Trenger vi mer kraft?
Dette innlegget er hentet fra Drammen nei til EU sitt nyhetsbrev.
Er det sånn at vi kan bygge oss ut av ei påstått strømkrise gjennom å bygge ut mer kraft?
Mer vannkraftutbygging? Flere vindmøller til lands og til havs? Kjempebatterier og hydrogen?
Ledende kretser innafor bl.a. Arbeiderpartiet står for dette syn. De ser Norge som Europas grønne batteri. Vi skal forsyne Europa med den reine kraften som trengs når det verken er sol eller vind på kontinentet.
Planen er både over-ambisiøs og umulig. Den vil kreve at mesteparten av vår natur legges i rør. At landet dekkes av vindmøller. At strømproduksjonen fortrenger fisken i våre havområder. At hver kystkommune i det sørlige Norge har sine utenlandskabler. Men fortsatt vil ikke det være nok.
I gjennomsnitt produserer Norge nærmere 3 milliarder kilowatt-timer (3 terrawatt-timer) i uka. Tenk deg ei sol-og vindfattig uke, og et energibehov i Europa på det 30-dobbelte. Da kommer selv Barth-Eide til kort.
Alternativet er i første omgang å tilfredsstille våre egne nasjonale strømbehov. Ved fornuftig bruk har våre vannmagasiner allerede i dag nok kapasitet til å levere nok strøm – også i nedbørfattige år.
I tillegg kan vi utvide en fornybar energiproduksjon som ikke belaster naturen, og stimulere til smartere strømbruk:
– Vi kan satse på modernisering av turbiner i gamle kraftverk. Dette kan gi oss 10-20% mer elektrisk kraft, jamfør beregning fra The International Journal of Hydropower and Dams. I tillegg kan overføringstapet – som i dag er på nærmere 10% – reduseres gjennom oppgradering av kraftkablene.
– Vi kan si nei til å bruke strøm på prosjekter som har minimal betydning for det globale klimautslippet. For eksempel elektrifisering av oljeplattformene med strøm fra land, beregnet å koste 50 milliarder kroner. Et pengesluk som samtidig kan gi knapphet på strøm til vår landbaserte industri. Full elektrifisering av sokkelen vil kreve 15% av Norges totale energiproduksjon.
– Vi kan nekte etablering av energikrevende tiltak som gir få arbeidsplasser. Om få år kan utvinning av bitcoin, samt store internasjonale datalagringssentre legge beslag på over 10% av vår strømproduksjon.
– Vi kan innføre et topris-system for strøm. Strøm til normalt forbruk skal ikke lenger være en vare og et spekulasjonsobjekt. I likhet med offentlige tjenester som vann, renovasjon etc., skal sånn strøm prises til selvkost. Overforbruk «straffes» med høyere priser. Gjeninnføring av gamle ordninger som wattmeter og ulike tariffer vil gjøre det lettere for vanlige husholdninger å bli mer bevisst på eget strømbruk.
Anslått innsparing for husholdningene: 5-10%.
– Energiøkonomisering, ENØK, kan gi billigere og mer bærekraftige oppvarmingsutgifter for mange boliger. Varmepumpe og bedre isolasjon er nærliggende eksempler. Forutsatt tilstrekkelige statlige bevilgninger og gunstige støttetiltak, bør dette kunne bety en nedgang i mange husstanders totale strømforbruk på 20% eller mer.
– Jordvarme – «geotermisk varme» – kan bli alternativ oppvarmingskilde i boligområder, borettslag og sameier. 150 meter ned i jorda er temperaturen stabil på ca. 6 grader. Enda lenger ned er det enda varmere. Oljeteknologien kan bore ned til til 5000 meter. Der er temperaturen nærmere 200 grader.
– Vindkraftutbygging på land og til havs kan skaffe mange ekstra kilowatt. I dag kommer nærmere 10% av strømmen vår fra landbasert vindkraft. Mange mener at utbygging av «flytende» havvind – som riktignok har en beregnet pris på over det tidobbelte av vannkraft – er et bedre og mindre naturinngripende alternativ.
– Batterier og hydrogen produserer ikke selv energi, men kan kan lagre kraft. Foreløpig er denne lagringsprosessen kostbar. Hydrogen produsert ved hjelp av elektrisitet, gir eksempelvis et energitap på ca. 40%.
Hva viser disse eksemplene?
1. At vi om få år gjennom fornuftig satsing, kan disponere nærmere 50% mer strøm. Mest nærliggende er oppgradering av kraftverk og kabler, bedre tilrettelegging for energisparing og nei til energikrevende tiltak som har liten betydning for arbeidsplasser eller «grønt skifte».
2. At selv om energiforbruket er beregnet å stige, vil utvikling av nye energiformer, fortsatt gi oss tilstrekkelig strømoverskudd uten å ødelegge naturen.
Trenger vi så EØS og EU-byrået ACER for å styre vår egen kraft?
Svaret er ja for de som ønsker å selge vårt arvesølv, bit for bit.
Svaret er nei for de som vil et fortsatt fritt og selvstendig Norge der vi selv bestemmer åssen vårt arvesølv skal prises og brukes.
Forsidebilde: Debbie Grap
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 777 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Utenlandkablene ble ikke lagt i oppriktig god tro på at Norge skulle bli «grønt batteri for Europa». Det er hva storkapitalens politikere og MSM fikk befolkningen til å tro for å få Norge med i ACER. Finansfolket har vært interessert i den norske vannkraften i lang tid, for teknologisk sett er vannturbinene nesten evigvarende strømprodusenter, og med minimale vedlikeholdskostnader sammenlignet med andre kraftverk.
Nesten uslitelige produserer de døgnet og året rundt en kilowatt for rundt 10 øre som kan selges for det mangedobbelte i Europa, ideelt for storkapitalen. Kablene er for å transporterte strømmen dit kapitalen får best betalt for den. Kablene er betalt av befolkningen, eierne og kraftspekulantene tar fortjenesten.
«Grønt batteri for Europa» var og er en skrøne, for med en produksjon på ca.150 TWh, og et forbruk på rundt 135-140 TWh, er det bare 10-15 TWh som kan selges til et Europa som har et forbruk på mange tusen TWh. 10-15 TWh kan nesten alle land i Europa spare på enøk og energigjenvinning.
Folket eier fremdeles vannkraften på takket være hjemfallsretten, men ACER gjør at vi ikke lenger har selvråderett og suverenitet over den. Som noen skrev: «Vi eier fremdeles arvesølvet, men vi kan ikke dekke bordet med det som vi vil». Hjemfallsretten vil de borgerlige oppheve, og det kan også storkapitalen få til med EØS/EU lovverk. En kan være sikker på at MSM ikke vil omtale det, som de unnlot å fortelle hva ACER innebar før avtalen ble underskrevet.
ACER er første trinn i storkapitalens overtakelse av det som vår vårt fellesgode. Vi eier det fremdeles, men må betale EUs markedspris for strøm, enda utbyggingen av vannkraften og strømnettet ble betalt og nedbetalt av det norske folk for lenge siden. Opphever storkapitalens politikere hjemfallsretten, får de eierskapet også, og prisen på strøm vil bli satt til smertegrensen for de fleste, og over for mange.
Lar det norske folk dette skje, blir rimelig strøm som er forutsetningen for å kunne drive industri, næringsliv, jordbruk og å bo i Norge, borte. ACER er et bondefangeri som storkapitalen fikk til med sine politikere og MSM som de eier, og har gjort at arbeider og lavere middelklasse nå har fått så dårlig råd at mange må ha stønad for å betale strømregningen. Og må en ha stønad for å betale strømregningen må en regnes som fattig.
Folk må forstå at det er politiske beslutninger som er årsaken til at Norge ikke da lengre kan regnes som et rikt land. Storkapitalens politikere skuffer enorme summer fra lavere samfunnsklasser til de rikeste, nå også her i Norge i stadig økende grad og raskere, og med ACER over natten.
Maten er det neste eksistensielle som kan ventes en stor prisøkning. Vi har bare en selvforsyningsgrad på under 40%, som betyr at over 60% må importeres og har ingen beredskapslagre for mat lenger, takket være en jordbruksfiendtlig politikk i mange år. Blir det krig over Ukraina, blir prisen på mat skyhøy for de som kan få tak i det, for da blir forsyningsveien for mat til Norge gjennom Europa blokkert. Europeiske land trenger maten til sine egne befolkninger.
En regjering som ikke kan sikre at de fleste i befolkningen kan få det eksistensielle som strøm og mat til priser de aller fleste kan betale, skal ikke kalles regjering, men heller en administrasjon for finans-kapitalen, for overklassen og de rikeste blir rikere mens store deler av befolkningen blir fattigere, nå også i Norge. Får vi en sterk prisøkning på mat nå, vil de fleste under øvre middelklasse bli fattige, takket være våre globalistiske politikere.
Spørsmålet blir om det er nok til en en politisk bevisstgjøring og oppvåkning hos de fleste, som gjør at de kan identifisere globalismen som den store faren, og reversere den ved å sette nasjonale interesser høyest. Det kan være for sent, for det for eksempel vil det ta flere år å få opp selvforsyningsgraden av mat og etablere beredskapslagre.
Hvor sårbar globalistiske politikere har gjort Norge, kan bli bevist av Ukraina, et u-land i Øst-Europa. Selv om en krig bare blir begrenset til dette landet og kan det få store konsekvenser for Norge, for renten kan stige internasjonalt, og norske husholdninger har den største privatgjelden i verden. En høyere rente på toppen av en skyhøy vedvarende strømpris og høyere pris på mat, og Norge kan selv bli mye lik et u-land.
» Hvordan kan vi skaffe oss mer kraft uten å ødelegge naturen vår?»
Eller hvordan skal vi bli kvitt politikerne før de ødelegger nasjonen vår?
Så vinterens strømpriser…. Grønne skiftet…. 😉
Produksjonsprisen på strøm i Norge har ikke økt gjennom vinteren. ( Den er fortsatt 10 øre pr. Kwh., og bruker hverken gass eller produserer CO2) Det er det børs og statens/politikernes avgifter som har sørget for. Og at vi må fyre med ved og slippe ut CO2 og finstøv/SMOG.
Og nå skal altså dette TYVERIETsørge for at ALLE priser øker, – og og så rentene.
– Som igjen fører til at ALLE priser øker videre, som en spiral.
Og så skal vi altså få en sentralbanksjef som har vist at han er helt i lomma på bakmennene i USA/Fed.
Stemte du Ap eller Høyre sa du? Terrorist!
‘For etter flere år med lav prisvekst, ser vi nå at prisveksten skyter fart både her hjemme og i utlandet. I Norge er det spesielt strømprisene som er uvanlig høye, men også prisene på andre varer som mat og drivstoff merkes på lommeboken.
Olsen frykter at vi nå er på vei inn i en periode med for høye priser:
«Vinterens strømpriser kan være et tidlig varsel. Det grønne skiftet gjør at vi fremover vil se høyere og mer variable energipriser enn vi har vært vant til», sier han. ‘
https://www.nrk.no/ytring/olsens-siste-hilsen-bor-bekymre-stoltenberg-1.15858854