POSTED IN Konspirasjoner / Sammensvergelser, Virkelighetsforståelse

Krig, mediepropaganda og politistaten.

Hvordan statsmakten brukes for å smi opinionen.

8 kommentarer

Denne artikkelen  har tidligere vært offentliggjort på denne nettavisen, men den er universell på den måten at den ikke er knyttet til en aktuell situasjon og er enda mer gyldig nå enn tidligere. Jeg kommer til å fortsette å offentliggjøre den med jevne mellomrom.

I forbindelse med at konspirasjonsteoretiker-begrepet (En CIA-konstruksjon for å kneble kritikere) hele tiden brukes overfor alle som stiller spørsmålstegn ved etablerte sannheter, presenterer jeg derfor denne artikkelen for nye lesere. Den forteller hvordan statsmakten er et viktig verktøy for makten i USA (de store selskapene, bankene, konglomeratene) og CIA er en del av denne makten. Staten er ingen nøytral instans hevet over klassekampen, men den herskende klasses viktigste verktøy for å holde på makten, slik Lenin skrev i Staten og Revolusjonen.

Artikkelen er holdt i et akademisk og kanskje noe tørt språk, men er helt avgjørende hvis en virkelig ønsker å forstå mer om en del av de kreftene som virker i det skjulte i dagens verden.

Prof. Tracy mistet jobben i 2016 på grunn av sine meninger som han fremførte på sin egen blogg. De var for sterke for ledelsen på Florida Atlantic University, som er et statsdrevet universitet i USA. En kan derfor med god  grunn anta at det at prof. Tracy ble sparket må ha hatt, om ikke offisielt så uoffisielt, godkjenning høyere oppe i systemet. Det sier sitt om retten til egne meninger i dagens USA.

CNN er ingen nøytral nyhetsformidler men et viktig redskap til å smi opinionen i USA og i verden forøvrig slik kapitalkreftene ønsker det.

I dag er dette blitt stadig mer aktualisert både i USA og i andre land (Norge) hvor f.eks. de private mediene går aktivt inn som støttespillere for den ene parten i en valgkamp. De tillater seg også å stanse sendingen av en tale landets valte president holder og blokkerer han på et sosialt medier.

I Norge har en tatt det enda lenger når statskanalen NRK helt åpenbart støttet en utfordrer til den sittende presidenten og dekket valget som om NORGE SKULLE VÆRE EN DELSTAT I USA.

I dagens situasjon blir det mer og mer uttalt, også fra deler av venstresiden i Norge, men også i mange andre vestlige land, at meninger en ikke liker må stoppes. Så mye er ytringsfriheten egentlig verdt. Men kapitalismen som system er på vei inn i en dyp krise og i en slik situasjon blir det stadig mere påtrengende for systemet å forhindre alternative tanker.

Det er altså ikke noe nytt. Denne artikkelen forteller om hvordan statsmakten tar i bruk stadig mere raffinerte propagandametoder for påvirke opinionen og om hvilke folk som historisk har stått bak denne utviklingen. En del av teknikkene går ut på å diskreditere kritiske stemmer, f.eks. som derimot.no. Jeg regner med at etter hvert som vi vokser vil vi merke mere til dette.

Jeg må også få føye til at når avstanden mellom det mediene forteller oss og det som faktisk skjer øker skapes det en virkelighetsforståelse inne i hodene til hver enkelt av oss som ikke er hensiktsmessig som et kart vi trenger for å orientere oss i denne verden. Før eller siden vil den illusjonen og ønsketenkningen som de store mediene presenterer sprekke i møtet med virkeligheten. Det vi få psykologiske konsekvenser for mange mennesker.

Det er jeg som har oversatt artikkelen.

Knut Lindtner
Redaktør

Krig, mediepropaganda og politistaten.

Av professor James F Tracy.

James Tracy's controversial blog shut down – UNIVERSITY PRESS

Professor Tracy underviste ved Florida Atlantic University. Han underviste om for eksempel konspirasjoner og forholdet mellom kommersielle medier og alternative medier i forbindelse med sosiopolitiske tema og hendelser. Han er utgiver av tidsskriftet Democratic Communiqué, som er tidsskriftet for Foreningen for demokratisk kommunikasjon. Han er også tilsluttet Project Censored og er fast bidragsyter til nettstedet Global Research.

Krig, mediepropaganda og politistaten

Moderne propagandateknikker som benyttes av storkapitalen til å frembringe anti- demokratisk og destruktiv politikk, inneholder produksjon og manipulasjon av nyheter. Hensikten er å forme opinionen, eller som Edward Bernays (pioner i PR og propaganda) formulerte det, å «arrangere enighet» for å oppnå et mål. Slike hendelser er ikke bare åpne politiske appeller, men også begivenheter som tilsynelatende spontan terrorisme og militarisme, som gjennom traumatiske hendelser påvirker opinionen, slik at den godtar falske fortellinger som politiske og historiske realiteter.

Vestlige staters utvikling og bruk av propaganda følges av en parallell svekkelse av politisk stemmerett og engasjement utover i det 20 århundre (1900-tallet). President Woodrow Wilson, som var akademiker fra Princeton og som ble trimmet for politiske oppdrag av Wall Street bankierer, samlet f.eks. progressive venstre-journalister og publisister, for å «selge første verdenskrig» til amerikanerne.

Objectivity, detachment, and Walter Lippmann – Journalism research news
Walter Lippmann var en innflytelsesrik forfatter, journalist og politisk kommentator i USA. Wikipedia

George Creel, Walter Lippmann, Edward Bernays og Harold Lasswell spilte alle en viktige rolle i den nyopprettede Komite for Offentlig Informasjon (CPI), og var hovedpersoner i politisk tenking, PR og forskning på psykologisk krigføring. Salgsanstrengelsene var uten sidestykke både i omfang og raffinement. CPI var ikke bare i stand å sensurere offentlige nyheter og informasjon, men i praksis skapte de også informasjon. I rollen som mangesidig reklameagent, undersøkte Creed «ulike veier som informasjon fløt ut til befolkningen på og oversvømmet disse kanalene med pro-krigs-materiale.»


Walter Lippmann

CPIs USA – organisasjon hadde 19 underavdelinger. Hver av dem hadde ansvaret for en bestemt type propaganda. En av disse var «Avdelingen for Nyheter» som sendte ut over 6000 pressemeldinger og dermed fungerte som hovedstrømmen for krigs-relatert informasjon. I en gjennomsnittsuke hadde avisene samlet mer enn 20000 spalter som inneholdt data som var frembrakt gjennom CPIs propaganda. Avdelingen for Forfattere brukte skribenter, essayister og populære forfattere. Hovedgruppen av utgivere presenterte den ønskete politiske linjen på en enkel måte og nådde ut til 12 millioner lesere hver måned. Lignende bestrebelser ble satt i verk overfor film, annen underholdning og utstrakt reklamering overalt.

Med utgangspunkt i den erfaringen disse markedsførerne for krig samlet og utviklet i løpet av 1920-årene, fikk de sammen med deres oppdragsgivere ganske klart for seg at stemningen ute blant folk, altså den offentlig opinionen, var langt mer påvirkelig for «overtalelse» enn det de tidligere hadde forstått. De foreslåtte løsningene for å sikre noe som så ut som demokrati i en økende uoversiktlig verden, var «objektiv journalisme» som ble ledet av organisert etterretning (Lippmann) og propaganda, eller det Edward Bernays kalte «PR».


Edward Bernays

Lippmann som var rådgiver i Wilsonregjeringen og ellers hadde andre viktige oppgaver, mente at det som ble kalt «folkestyret» stadig vekk ble hjemsøkt av det han oppfattet som feil- informasjon til befolkningen, som var ute av stand til å forstå den økende kompleksiteten ved et moderne samfunn. Bare eksperter kunne stoles på når de tilkjennega informasjon og handlet med utgangspunkt innen deres spesialfelt.

Langs disse retningslinjene skulle journalistikken utfolde seg i samsvar med ekspertisen til etablerte autoriteter. Nyheter og informasjon skulle parallelt bli analysert, redigert og koordinert for å sikre at journalistene fulgte nøyaktig de samme teknokratiske metodene. Selv om Lippmann ikke helt presis anga hvilket organ som skulle overvåke denne prosessen med «organisert kunnskap», gir hans etterkrigsaktiviterer og tilknytninger et holdepunkt.

Edward Bernays and Why We Eat Bacon for Breakfast – Braithwaite  Communications
Edward Louis James Bernays, kjent som «the father of public relations», var en pionér innen feltene propaganda og markedsføring. Han var født i Wien, men tilbragte mesteparten av sitt liv i New York. Hans mest aktive periode var mellomkrigstiden, men var aktiv helt ut til 80-tallet. Wikipedia

Edward Bernays argumenter for styring av den offentlige opinionen (folkemeningen) er langt mer praktisk og åpen. Mens Lippmann antyder et strengt system via teknokratiske nyheter og bearbeidet informasjon, argumenterer Bernays for den privilegerte elitens rett til utilslørt manipulasjon av hvordan offentligheten skal oppfatte virkeligheten. En slik manipulasjon nødvendiggjør at en kan håndtere forbindelser, personer og hendelser som opptrer spontant. «En hvilken som helst person eller organisasjon er i siste instans avhengig av offentlighetens godkjenning, skriver Bernays,

«… og står derfor overfor problemet om å få til en offentlig godkjenning av et program eller mål … Vi er imot regjerings-autorisasjon eller -styring, men er villige å bli overbevist av det skrevne eller talte ord. Konstruering av enighet er egentlig kjernen i den demokratiske prosessen, friheten til å overtale og foreslå.»

Bernays synes å ha en tiltrekning til Lippmanns antagelse om elitens hensiktsmessighet når den prøver å få privilegier og gjennomføre beslutninger, som befolkningen stort sett ikke kan gis tillit til å ha meninger om. I slike tilfeller

«må demokratiske ledere ta deres rolle som veiledere for offentligheten gjennom å få til samtykke til sosialt konstruktive mål og verdier. Denne rollen påtvinger dem naturlig kravet om å bruke pedagogiske prosesser, men også andre tilgjengelige teknikker for å få en så fullstendig forståelse som mulig.

I og med at dette er skrevet tidlig på 50-tallet, blir disse betraktningene særlig passende for siste halvdel av 1900-tallet hvor USA blir en typisk hoved – aggressor i utenrikspolitikken. Hva mener f.eks. Bernays om utdanningsprosesser? En antydning kan finnes når en ser på hans sentrale rolle for å fremme bruk av tobakk, kommunal fluorisering av vannet og i kuppet av den demokratisk valgte Arbenz regjering i Guatemala.

Statsmakten har alltid holdt hemmelig deler av sin virksomhet for befolkningen. «De tåler ikke vite om noe av det som skjer».

Med utgangspunkt i den nasjonale sikkerhetssituasjonen i 1947, oppstår det hemmelige programmer hvor befolkningen som følge av sakens natur, bevisst ikke blir informert om statens egentlige grunner og mål.

Naturligvis er det en haug med historiske eksempler som antyder hvorledes «konstruksjon av enighet» er fullstendig kalkulerende og anti-demokratisk, og hvor krisene som krever drastiske og umiddelbare PR-kampanjer og militære tiltak, er et resultat at den samme ledelsens politikk og handlinger. USAs økonomiske provokasjon overfor Japan forut for Pearl Harbor og Tonkinbukt-episoden som gikk forut for USA militære okkupasjon av Vietnam, er åpenbare eksempler på slike ferdigproduserte hendelser.

Lignende teknikker er til stede i de viktigste politiske drapene på 60-tallet, hvor offentligheten er forsøkt overtalt til å godta den falske historien at Lee Harvey Oswald var den eneste skyldige i mordet på president John F. Kennedy, likedan at Sirhan Sirhan var ansvarlig for mordet på broren, senator Robert F. Kennedy.

I hvert tilfelle er det overveldende bevis som peker mot CIAs involvering i tilrettelegging for drapene samtidig som de trente og brukte James F Tracy Lee Harvey Oswald og Sirhan Sirhan og sørget for at de ble presentert som drapsmenn.

Lee Harvey Oswald – Wikipedia
Lee Harvey Oswald, utpekt som drapsmannen til John F. Kennedy. Bare ekstremt godtroende mennesker kan ha tillit til noe slikt i dag. Sannsynligvis var deler av «The Deep State» involvert i dette drapet, bl.a. CIA som Kennedy ville omorganisere etter det mislykkete invasjonsforsøket på Cuba.

Den amerikanske regjeringens likvidering av Martin Luther King Jr., sannsynligvis den mest innflytelsesrike afro-amerikanske offentlige personen i det 20. århundre, er ikke engang noe å diskutere, i og med at regjeringens medvirkning er grundig bevist i retten. Men som i tilfellet John F. Kennedy er det en virkelig PR-prestasjon at en stor del av befolkningen i USA ikke bryr seg om de underliggende kreftene bak disse politiske drapene, at de blir rutinemessig oversett eller unøyaktig beskrevet i offentlige diskusjoner.

I denne sammenheng, i den historiske konteksten til Operasjon Gladio, Oklahomabomberen, 9/11 2001, Londonbombene i T-banen 2005 og mindre episoder som «sko» – og «undertøy-bomberne», har konstruksjonen av enighet nådd nye høyder, hvor den stats-iscenesatte terrorismen er brukt for å forme opinionen til å godta politisk-militære operasjoner, en økende svekkelse av sivile rettigheter, og et vedvarende hovedangrep mot moderate land i Midtøsten.


Resultatet av bomben i Oklahoma City

Igjen blir offentligheten presset til å tro at politisk ekstremisme i den ene eller andre formen er årsaken til disse hendelsene, selv i lys av åpenbart komplekse handlinger, f.eks. Oklahoma- bomben og 9/11-angrepet, og at de derfor peker mot at krefter på et langt høyre nivå har vært i sving. Hvis en forsøker å grave under PR-fortellingen om hver av disse hendelsene, den seinere Newtown massakren og Boston Maraton bombene, viser det seg at de fremstår med en bredere agenda, og hvor offentligheten nok en gang med hensikt blir villedet.

Vanlige journalister og akademikere kvir seg for å omtale offentlig slike fenomener, på grunn av frykten for å bli stemplet som «konspirasjonsteoretikere». I akademisk sammenheng fører dette til en svært alvorlig innskrenkning av kritisk gransking av slike hendelser, hvor en i stedet begrenser seg til ufarlige disputter om tema som er adskilt fra en virkelighet som roper etter kritisk blikk.

Moderne PRs prestasjoner og resultater er helt åpenbare både i Warren- og 9/11 kommisjonen. De har klart å spinne fantastiske myter som fortsatt lever i beste velgående i den offentlig bevissthet og debatt.

Faktisk gjennomførte CIA en «konspirasjonsteori-kampanje» fra midten av 60-tallet for å motvirke kritikk av Warrenkommisjonens rapport (Kennedy-drapet). Denne kampanjen som er kjent under navnet Mockingbird, gikk ut på at hundrevis av journalister og redaktører spredte desinformasjon fra CIA. Den overordnete effekten av disse kombinerte operasjonene har vært et enormt suksessfullt program som fortsatt skaper rammen for media-realitetene i USA.

De nåværende sosiopolitiske forholdene og undertrykkelsen av folkestyret er triumfer for moderne propagandateknikker. Dessuten er de også uttrykk for den korporative statens (storselskapenes stat) anstrengelser for å forme offentligheten til å godta, uten protest, bedrag om genetisk modifiserte organismer som mat, giftig polyfarmasi kamuflert som medisin, en politistat og en «krig mot terror» som prøver å ivareta «USAs nasjonale sikkerhet».

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Library of Congress



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 947 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Petter Tuvnes
    24 desember 2021 13:26

    Noenlunde demokratiske stater tillater fortsatt medium som «Derimot», mens derimot i mer totalitære stater blir slikt undertrykt. Det beste forbilde for folkestyre synes å være Sveits, som folk i partiet Demokratene i Norge også har uttrykt.

    Svar
    • Det finnes 2 nøytrale land/stater som profiterte enormt på 1 og 2ndre verdenskrig + den kalde krigen.
      Stadig vekk leser jeg om dette banksterlandet Sveits som har har slikt ett flott demokratisk styresett.
      I ett demokrati er det og vil alltid bli og har alltid vært slik att Folkets tilgang til informasjon avgjør hva de mener.Og i ett banksterland som Sveits så er det hundre prosent sikkert at de demokratiske banksterne ikke bedriver demokrati.

      Svar
      • Takk for den. Hvordan i all verden lar vi oss lure idet vi henviser til Sveits såkalte demokratiske status. Fortsatt henvises man dithen. Et falskt bilde sementert også her på berget. Som du sier manglende informasjon. Løgn, løgn..

        Svar
  • Henning Nielsen
    24 desember 2021 16:11

    Morsomt å se hvor mye «join the navy» illustrasjonen likner på sluttscenen i Dr. Strangelove, der B-52 kapteinen rodeo-rir en atombombe som vil utløse «the Doomsday Machine».

    Å ri en US Navy torpedo kan vel heller ikke sies å ha noe annet enn en svært kortsiktig rekrutteringseffekt.

    Svar
  • Sannheten kommer alltid frem (selv om det kan ta lang tid)
    25 desember 2021 15:31

    Facisme er ikke demokrati uansett hvor mye du sminker den…

    Svar
  • Og i Østerrike stenger de ned.Byen Linz er med på notene og folkets frihet er ikkeeksisterende-Linz,det var vel byen som fostret en liten mann med bart som igjen gjorde Tyskland til en fasciststat.Vi lærer helt klart ikke av historien.

    Svar
  • » En av disse var «Avdelingen for Nyheter» som sendte ut over 6000 pressemeldinger….»

    Det er nok flere pressemeldinger fra lobby-organisasjonerenn vi tror, som sendes ferdig oversatt/redigert til aviser og tidskrifter. – Som er glade for å få ferdig stoff, og som en ‘journalist’ så bare kan sette navnet sitt under.

    Svar
  • «I dag er dette blitt stadig mer aktualisert både i USA og i andre land (Norge) hvor f.eks. de private mediene går aktivt inn som støttespillere for den ene parten »

    ‘Välbes Putin-hyllest vekker avsky – Ingenting overrasker meg.
    Burde denne uttalelsen avskrive henne fra fremtidige verv for skisporten internasjonalt?Jeg tar ingenting for gitt i den verden der. Hun burde være avskrevet i all overskuelig fremtid fra å delta i FIS-sammenhenger i det hele tatt. ‘
    nrk.no/sport/jelena-valbes-putin-hyllest-vekker-avsky-1.16241592

    Mens hyllelsen av Stoltenberg etter ødeleggelsen av Afrikas best fungerere nasjon…… 😉

    Men.., …men det er vel ikke dobbeltmoral og/eller propaganda i Norge og norsk statsfinansiert media?
    – Hvorfor overrasker det meg?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Ytringsfriheten i vest har vært borte i 20 år.

Spørsmålet er om systemet lar seg reparere.

Previous Post

2023: Enda større problemer, uten kart og kompass

Folk er uten ledere

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.