Ukraina – alt ble skrevet i planen til Rand Corp. «USAs plan mot Russland ble utformet for 3 år siden»

Av Manlio Dinucci

Etter at den ble publisert for første gang den 12. mars 2022, har denne skarpe artikkelen av Manilio Dinucci vært gjenstand for sensur.

I dag er farene for militær eskalering ubeskrivelig.

Det som nå skjer i Ukraina har alvorlige geopolitiske implikasjoner. Det kan føre oss inn i et scenario av Tredje verdenskrig 

Ukraina og det orwellske «sannhetsministeriet»: Angrepet ble lansert av NATO for åtte år siden.

Manlio Dinucci

Den strategiske planen til USA mot Russland ble utarbeidet for tre år siden av Rand Corporation (manifestet, Rand Corp: how to put down Russia, 21. mai 2019). Rand Corporation, med hovedkontor i Washington, DC, er «en global forskningsorganisasjon som utvikler løsninger på politiske utfordringer»: de har en hær på 1800 forskere og andre spesialister rekruttert fra 50 land, som snakker 75 språk, spredt på kontorer og andre steder i nord-Amerika, Europa, Australia og Persiabukta. Rands US-amerikanske personell bor og jobber i mer enn 25 land.

Rand Corporation, som beskriver seg selv som en «non-profit, partinøytral organisasjon,» er offisielt finansiert av Pentagon, den amerikanske hæren og luftvåpenet, nasjonale sikkerhetsbyråer (CIA og andre), byråer i andre land og mektige ikke-statlige organisasjoner.

Rand Corp. er stolt av å ha vært med på å utarbeide strategien som gjorde det mulig for USA å gå seirende ut av Den kalde krigen, da de tvang Sovjetunionen til å bruke ressursene sine i en utmattende militær konfrontasjon. Denne modellen har inspirert til den nye planen som ble utarbeidet i 2019: «Overextending and Unbalancing Russia», dvs. å tvinge motstanderen i ubalanse ved å presse et lass med byrder og plikter på ham, for så å komme og slå ham ned.

Dette er hovedangrepslinjene skissert i Rand-planen, som USA faktisk har anvendt de siste årene.

Først av alt – slår planen fast – må Russland angripes der de er mest sårbare, altså økonomien som er sterkt avhengig av gass- og oljeeksport: Til dette formål må kommersielle og økonomiske sanksjoner brukes, og samtidig må man få Europa til å redusere importen av russisk naturgass, og erstatte den med amerikansk flytende naturgass (LNG).

På det ideologiske og informasjonsmessige feltet er det nødvendig å oppmuntre til interne protester, og samtidig undergrave bildet av Russland for andre land.

På det militære området er det nødvendig å operere slik at europeiske NATO-land øker sine styrker på det anti-russiske området. USA kan sannsynligvis oppnå suksess og store fordeler, med bare moderat risiko, om de investerer mer i strategiske bombefly og langdistanse-angrepsmissiler rettet mot Russland. Utplassering av nye atomraketter med mellomdistanse-rekkevidde i Europa rettet mot Russland sikrer dem høy sannsynlighet for suksess, men medfører også høy risiko.

Ved å kalibrere hvert alternativ for å oppnå ønsket effekt – konkluderer Rand – vil Russland ende opp med å betale den høyeste prisen i konfrontasjonen med USA, men sistnevnte og deres allierte vil måtte investere store ressurser for å avlede dem fra andre formål.

I denne strategien inngikk at – spådde Rand Corporations 2019-plan – “å gi dødbringende bistand til Ukraina, ville utnytte Russlands største sårbarhetspunkt eksternt, men enhver økning i USA-leverte våpen og militære råd til Ukraina ville måtte kalibreres nøye for å øke Russlands kostnader uten å provosere frem en mye større konflikt, der Russland, på grunn av nærhet, ville ha betydelige fordeler.»

Det var nettopp her – ved det Rand Corporation kalte «Russlands største eksterne sårbarhetspunkt», som kan utnyttes ved å bevæpne Ukraina på en måte som er «kalibrert for å øke kostnadene for Russland uten å provosere frem en mye større konflikt» – at bruddet skjedde. Fanget i det politiske, økonomiske og militære kvelertaket som USA og NATO i økende grad strammet til, mens de ignorerte Moskvas gjentatte advarsler og forslag om forhandlinger, reagerte Russland med den militære operasjonen som ødela mer enn 2000 militære anlegg i Ukraina som faktisk ble bygget og kontrollert ikke av Kievs herskere, men av USA/NATO.

Artikkelen som for tre år siden rapporterte om Rand Corporations plan, endte med disse ordene:

«Alternativene i planen er egentlig bare varianter av den samme krigsstrategien, hvis pris i form av ofre og risiko betales av oss alle». 

Vi europeiske folk betaler den prisen nå, og vi vil betale den mer og dyrere, hvis vi fortsetter med å være brikker som kan ofres i USA-NATO-strategien.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på italiensk på Il Manifesto.

Maskin-oversettelse bearbeidet og noe forkortet av Monica Sortland

Manlio Dinucci,  prisvinnende forfatter, geopolitisk analytiker og geograf, Pisa, Italia. Han er forskningsassistent ved Center for Research on Globalization (CRG).

Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er Global Research

Forsidebilde: Lexica