POSTED IN Militære/våpen/teknologi, Økonomi

Krig er god butikk

Krigsvåpenindustrien som finansierer tenketanker

0
Print Friendly, PDF & Email

Normalt setter vi kommentarer fra oversetteren nederst i artikkelen, men denne gangen gjør vi ett unntak siden innholdet i kommentaren er vel verdt å ha med seg når man leser artikkelen.

Redaksjonen, Derimot.no

Kommentar fra oversetteren:

Forgjengeren til nåværende forsvarsministeren i USA Loyd Austin, Mark Esper, kom fra Raytheon, og forgjengeren til Esper, Patrick Shanahan, kom fra Boeing. Forsvarsministrene kommer fra de største kontraktørene i den privateide amerikanske «forsvars»-industrien. De finansielle eierne er selvfølgelig gigant kapitalforvaltningsselskapene BlackRock, StateStreet, Vanguard med flere, som også er finansielle eiere av vestlig hovedstrømspresse og media, ikke annet enn en propagandamaskiner for det militær-industrielle komplekset som er dypstaten i USA, den utøvende enheten for Wall Street bankkartellet.
Wall Street bankkartellet håver inn den enorme profitten fra produksjon av krigsvåpen og deres kriger, militære som økonomiske kriger, mens amerikanske skattebetalere betaler alle utgiftene. Bare en av måtene finanskapitalen plyndrer statsbudsjettene på. Finansfolket sitter på ryggen av arbeider- og middel-klassen, som de alltid har gjort.

Seks krigshissende tenketanker og krigsvåpenindustrien som finansierer dem

Av Amanda Yee

Fra å produsere rapporter og analyser for amerikanske beslutningstakere, til å verve representanter til å skrive kommentarer i bedriftsmedier, til å gi hovedstrømmedier medieprofiler for å intervjue og gi sitater, så spiller tenketanker en grunnleggende rolle i å forme både amerikansk utenriks-politikk, og befolkningens oppfatning om utenrikspolitikken.

Ledere for de fremste tenketankene som Atlantic Council og Hudson Institute, har til og med blitt bedt om å sette fokus og prioriteringer for House Intelligence Committee. En titt på finansieringskildene til de mest innflytelsesrike tenketankene avslører imidlertid hvilke interesser de virkelig tjener; det amerikanske militæret og dets selskaper som produserer krigsvåpen.

I dette økosystemet av overlappende nettverk av statlige institusjoner, tenketanker og krigsvåpen-selskaper er det USAs utenrikspolitikk meisles ut, og det eksisterer en svingdør mellom disse tre sektorene. For eksempel, før Lloyd Austin tok sin nåværende stilling som leder av Pentagon, utnevnt av Biden, satt han i styret i Raytheon. (Verdens største produsent av militære raketter).

Før Austins utnevnelse var nåværende forsvarspolitisk rådgiver Michèle Flournoy også på jakt etter stillingen. Flournoy satt i styret til Booz Allen Hamilton, en annen stor krigsvåpenprodusent for Pentagon. De samme krigsvåpen-selskapene arbeider også sammen med tenketanker som Senter for strategiske og internasjonale studier, for å organisere konferanser hvor sikkerhets-tjenestemenn i administrasjonen deltar.

På toppen av alt dette, siden slutten av den kalde krigen, har etterretnings-analyse fra CIA og NSA i økende grad blitt overlatt til de samme krigsvåpen-selskapene som BAE Systems og Lockheed Martin, blant andre – en stor interessekonflikt. Med andre ord, disse selskapene kan produsere etterretningsrapporter som utpeker nasjoner som fiendtlige mot USA, slik at de kan selge flere militære våpen og utstyr!

Og selvfølgelig er dette den samme krigsvåpenindustrien som donerer hundretusenvis av dollar hvert år til tenketankene. Alt dette i betraktning, er det noe rart at den amerikanske regjeringen oversvømmer Ukraina med våpen for milliarder av dollar til en proxy-krig de ikke kan vinne, mens den samtidig eskalerer en kald krig som kan bli til en potensiell militær konfrontasjon med Kina?

Finansieringen til disse politiske instituttene styrer den amerikanske utenrikspolitiske agendaen. For å gi deg en oversikt over hvordan disse bidragene bestemmer nasjonale sikkerhetsprioriteringer, er seks av noen av de mest innflytelsesrike utenrikspolitiske tenketankene oppført, sammen med hvor mye bidrag de har mottatt fra «forsvars»-selskaper det siste året.

All informasjon om finansiering for disse politiske tenketankene ble samlet fra de siste årsrapportene som var tilgjengelig. Vær også oppmerksom på at denne listen er satt sammen fra de som gjør denne informasjonen offentlig tilgjengelig – mange tenketanker, som krigshauken American Enterprise Institute, frigir ikke navn på donasjonskilder offentlig.

1) Center for Strategic and International Studies

I følge deres årsrapport for 2020

$ 500.000+: Northrop Grumman Corporation

$ 200.000 – $ 499.999: General Atomics (energi- og forsvarsselskap som produserer Predator-droner for CIA), Lockheed Martin, SAIC (leverer informasjonsteknologitjenester til amerikansk militær)

$ 100.000 – $ 199.999: Bechtel, Boeing, Cummins (leverer motorer og generatorer for militærutstyr), General Dynamics, Hitachi (leverer forsvarsteknologi), Hanwha Group (sørkoreansk romfarts- og forsvarsselskap), Huntington Ingalls Industries, Inc. (største militære skipsbygging selskap i USA), Mitsubishi Corporation, Nippon Telegraph and Telephone Corporation (leverer etterretnings- og informasjonsteknologitjenester til amerikanske militære), Qualcomm, Inc. (halvlederselskap som produserer mikrobrikker for det amerikanske militæret), Raytheon, Samsung (leverer sikkerhetsteknologi til det amerikanske militæret), SK Group (forsvarsteknologiselskap)

$ 65.000 – $ 99.999: Hyundai Motor (produserer våpensystemer), Oracle

$ 35.000 – $ 64.999: BAE Systems

2) Center for a New American Security

Fra regnskapsåret 2021-2022

$ 500 000+: Northrop Grumman Corporation

$ 250.000 -$ 499.999: Lockheed Martin

$ 100.000 – $ 249.000: Huntington Ingalls Industries, Neal Blue (styreleder og administrerende direktør i General Atomics), Qualcomm, Inc., Raytheon, Boeing

$ 50.000 -$ 99.000: BAE Systems, Booz Allen Hamilton, Intel Corporation (leverer romfarts- og forsvarsteknologi), Elbit Systems of America (luftfarts- og forsvarsselskap), General Dynamics, Palantir Technologies

3) Hudson Institute

I følge deres årsrapport for 2021

$ 100.000+ : General Atomics, Linden Blue (medeier og viseformann i General Atomics), Neal Blue, Lockheed Martin, Northrop Grumman

$ 50.000 – $ 99.000 : BAE Systems, Boeing, Mitsubishi Heavy Industries

4) Atlantic Council

I følge deres årsrapport for 2021

$ 250.000 – $ 499.000: Airbus, Neal Blue, SAAB (leverer forsvarsutstyr)

$ 100.000-$ 249.000: Lockheed Martin, Raytheon

$ 50.000 – $ 99.000: SAIC

5) International Institute for Strategic Studies

Basert i London. Fra regnskapsåret 2021-2022

£ 100 000+: Airbus, BAE Systems, Boeing, General Atomics, Lockheed Martin, Raytheon, Rolls Royce (leverer militære flymotorer)

£ 25.000 – £99.999: Northrop Grumman Aerospace Systems, Northrop Grumman Corporation

6) Australian Strategic Policy Institute

Merk: ASPI har vært en av de viktigste leverandørene av «uiguriske folkemord»-fortellingen

Fra deres årsrapport for 2021-2022

$ 186.800: Thales Australia (luftfarts- og forsvarsselskap)

$ 100.181: Boeing Australia

$ 75.927: Lockheed Martin

$ 20.000: Omni Executive (luftfarts- og forsvarsselskap)

$ 27.272: SAAB Australia


Fra Global Research, publisert 14 mars 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light, linker og oversikter i originalartikkelen.
Orginalartikkelen: Six War Mongering Think Tanks and the Military Contractors that Fund Them.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Utenkelig med USAs hender på rattet.

Irans president sier ja til et besøk i Saudi-Arabia.

Forrige innlegg

Oberst Douglas Macgregor:

Et mørkt skifte er på vei i USA.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.