdens historie»
Interessant det du skriver, Josef. Litt mer «off topic» kommer her, men likevel etter min mening viktig.Ettersom du er inne på 1. mai skal det være en stor verdensomspennende global (og guidet) meditasjon denne dagen (på 20 minutter) kl.19.06 norsk tid. Det er forventet at 200 000-300 000 og kanskje enda flere over hele verden kommer til å delta. Meditasjonen er også lagt til et ekstremt gunstig tidspunkt (astrologisk sett) og blir et viktig «verktøy» mot mye av det som er negativt på denne kloden; ikke det at slike (guidede) meditasjoner er det eneste saliggjørende, men jeg tror de vil være med å påvirke særdeles gunstig i en på mange måter vanskelig tid.
For de som er interesserte anbefaler jeg å lese info om dette på denne nettsiden: welovemassmeditation.com
En forandringens vind blåser gjennom Damaskus.
Av Steven Sahiounie.
En forandringens vind blåser gjennom Damaskus, da den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan ankom Damaskus i Syria 18 april, på sitt første besøk siden utbruddet av konflikten i Syria i 2011.
Syria har lidd under en tiår lang regional isolasjon etter USA-NATO-angrepet på Syria for regimeskifte, som brukte Det muslimske brorskapet som fotsoldater. Den arabiske verden har lidd under den vestlige konstruerte «arabiske våren», og er nå i ferd med å gjenvinne uavhengighet og solidaritet blant de som tidligere hadde møttes som brødre i Den arabiske liga.
Syrias utenriksminister Faisal Mekdad reiste til Tunisia 17 april og møtte sin kollega Nabil Ammar like etter ankomsten. Tidligere denne måneden beordret den tunisiske presidenten Kais Saied utnevnelsen av en ambassadør til den syriske hovedstaden Damaskus. Det fulgte avgjørelsen fra den syriske regjeringen om å gjenåpne sin ambassade i Tunis og utnevne en ambassadør. Tunisia var også gjenstand for et amerikansk-NATO-angrep for regimeskifte som brukte Det muslimske brorskap, inntil den nåværende presidenten har stoppet radikal islam i å kontrollere landet.
Den syriske utenriksministeren Faisal Mekdad ankom Jeddah 13 april for å møte den saudiske utenriksministeren Farhan. Begge land søker «en politisk løsning på den syriske krisen, og som bevarer enheten, sikkerheten og stabiliteten i Syria». Dette var det første besøket til Saudi-Arabia av en syrisk utenriksminister siden 2011. Samtalene på høyt nivå diskuterte «tilrettelegging for retur av syriske flyktninger til hjemlandet, og sikring av humanitær tilgang til de berørte områdene i Syria».
Den 14 april møttes delegater fra Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia, UAE, Egypt, Irak og Jordan i Jeddah på Saudi-Arabias anmodning. Diskusjonen dreide seg om Syrias tilbakevending til sin posisjon i Den arabiske liga, som møtes 19 mai i Riyadh. Qatar har ytret motstand mot at Syria skal komme tilbake til gruppen, og det stammer fra Qatars rolle som en amerikansk marionett som brukes til å finansiere terroristene som brukes i Syria.
Saudiarabisk kronprins Mohammed bin Salman (MbS) sjokkerte verden 10 mars med å undertegne en avtale i Kina, for en normalisering av forholdene mellem Saudi-Arabia og Iran. Gjenoppretting av forholdet til Syria er et naturlig neste steg i prosessen med Vision 2030, initiativet designet av MbS som er basert på fred og velstand for Saudi-Arabia og dets naboer. Syrias president Assad har besøkt UAE og Oman. I mars begynte Saudi-Arabia og Syria å diskutere gjenoppretting av diplomatiske forbindelser, bringe Syria tilbake til Den arabiske liga og gi humanitær hjelp til jordskjelvofrene i Syria siden 6 februar.
Saudi-Arabia har en lang historie med nære forbindelser med USA, og avhengig av dem for sikkerhet. Men både før og etter tiltredelsen som president, latterliggjorde og ydmyket Donald Trump gjentatte ganger kongeriket Saudi-Arabia og dets ledere. Mens MbS besøkte USA, ringte Trump den saudiske kongen og sa: «Konge, vi beskytter deg. Du er kanskje ikke der i to uker uten oss. Du må betale for militæret ditt». Tidligere, under Trumps valgkamp for embetet, fortalte han sine tilhengere at lederne i den arabiske gulfen er velstående og bør «melkes som kuer» for kontanter, og når de ikke lenger trengs, bør de slaktes.
Trump var ikke fornøyd med den halve billionen dollar han tok fra Saudi-Arabia under sitt besøk der: han krevde mer. Den amerikanske ydmykelsen av Saudi-Arabia, dets konge og hans sønn, MbS, innebærer en klar trussel. Saudi-Arabia har styrt verdens oljepris gjennom OPEC, og har tidligere holdt den på en pris som gledet Washington. Men da president Joe Biden besøkte MbS for å be ham om å øke oljeproduksjonen fra OPEC-nivåene, holdt MbS fast ved sin avgjørelse, og ga seg ikke eller bøyde seg for press fra Biden.
Det amerikanske utenriksdepartementet har gitt uttalelser som fordømmer gjenopprettingen av arabiske forbindelser med Syria. De amerikanske regimeskifteprosjektene har endt i forferdelse, med hundretusener døde, skadde og millioner av flyktninger til utlandet. Vietnam, Irak, Afghanistan, Libya og Syria er bare noen av de mislykkede prosjektene planlagt ved det amerikanske utenriksdepartementet, det noen kaller «Deep State».
Saudi-Arabia har en ny visjon, som er uavhengighet fra utenlandsk innblanding og kontroll. Det er et nytt Midtøsten som dukker opp, og det er ikke slik som president George W. Bush og utenriksminister Condoleezza Rice forlangte i 2006.
Fra Global Research, publisert 23 april 2023. Skrevet av Steven Sahiounie, prisvinnende journalist.
Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The Winds of Change are Blowing through Damascus.
Og hva er ‘Rødt’ ?
En hobbyklubb betalt av det offentlige, dvs. innbyggerne, for å få lov til å spise kirsebær med de store.
Stemt fram av folk som betegner seg som ‘radikale’, men som ikke vet at radikal betyr å gå til roten for å finne årsaken til problemer. Gamle-‘radikale’ som ikke har tenkt en ny tanke på mange tiår.
‘Ja, jeg er radikal, jeg stemmer Rødt.’ 😉
Verre enn streikebrytere , – som ihvertfall visste at det var produksjon, ikke politikk, som gav velstand.
Nå er jo Stoltenberg redd for å gå av som Nato-puddel.
Antagelig delvis fordi da han må betale kokainen sjøl.
Men mest fordi han da mister sitt kobbel av sikkerhetsvakter . – Og (heldigvis) står lagligere til for hogg fra de libyske innbyggerne som han ødela landet og drepte familiemedlemmer til.
En passelig syssel for Rødt- politikere & medlemmer er antagelig å overta disse sikkerhetsvaktene sin oppgave?
Hverken mer eller mindre fornuftig.
Men så slipper vi ihvertfall å forsørge disse ‘ radikale’ politikerne.
NATOs historie i Ukraina strekker seg nok mye lenger tilbake enn 2014.
Hvem var Reinhard Gehlen (1902 – 1979) ?