POSTED IN Olje-Energi

Kraftprisene fører til politisk krise:

Regjeringen svarer i hytt og pine.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ingen sammenhenger og ingen logikk i energidebatten

Av Odd Handegård -21. oktober 2021

Odd Handegård

Jeg hørtede tre NRK-programmene, «Politisk kvarter», «Dagsnytt 18» og «Dagsrevyen» 18. oktober om energisituasjonen i Norge. Vanligvis kommer det mye tåkelegging i tilsvarende program, men maken til intervjuene i går, har jeg sjelden hørt. Svarene på ulike problemstillinger var for det meste hinsides enhver logikk. Sammenhengene mellom tiltak og konsekvenser var fraværende. Det var som å svare «Liverpool» på spørsmålet om «hvem som vant av Arsenal og Crystal Palace» på mandag. Her er noen av energieksemplene:

1. Påstand I: Prisstigningen på strøm skyldes at det er lite vann i mange magasiner (sørpå). Men hvorfor er det lite vann i magasinene? Ifølge bransjen og myndighetene har det vært lite regn i Norge og lite vindkraft på kontinentet. Begge deler er feil – årsaken er altfor høy eksport av kraft. Kraftselskapene selger krafta der prisen er høyest, og gir i stor grad blaffen i norske kraftkunder. Hadde vi i dag hatt halvparten av årets nettoeksport til EU i norske magasin, nemlig 13.5 TWh hittil, ville strømkrisen trolig vært unngått.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er mjos-persen-696x384.png

2. Påstand II: I tillegg til at lite nedbør og lite vindkraft angivelig har betydning, er den norske kraftprisen også preget av mangel på gass i EU og høye CO2-avgifter både i EU og Norge. Russland får skylda for mangel på gass, men hvorfor rein norsk vannkraft kan bli vesentlig dyrere pga CO2-avgifter er åpenbart et mysterium for bransjen og myndighetene. Men sammenhengen er likevel så enkel at selv jeg skjønner den: Årsaken er at norsk vannkraft og EUs fossile «elektrisitet» (lagd av kull og gass), blir lagt ut på et felles EØS/EU-marked (Nord Pool), der det er umulig å se forskjell på om elektrisiteten kommer fra vann eller kull. Prisen blir derfor nødvendigvis omtrent den samme i Norge og EU.

Nord Pool må derfor reorganiseres. Norge trenger i realiteten omtrent all egen vannkraft selv (særlig hvis Norge skal rest-elektrifiseres). Jeg hørte bare ett argument for reorganisering – et forslag om en to-prisordning for strøm.

3. Påstand III: Strømprisen vil bli variabel og vil raskt snu fordi det er ventet mye billig vindkraft fra EU i neste uke. Her er politikere og konsulentbransje uenige – kraftkonsulentene antar at strømprisen vil øke enda mer – i alle fall fram til april neste år. «Billig vindkraft» er i alle fall en bløff. Når vi importerer strøm, importerer vi den normale EU-miksen av kraft. Nesten 80 % av EUs «elektrisitet» er lagd av kull, gass og pellets. Slik import er det motsatte av et klimatiltak.

4. Påstand IV: Den norske kraftprisen har tradisjonelt vært svært lav. I forhold til hva? Kostnadene for produksjonen av en kWh vannkraft er 5-6 øre. Det betyr at 30 øre/kWh gir en kolossal profitt for kraftselskaper og kommuner/stat.

5. Påstand V: For å begrense klimagassutslippene må strømnettet bygges kraftig ut og vi trenger mer «fornybar energi». Hva som er «fornybar energi» er uklart – jeg hørte knapt begrepet vindkraft en eneste gang i de tre programmene, selv om det var vindkraft i Norge samtlige debattanter tenkte på. Formålet med mye av kraftutbyggingen er at det bl.a. trengs 15 TWh strøm for å elektrifisere sokkelen slik at Norge skal kunne flytte 14 mill. tonn CO2-utslipp fra eget klimaregnskap til EUs regnskap. Mer vindkraft i Norge vil ikke bety at strømprisen ville blitt normal, men at enda mer av vår vannkraft ville blitt eksportert. Klimaargumentet er naturligvis knapt nok symbolsk.

6. Påstand VI: Vi tjener på energimarkedet. Ja, de offentlige kraftselskapene «tjener» på markedet, og noe går også til andre offentlige institusjoner. Men det er likevel noe galt med resonnementet. El-kraft har endret seg fra å være et rimelig velferdsgode for den norske befolkning (og et konkurransefortrinn for norsk industri), til å bli et produkt som skal selges så dyrt som mulig, også til norske kraftkunder. Dette betyr i praksis at det offentlige legger en ekstra, unødvendig «skatt» på befolkningen.

Men skal det offentlige ha større skatteinntekter, bør skatteloven justeres av Stortinget – ikke ved at kraftselskapene får et sugerør til befolkningen. Det offentlige får nå så store inntekter at en stor del bør betales tilbake – ikke bare som litt bostøtte til nesten ingen (de som tjener mindre enn 13.000 pr. måned). – Her er Dagsnytt 18.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: Nick Fewings

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Selvfølgelig sliter de nå når de skal gå fra å prate om noe til å gjøre noe med det. Her er mange viktige prinsipielle verdispørsmål som de ikke evner å håndtere, da er det lettere å gi litt mer bostøtte til noen, så kan de si at de har «gjort noe».

    Problem: Det er lagt 4 forskjellige avgifter på strøm fordi strømregningen har blitt en melkeku for politikerne. Hvorfor er det ikke nok med EN avgift ?

    Problem: Moms gjør at når strømprisen stiger, da stiger regningen forholdsvis mye mer. En «flat» avgift i stedenfor moms er bedre, spesielt ved høye priser.

    Problem: At momsen bare rammer vanlige folk, mens selskaper trekker den fra, premierer dem som kan sette sine verdier i selskaper.

    Problem: De som forbruker my strøm (i gamle dager: overforbruk) betaler ikke ekstra.

    Problem: Det tillates eksport av kraft når magasinfyllingen er lav.

    Problem: Politikerne har fjernet seg for mye fra folket som har valgt dem inn.

    Svar
  • Hva koster slike «støtteordninger» samfunnet av bortkastet byråkratisk «omfordelingspolitikk»?
    Halvparten går antagelig bort i administrasjon.
    Istedet burde politikere på Løvebakken betalt strømregningen på kontorene og i stortingssalen av egen nettolønn.
    Da hadde nok løsningen kommet umiddelbart. :-).

    http://www.nrk.no/norge/flertall-pa-stortinget-for-krisetiltak-mot-dyr-strom-

    Svar
  • ‘Overgangen til bruk av fornybar energi-som er avgjørende for å håndtere Klimakrisen – kan få problemer hvis folk ikke får nok strøm.’
    http://www.nrk.no/norge/tror-pa-mild-vinter—men-det-kan-bli-iskalde-uker—

    Hallo!
    Vår vannkraft ER fornybar!
    Og vi, folket, har ofret fossene våre og har nok fornybar energi til befolkning og næringsliv (bortsett fra Bitcoin – produksjon).
    Men det er vår administrasjon og trojanske politikere som bytter den bort i kullkraft, mot sølvpenger.

    Ellers, fra artikkelen:
    ‘ – Å varsle vinterværet for kommende måneder er ekstremsport, – men hun tror….’

    Men klimaet mange år framover går det greit å spå om? :-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Robert F. Kennedy:

Banditt-teknokrater steler demokratiet vårt. (Del 1).

Forrige innlegg

En LO-ledelse fjernt fra medlemmene

Nå skal alle LO-medlemmer betale for dem som har vin og sprit for 500 000!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.