POSTED IN Krig-fred, Ukraina

Kravet må være:

Få partene til forhandlingsbordet. Stans krigen nå!

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt nyhetsbrev.

Stopp krigen!

Av Jan Christensen

Krig er forakt for liv
Fred er å skape
Kast dine krefter inn
Døden skal tape

Nordahl Grieg skrev diktet «Til Ungdommen» i 1936, under den spanske borgerkrigen. 
Få år seinere begynte den andre verdenskrigen.

Uansett hvor det kriges – krig er for jævlig. Tusener av uskyldige drepes. Folk i sin beste alder sendes til fronten og ender opp som krøplinger eller kanonføde. Andre blir nervevrak. 
Infrastruktur som har kostet år og ressurser å bygge opp, ødelegges. Til mer omfattende krig, til større blir ringvirkningene. 

Verden blir utrygg. Handel stanser opp, folks levekår forverres. Fred og forståelse mellom nasjonene erstattes av fiendskap. Vanlige folk blir krigens tapere, uansett hvilken side de tilhører.


På norsk jord har vi ikke hatt krig siden 1945. Vi kjempet mot nazismen. Allikevel falt flere nordmenn i kamp for nazismen, på Østfronten. Det er en undertrykt del av vår historie. 

Krigen som nå raser i Ukraina og som her hjemme overskygger andre samtidige kriger, vil – når freden forhåpentligvis en gang kommer – sikkert også avsløre mange skjulte sannheter fra begge sider. 
Putin er av Vestens massemedia stemplet som brutal massemorder. Zelensky er til sammenligning nærmest blitt en mellomting av helt og engel.  Kanskje er ikke bildet fullt så enkelt?


Når Ukraina-krigen engasjerer så mange av oss, har dette både med nærhet og rase å gjøre. Ukraina er bare en kort flyreise unna. Folk der er «som oss». Det har også med dekningen i våre media å gjøre. 
Med den følelsesladde og ensidige her-og-nå-vinkling som dominerer i våre riksmedia, er det vanskelig ikke å bli berørt, eller å innta en mer nøytral holdning. Vi som prøver å se historisk på konflikten samtidig som vi fordømmer Russlands okkupasjon og ivrer for fred, møtes med en nærmest unison fordømmelse. 

Også fra kretser vi trodde var vidsynte.  Vi er blitt «Putins medløpere».  Fra å være fredsæle er det norske folk nærmest blitt krigshissere. Til flere våpen vi pøser inn i Ukraina, desto bedre?  Få tenker at dette kan dra Norge mer aktivt inn i krigen, og at våre våpen kan bidra til et fremtidig atom-ragnarokk. Også her hjemme.

For meg som EU-motstander, er det sjølsagt å støtte folk og nasjoners rett til sjølbestemmelse – men også trygge og gode naboforhold mellom landene. Uten innblanding fra andre. Her har Ukraina og Russland – men også NATO –  en lang vei å gå. Kanskje lykkes de først når dagens ledere er skiftet ut. 

Ukrainere og russere er «broderfolk». Minst av alt tjener de på å ødelegge hverandre. NATO-land har, på den annen side, i over 30 år arbeidet for å destabilisere Russland.

Jeg er for sjølberging – og for frihandel på områder der vi ikke har naturlige forutsetninger for sjølberging. Det betyr handel med mange land, og kanskje – av geografiske årsaker – mest med nabolandene. Russland, men også Ukraina, er for oss sånne naboland. Krig vanskeliggjør handel. Sanksjoner og boikott gjør den nærmest umulig. 

Det siste merkes nå ikke minst i Kirkenes-området, som tidligere hadde et fruktbart folk-til-folk-samarbeid. Mindre frihandel – eller win-win-handel som jeg vil kalle det – gjør at vi tvinges til mer handel med EU-landene. Dette låser oss enda mer fast i et handelssystem med ubalanse og dominans. Blant annet ser vi dette under den strømpriskrisa som Europa nå opplever, og der Norges stilling som sjølstendig energimakt, kan stå for fall.

Mens Ukraina-krigen raser og atomvåpentrusselen henger over verden, er det lite fruktbart å demonisere den ene eller andre part. Det låser situasjonen og vanskeliggjør forhandlinger. Vi må tvinge oss til å se framover, både til dagen imorra og til kommende dager.I ytterste konsekvens kan det være snakk om overlevelse eller død – for oss alle. Derfor må fredsbestrebelsene intensiveres.  Kravet må være umiddelbar våpenhvile. 

Årets Nobelpris vil neppe føre til noe avslutning på krigen. Innsatsen fra FN og Norge – blant annet fra vår dyrekjøpte plass i FNs sikkerhetsråd – merkes lite. I tillegg har Regjeringa, i sitt budsjettforslag, valgt å kutte bevilgningene til organisasjoner som arbeider for fred og nedrustning og mot atomvåpen. Framtida er langt fra lys. 
Stå opp mot krigen og for freden!

Jan Christensen

Forsidebilde: Cytonn Photography

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    16 oktober 2022 10:06

    Dersom Russland greier å stogga den endelause Nato-utvidinga, har landet gjort verda ei stor teneste ved å dempa USA-hegemoniet. Det har kosta, men alternativet kunne ha kosta meir?

    Det skal bli interessant å sjå kva gleder Sverige og Finland får av å gå 100% inn i Nato-veldet. Amerikanarar er for lengst på plass i begge landa, slik dei i årevis har vore godt representerte i Ukraina. Stolar ukrainarar framleis på at USA vil dei vel?

    Kvifor fortel ikkje den allmektige vestlege etterretninga oss kor mange ukrainske menn som er skadde og drepne i kampen for å få landet inn i Nato?

    Ryddig for norske veljarar om SV stryk Nato-utmelding frå parti-programmet. Partiet har aldri fremja Nato-utmelding, so vidt eg veit. Tida er inne for å fjerna partinamnet òg.

    Svar
  • «Allikevel falt flere nordmenn i kamp for nazismen, på Østfronten. Det er en undertrykt del av vår historie»

    Nei, det var ikke » for nazismen» ( Dvs. nasjonal-sosialismen) de valgte å kjempe. Det var MOT kapitalisme, pengetenkningen. Mot fattigdom. FOR at arbeid skulle gi frihet.
    Det som er undertrygt i vår historie er fattigdommen i Norge og de tilbakevendende penge/rente-økonomiske krisene som jevnlig stoppet all velstandsbygging. Og som også var en årsak til at så mange arbeidskrefter emigrerte. Derfor hadde også kommunistisk tenkesett så mange tilhengere.
    – Noen ville heller ha toppstyrt stats- kommunisme og tvangskollektivisme for å komme unna fattigdommen. Et håp/tro i det minste. Underlig nok, tross den materielle fattigdommen i kommunistiske Sovjetunionen.

    ‘ …hadde vokst opp i et hjem hvor det ble snakket mye om hvor godt Tyskland fungerte, og da Norge først var okkupert, var det naturlig å melde seg inn i Nasjonal Samling (NS).
    Pappa ble nok påvirket av bestefar, som var offiser og reiste mye til Tyskland på jobb i mellomkrigstiden. Pappa ble fortalt at også Norge burde moderniseres og komme seg ut av fattigdom.’
    nrk.no/dokumentar/xl/nazisten-som-ikke-ville-hjem-til-norge-1.14221101

    Svar
  • «Uten innblanding fra andre. Her har Ukraina og Russland – men også NATO – en lang vei å gå. Kanskje lykkes de først når dagens ledere er skiftet ut. »

    Og den dagen Norge også får tak i politiske ledere som som kan arbeide for norske innbyggeres ve og vel – uten styring fra andre (globale) makter, kan vi begynne på vår vei.

    Svar
  • «Nobels fredspris» gjorde alt bare verre; Norge kan regne med hevn, og bør skjelve i buksene for droneangrep og sabotasje. Selvforskyldt. Heimevernet, eller heller bortevernet, trener ukrainske soldater i England. Produserer og sender våpen og ressurser i vilden sky. Galskap.
    Der har vært forsøk på tilnærming fra russisk side, men BoJo kastet seg på privat-jeten og forhindret noe som helst møte ved forhandlingsbord. Israels Naftali Bennet forsøkte. Hvis jeg husker rett også Erdogan. Marionetten Zelensky sier han vil ikke snakke med Putin, vil kunne snakke med Russland hvis Putin avsettes; den lille oppblåste skuespilleren har svindlet summer fra sitt folk, kjøpt villa i Italia, leilighet i London, bl.a., sikkert også gjemt unna summer som han hylte om å få umiddelbart fra vesten til krigføring, som ikke kan svares for, antagelig satt på egen konto i skatteparadiser, og han kommer til å svike ukrainerne til siste slutt, fly ut av landet for å redde seg og sine. Hvis han ikke blir tatt av sine medsammensvorne i et attentat før den tid, som han fortjener. Eller kanskje han klarer å rømme til en sydhavsøy og han og hele familien blir massakrert der, på et senere tidspunkt. Jeg tror den fyren vil komme til å dø ung. Jeg håper det. Ikke at Putin er min helt, men han er den eneste i spillet som er noenlunde tilregnelig. Stoltenberg er villere og villerre i blikket i sin krigshissing, nå har han nettopp pratet med tufsete Gram, pluss EU-ledelsen på sin side, og USAs ledelse er senil eller så dust at senilitet ikke behøves, og jeg mener visepresidentinnen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Har du avvikende synspunkter fra de offisielle?

Pass munnen din hvis det gjelder covid-vaksiner!

Forrige innlegg

Demokratiet svekkes

Statsforvalteren åpner for å underkjenne et enstemmig vedtak i Oslo bystyre

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.