POSTED IN Globalisering, Helse, Økonomi

Koronaens tid

– starten på noe mer alvorlig enn en depresjon?

8 kommentarer

Koronaviruset kan være dråpen som får det økonomiske begeret til å renne over og tvinge oss over til et annet system, tilpasset vår økologi, skriver Røgeberg.

Denne artikkelen har stått i Harvest Magazine i januar i år
og er med Røgebergs tillatelse lagt ut på politikus.no 07.05.21

Sven Røgeberg. Foto: Privat

Verdensøkonomien er blitt hardt rammet av koronapandemien og ikke minst av myndighetens forsøk på å bremse smitten ved å begrense sosial kontakt.
Nesten 93 prosent av verdens land opplever at økonomien skrumper, et fenomen uten historisk sidestykke. FN-byråer frykter at 1, 5 milliarder mennesker – halvparten av verdens arbeidere – kan risikere å miste jobben, at 500 millioner på nytt vil falle under fattigdomsgrensen og at 250 millioner vil sulte. 
Nøden og elendigheten kan ikke forventes å forsvinne, fordi det grunnleggende problemet er at vår sivilisasjon – vårt politisk-økonomiske system – har vokst ut over sitt ressursgrunnlag. 
De økonomiske verdiene som skapes, og de politiske løftene som gis, har en pris, som betales i form av avskoging, press på vannressurser, erosjon, tap av artsmangfoldet og opphopning av klimagasser i atmosfæren.
Før eller senere må systemet nullstilles – de finansielle boblene sprekke og de politiske løftene om økt levestandard og sikre pensjoner fordufte.

Hvordan dette vil utspille seg i ulike land og verdensdeler avhenger av flere faktorer, blant annet av ressursgrunnlaget og næringsstrukturen lokalt, styrkeforholdet mellom samfunnsklassene og egenskaper ved det politiske systemet. Jeg drister meg likevel til å skissere noen allmenne utviklingstrekk:

  1. Viruset vil ikke forsvinne og nesten helt sikkert komme tilbake uansett hva vi gjør. Å stenge ned økonomien ved å innføre strenge smitteverntiltak formidler et inntrykk av at vi gjør noe som hjelper, men er i beste fall en måte å gi den medisinske fagekspertisen litt tid til å finne ut hva som virker og ikke virker av behandling. I tillegg kan man håpe at kapasiteten på sykehusene ikke blir sprengt. Men det kan ikke være en langvarig løsning, fordi det er for ødeleggende for økonomien. Med litt flaks lykkes vi i å finne en vaksine som virker for deler av befolkingen, kanskje for ett eller to år. Det er urealistisk å tro at testing vil bli billig og nøyaktig nok til å kunne fortelle oss hvem som kan arbeide og ikke. Altfor mange som bærer på koronaviruset har ikke symptomer. Infeksjonen ser ut til å komme tilbake etter at folk har hatt den. Derfor må vi lære å leve med COVID-19.
  2. Globaliseringen vil erstattes av mer regionale og lokale økonomier. Det som kan sikre stabiliteten til komplekse systemer, samfunn inkludert, er fungerende kretsløp, og som regel er komplekse nettverk mer stabile desto flere underliggende sykluser de består av. Hvis de enkelte økonomiene er relativt uavhengige, så utgjør de alle egne kretsløp, som bidrar til den globale økonomien, som igjen er et eget kretsløp. De selvstendige økonomiene er som små tannhjul som griper inn i det store globale tannhjulet. Etter hvert som verdensøkonomien i de siste årtiene er blitt mer integrert, har systemet derimot liknet mer og mer på en stor syklus. Verdensøkonomien mistet de mange uavhengige kretsløpene som beskyttet den mot kollaps.
  3. Økonomier som må utvinne flere ressurser innenfor egne kretsløp, vil måtte bli enklere og mindre komplekse. I denne prosessen vil økonomiene kvitte seg med de delene som er mindre viktige for det samfunnsmessige arbeidet med å hente ut energi og ressurser for å sikre basisbehov, som mat og vann, varme og enkle boliger. Store deler av helsevesenet, utdanningssystemet og reiselivet vil kunne falle vekk, det samme vil skje med kles- og kosmetikkindustrien, sports- og underholdningsbransjen.
  4. Den fossile energiens revansj: De mer lokale og sterkt forenklede økonomiene vil, der dette er mulig, organiseres rundt den mest verdifulle energien – fossil energi – som ikke krever den samme utskiftingen av tekniske utstyr som fornybar energi gjør. Olje er særlig viktig fordi den er en sentral ingrediens i produksjonen av mat, farmasøytiske medisiner, mange kjemikalier som for eksempel plantevernmidler, og antibiotika for å bekjempe epidemier. Olje gir asfalterte veier og drivstoffet til maskiner og kjøretøy.
  5. Gjeld og eiendeler vil miste verdi: Krisepakkene er for små og kan ikke opprettholdes over lang nok tid til å forhindre at nesten alt av gjeld vil bli misligholdt. Eiendeler som aksjer, boliger og verdipapirer vil miste sin verdi. Lønnstakere vil få sine inntekter redusert. Regjeringer vil måtte ta over verdifulle ressurser som jordbruksland, gruver, olje- og gassfelt og strømnettet. Sannsynligvis vil også banker og forsikringsselskaper bli offentlig eiendom.
  6. Lokale pengesystemer: I et internasjonalt betalingssystem er penger symbolske representasjoner av fysiske energistrømmer i en fortelling om fremtiden. Penger har bare verdi så lenge vi tror at de en gang kan veksles inn i varer og tjenester, lagd med energiressurser. I de mer separate økonomiene som overlever et krasj, kan det derfor bli innført lokale valutaer. Valutaen vil forbeholdes dem som arbeider og kan bare brukes til å kjøpe et begrenset utvalg av produkter fremstilt lokalt.

Koronaviruset har tvunget oss til å begrense reiser, fysisk kontakt og størrelsen på sosiale grupper. Er dette naturen som slår tilbake mot menneskelig kolonisering og formidler at visse økonomiske systemer ikke er bærekraftige? Økonomier er sosiale konstruksjoner plassert på toppen av ulike økologier. En industriell revolusjon var ikke mulig for eskimoer.

Hvis koronaens tid setter i gang lærings- og tilpasningsprosesser som kommer i konflikt med moderne sosiale normer og liberale verdier, er det fordi økosystemene ikke tillater at vi lever som før.

Framheva bilde: Foto: OBB



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 521 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • … og i mens setter børsen i USA all time high ?

    Svar
  • «Nøden og elendigheten kan ikke forventes å forsvinne, fordi det grunnleggende problemet er at vår sivilisasjon – vårt politisk-økonomiske system – har vokst ut over sitt ressursgrunnlag «

    Det penge- økonomiske systemet vi er opplært ( av hvem?) til å bruke har vokst ut av redet, det er klart. Det (pengesystemet og rentene) har da også alltid vært en gjøkunge i, lagt i redet vårt, av gnagere. En biologisk forunderlighet, – eller kanskje heller mental. (?)
    Men vår sivilisasjon har aldri hatt mulighet for noe bedre enn nå.
    Vi har fortsatt olje-energi. Er vi heldige, som det ser ut som, så blir det ikke kaldere, men bedre temperatur på jorda. Siste istid er i ferd med å tone ned, og CO2-nivået er stort nok til å gi bedre grøde.
    Vi har utviklet teknologier som både kan produsere fornybar energi ut av vann, luft og sol, bedre enn tidligere, klar til å ta over når olje-energien en gang tar slutt. Og bedre løsninger både til å transportere oss og oppvarme/kjøle og lyse opp boliger bedre enn tidligere. Og til å redusere mye av det fysiske slitet. En drøm for menneskeheten i mange hundre år.
    Resursgrunnlaget og muligheter er bedre enn noen gang.
    Og forgifting til luft, jord og vann som satte så tydelige spor både gjennom første del av industrialiseringen og store idiotiske verdenskriger, kan vi lære noe av. – Hvis vi vil.
    Skogene er i ferd med å vokse til, etter snauhogsten på 18-1900-tallet.
    Vi kommuniserer uten resursødende papiraviser, så søppelbergene går også ned.
    Verden har nå nok tømmer/stein til å bygge boliger til alle som trenger. Og boligområder har hver nasjon fortsatt plass til, likeledes arbeidskrefter til bygging.
    Så gjelder det bare at vi blir voksne nok til å se forskjell på fiktiver( penger/tall) og virkelige verdier/verdimuligheter for/i den enkelte nasjon.
    Dette går veien. Bare vi får stoppet de som vil føre oss inn i (politisk-økonomiske/religiøse) blindveier.

    Svar
  • Terje Aune
    8 mai 2021 18:15

    Helt sant, dette måtte bare komme. Det store forbruket må ned, mye ned. Styrk immunforsvaret og lev med naturen.

    Svar
    • «Det store forbruket må ned, mye ned. »

      Det store OFFENTLIGE (upersonlige) forbruket må ned. En nasjon har ikke råd til å kaste bort gode arbeidskrefter på upersonlig systemforbruk og partipolitisk klassekamp.
      Det personlige forbruket vil finne sitt naturlige leie( nødvendig høyt eller lavt) når innbyggerne i nasjonen skjønner at de ikke lengre trenger å frykte (penge-)fattigdom og( penge- ) uforutsigbarhet. Når vi erkjenner at det er god bruk av arbeidskreftene som gir velstand og frihet i en nasjon. Ikke politikk, fagggg-foreninger og alles kamp mot alle i en kapitalistisk styrt stat.

      Svar
  • «Gjeld og eiendeler vil miste verdi: Krisepakkene er for små og kan ikke opprettholdes over lang nok tid til å forhindre at nesten alt av gjeld vil bli misligholdt. Eiendeler som aksjer, boliger og verdipapirer vil miste sin verdi. Lønnstakere vil få sine inntekter redusert. Regjeringer vil måtte ta over verdifulle ressurser som jordbruksland, gruver, olje- og gassfelt og strømnettet. Sannsynligvis vil også banker og forsikringsselskaper bli offentlig eiendom. «

    Eiendeler som aksjer, boliger og verdipapirer vil miste sin PENGE-verdi.
    De reelle verdiene vil selvfølgelig være der, uansett penge-verdienes vekst eller fall.
    Hvis nasjonen ( ikke regjeringer!) må ta over resurser, naturgitte eller skapte, spiller det liten rolle, bortsett fra for pengetenkere og merkantilister. Det som har en reel verdi for bruk og utvikling for nasjonens befolkning vil fortsatt ha sin verdi.
    Banker bør ha som oppgave å forvalte folks tilsidesatte (sparte) innsats i en nasjon. Der en innsats kan lånes bort og fås tilbake med samme realverdi. ( Renter bør altså ALLTID være lik lønn/prisindeks.) Banker sin oppgave er (bør være) å forvalte byttemidlene til innbyggerene i en nasjon. Ikke en losje som spekulerer i valuta og renter som om det er en organisk masse, og ødelegger innbyggernes boligdrømmer og liv.
    Hva er et forsikringsselskap i en nasjon? Jo en sammenslutning av realverdi-eiere som vil dele kostnadene ved en ulykke. Summen av utgifter ved ulykker må alltid betales av nasjonens innbyggere/arbeidskrefter, uansett. Så får vi gjøre dette så lite arbeidskrevende som mulig. Om det gjøres privat eller offentlig er underordnet.

    Svar
  • Johan G Andersen
    8 mai 2021 19:34

    Maken til globalistisk propaganda-artikkel skal man til FN eller EU for å finne. Ikke bare agiterer forfatteren for en evig helseterror av befolkningen men prøver også å forsvare en innføring av kryptovaluta/utfasing av kontanter. Rett og slett en blåkopi av big pharma`s, WEF og verdensbankens fascist-agenda.

    Svar
  • «I et internasjonalt betalingssystem er penger symbolske representasjoner av fysiske energistrømmer i en fortelling om fremtiden. Penger har bare verdi så lenge vi tror at de en gang kan veksles inn i varer og tjenester, ..Valutaen vil forbeholdes dem som arbeider og kan bare brukes til å kjøpe et begrenset utvalg av produkter fremstilt lokalt.
    ….En industriell revolusjon var ikke mulig for eskimoer.»

    Så også i et nasjonalt betalingsystem. Penger er uten egenverdi for en nasjon. Kun som et byttemiddel i en dugnad/arbeidsinnsats for nasjonens innbyggere. Og for eventuelt tallfeste verdier/varer som byttes i andre nasjoners arbeidsinnsats. Der den reelle vareverdiens potensiale er viktigere enn en, ofte, konstruert pengeverdi. – Til begge nasjoners reduserte arbeidsinnsats og glede.
    Valutaen/pengene er forbehold de som arbeider. ‘ Fra enhver etter innsats til enhver etter behov.’
    En politisk statsadministrasjon arbeider/produserer ikke, og må (bør) derfor komme med gode planer overfor den arbeidende/produserende befolkningen, som må tas opp i beste sendetid, før innhenting/bruk av nasjonens arbeidsinnsats, f.eks. gjennom skatter/avgifter. ( Krig mot andre land som ikke angriper oss hadde nok gitt liten avgiftslyst i befolkningen.)
    En industriell «revolusjon» ( dvs. utvikling) er selvfølgelig mulig for eskimoer ( eller andre nasjoner, – uansett utviklingstrinn).En forbedring av f.eks. fangstredskap er en industriell revolusjon. Hver nasjon har sin vei, og kan bruke arbeidskrefter og ideer til den positive eller negative utviklingen deres samfunn ønsker.
    Å kunne arbeide er en glede, det har denne Koronatiden lært oss, om ikke annet. Men unødvendig slit, og unødvendig (politisk) fordyrende/arbeidskraftsløsende (parti-)politikk, pengetenking og administrasjon bør vi utvikle oss unna.

    Svar
  • «Koronaviruset kan være dråpen som får det økonomiske begeret til å renne over og tvinge oss over til et annet system, tilpasset vår økologi»

    Koronaviruset ( eller snarere den politiske «styringen» av viruset) har lært oss at det er nasjonens mangfoldige arbeidsinnsats og felles bytte som gir oss både materiell og opplevd velferd. Ikke globalisme-politikk. Ikke styring ovenifra. Ikke frykt.
    Og forhåpentlig også en viten/erfaring at vi kan redusere arbeidstid i betydelig grad i nasjonen uten at det fører til dårligere materiell velstand.
    Vi bør i større grad skjønne nå at det er forskjell på arbeid og ( system-) «arbeid» i en nasjon.
    Hva er utgifter og hva er inntekter i en nasjon som ønsker materiell og tjenesteytende velferd. – Og hva koster en administrasjon oss. Både materielt ( arbeidskraft-sløsende) og mentalt.
    Økologien ødelegges av penge-politikken og penge-politikere.
    Vår velferds-økologi, og naturens økologi ellers, greier seg bra. Hvis vi skjønner forskjell på pengeverdier, og realverdier.
    Arbeid, velferd, stolthet, frihet og forutsigbarhet. Så skal vi bygge landet. Så skal alle nasjoner bygge sitt land. Vår mentalitet er vår skjebne.
    Dette går veien.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

8. mai:

En frigjøringsdag, ikke en hyllingsdag for norsk imperialisme

Previous Post

Verdensmeterskapet i godhet.

Avisa Klassekampen som den suverene vinner!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.