Krigen i Ukraina truer med å utløse ei global matvarekrise
Av red. PSt
Krigen i Ukraina har gitt et sjokk til globale energimarkeder. Nå står planeten overfor en dypere krise: mangel på mat. Dette skriver avisa New York Times.
The Gray Lady skriver videre:
En avgjørende del av verdens hvete, mais og bygg er fanget i Russland og Ukraina på grunn av krigen, mens en enda større del av verdens gjødsel sitter fast i Russland og Hviterussland. Resultatet er at globale mat- og gjødselpriser skyter i været. Siden invasjonen forrige måned har hveteprisene økt med 21 prosent, bygg med 33 prosent og noe gjødsel med 40 prosent.
Nå advarer økonomer, hjelpeorganisasjoner og myndighetspersoner om følgene: en økning i verdens sult.
Omveltningen er forsterket av store utfordringer som allerede økte prisene og presset forsyninger, inkludert pandemien, fraktbegrensninger, høye energikostnader og nylig tørke, flom og branner.
Den truende katastrofen avslører konsekvensene av en storkrig i globaliseringens moderne tid. Prisene på mat, gjødsel, olje, gass og til og med metaller som aluminium, nikkel og palladium stiger alle raskt – og eksperter forventer verre ettersom effektene faller sammen.
«Ukraina har bare forsterket en katastrofe på toppen av en katastrofe,» sa David M. Beasley, administrerende direktør for World Food Program, FNs byrå som mater 125 millioner mennesker om dagen. «Det er ingen presedens i nærheten av dette siden andre verdenskrig.»
Ukrainske gårder er i ferd med å gå glipp av kritiske plante- og høstingssesonger. Europeiske gjødselanlegg reduserer produksjonen betydelig på grunn av høye energipriser. Bønder fra Brasil til Texas kutter ned på gjødsel, noe som truer størrelsen på de neste avlingene.
Kina, som står overfor sin verste hveteavling på flere tiår etter alvorlige flom, planlegger å kjøpe mye mer av verdens minkende forsyning. Og India, som vanligvis eksporterer en liten mengde hvete, har allerede sett utenlandsk etterspørsel mer enn tredoblet sammenlignet med fjoråret.
Rundt om i verden vil resultatet bli enda høyere dagligvareregninger. I februar steg de amerikanske dagligvareprisene allerede med 8,6 prosent sammenlignet med året før, den største økningen på 40 år, ifølge myndighetenes data. Økonomer forventer at krigen vil øke disse prisene ytterligere.
For de som lever på randen av matusikkerhet, kan den siste prisstigningen presse mange utfor stupet. Etter å ha holdt seg stort sett flatt i fem år, økte sulten med rundt 18 prosent under pandemien til mellom 720 millioner og 811 millioner mennesker. Tidligere denne måneden sa FN at krigens innvirkning på det globale matmarkedet alene kan føre til at ytterligere 7,6 millioner til 13,1 millioner mennesker sulter.
Verdens matvareprograms kostnader har allerede økt med 71 millioner dollar i måneden, nok til å kutte daglige rasjoner for 3,8 millioner mennesker. «Vi vil ta mat fra de sultne for å gi til de sultende,» sa Mr. Beasley.
Mens praktisk talt alle land vil møte høyere priser, kan noen steder slite med å finne nok mat i det hele tatt.
Armenia, Mongolia, Kasakhstan og Eritrea har importert praktisk talt all hvete fra Russland og Ukraina og må finne nye kilder. Men de konkurrerer mot mye større kjøpere, inkludert Tyrkia, Egypt, Bangladesh og Iran, som har fått mer enn 60 prosent av hveten sin fra de to krigførende landene.
Kommentar: Også dette en villet krise?
Som både vi og professor Fabio Vighi har vist, var den såkalte koronakrisa en villet krise for å redde finanskapitalen enda en gang. Les: En selvoppfyllende profeti: Systemisk kollaps og pandemisk simulering.
Krigen i Ukraina kunne ha vært forhindret, dersom Vesten hadde vært villig til å gi Russland de nødvendige sikkerhetsgarantiene. Da de ikke gjord det, visste de at det kunne komme til å bety krig. Og da må de ha visst at en slik krig i verdens matfat måtte utløse matvarekrise og hungersnød. Alle dataene lå på bordet. Likevel styrte de verden mot krig.
Det er vanskelig å ikke spørre: Var dette også med hensikt?
Innlegget er hentet fra Steigan.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 461 ganger.
5 kommentarer. Leave new
Bare 10% av verdens matvareproduksjon selges på eksportmarkedet.
Når det blir produsert mindre mat, er det eksportmarkedet som vil merke det først. Ingen land vil eksportere mat hvis deres eget folk ikke er mette.
Norge er avhengig av å importere mer enn halvparten av maten vi trenger. Hva om ingen har noe å selge? Hva om eksportmarkedet for mat skrumper inn?
Vi får stadig fortalt at det ikke vil bli matmangel i Norge. Vi er rike og kan overby hvem som helst!
Problemet er at det hjelper fint lite med penger hvis ingen har mat å selge.
«Prisene på mat, gjødsel, olje, gass og til og med metaller som aluminium, nikkel og palladium stiger alle raskt..»
Som prisen på strøm som vi produserer til eget forbruk i Norge.
– Men har det blitt mer arbeidskrevende å produsere disse varene?
Nei, det er kun en penge-lek. Mens gresset gror dør kua.
At det ligger an til matmangel, er ikke pengelek. Det er ingen som direkte sulter ihjel hvis det blir for lite aluminium til alle. Blir det for lite mat, har folk det med å sulte ihjel.
» Blir det for lite mat, har folk det med å sulte ihjel.»
Ja, vi bruker jo et underlig (penge-) «økonomisk» system.
Kanskje våre politikere og penge- økonomer finner ut at det «ikke lønner seg», ikke er «rentebærende», å produsere mat i Norge, så vi må sulte. 😉
Dette burde være ett bevis på at globalisering har feilet og at nasjonalstaten må tilbakeføres og styrkes. Selvforsyningsgraden må økes kraftig. Hadde ikke strømmen i Norge blitt globalisert hadde den fortsatt kostet 20 øre kwh og vi kunne fortsette med produksjon av grønnsaker i drivhus og utvikle dette konseptet. Drivstoff til under 10 kr. gjør små fiske med sjark lønnsomt igjen, osv. osv.
Skal globaliseringen kunne reverseres, må befolkningene forstå at det parlamentariske systemet er korrupt, og det representative demokratiet bare er et spill. Uansett hvordan de politiske partiene på Stortinget settes sammen, vil de politiske beslutningene over tid komme global storkapital til gode, og ikke folk og land. Herskerklassens globalistiske politikere må ut av Stortinget, og politikere som representerer folk og land må inn.
Skal folket få råderett og suverenitet over landressursene, må vi si nei til alle overnasjonale avtaler som global storkapital har utformet som EØS/EU, TTIP, ISDS med flere. Disse avtalene er utformet for å tilsidsette nasjonale folkevalgte regjeringer, slik at storkapitalen kan overta landenes aktiva.