POSTED IN Olje-Energi

Konkurransedyktig?

Den grønne kraften overlever ikke uten svære subsidier i Tyskland.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Tysk grønn kraft subsidieres med over 300 milliarder kroner i 2021

Av Jan Herdal

Det påstås ofte at vindkraft er blitt både konkurransedyktig og lønnsomt. Stemmer det? La oss se på Tyskland, som med nesten 30 000 vindturbiner spredt over hele landet er selve paradeeksemplet på grønn energipolitikk.

Tysklands tidligere grønne energiminister Jürgen Trittin erklærte i 2004 at den grønne omstillingen ville koste en husholdning tilsvarende en iskrem i måneden. Det er for lengst blitt historiens dyreste iskrem.

Den viktigste og mest synlige subsidieringen av tysk såkalt fornybar kraft, det vil si sol, vind og biomasse, skjer gjennom loven for fornybar energi, EEG (Erneubare Energien Gesetz). Loven bestemmer hvor mye over markedspris tyskerne skal betale for fornybar kraft. 

Beløpet fastsettes hvert år av regjeringen, og det fordeles i hovedsak på husholdningenes strømregning (litt på bedrifter). Høyeste beløp var i 2017 med 6,88 eurocent pr. kilowattime. 

Det tilsvarer ca. 70 øre, og er altså mer enn hva vi her i Norge stort sett betaler for selve strømmen. Det er en viktig medvirkende årsak til at gjennomsnittlig forbrukerpris på strøm i Tyskland i 2020 satte ny rekord med rundt regnet kr. 3,20 pr. kilowattime, alle avgifter inkludert.

For i år er avgifta satt ned til 6,50 eurocent, en marginal reduksjon som propagandaen gjør mest mulig ut av. Det er bare det at det ikke stemmer. Avgiften er egentlig økt til ca. 1 krone pr. kilowattime. Årsaken til dette sier noe om hvor absurd det tyske subsidiesystemet er blitt.

Både strømforbruk og selve kraftprisen sank også i Tyskland i fjor, som følge av koronapolitikken. Men siden kraftprisen sank, ble avstanden opp til garantiprisen for grønn kraft større. Dermed ble også subsidiene større. Dessuten ble det færre kilowattimer å fordele dem på hos husholdningene.

Allerede i september i fjor hadde EEG-kontoen tapt over 41 milliarder kroner. Det ble beregnet og foreslått at EEG-avgifta til husholdningene i år måtte økes til ca. 1 krone. 

Regjeringen ante vel at dette kunne bli for sterk kost selv for tålmodige tyskere. Den valgte å la alle skattebetalere ta ca. 30 prosent av regningen via statsbudsjettet. Prislapp 110 milliarder kroner.

Av dette kan vi slutte at bare gjennom EEG-avgifta blir tysk grønn kraft i 2021 subsidiert med over 300 milliarder norske kroner. Det meste tas fra personlige strømkunder, resten på statsbudsjettet.

Dette er trolig det høyeste subsidiebeløpet noensinne siden EEG-loven ble innført.

Tidligere publisert på Derimot.no

Forsidebilde: Mika Baumeister



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 598 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • De store subsidiene av vindkraft i Tyskland (sammen med overproduksjon av strøm med påfølgende lave strømpriser når det blåser mye), ser ut til å føre til at den dyre atomkraften i Tyskland blir ulønnsom og at atomkraftverk legges ned pga rene kommersielle hensyn.
    Markedsbasert strømforsyning ser ut til å bryte sammen både i Sverige og Tyskland.
    Og dette skjer altså i en tid hvor klimakrisen betraktes som å være den største krisen og hvor man trenger store mengder med CO2-fri strøm til elektrifisering, elektriske biler og hydrogenproduksjon, og også til andre tiltak slik som produksjon av kryptovaluta og det digitale skifte som også er høyt prioritert).

    Svar
  • Enda et godt eksempel på «den grønne galskapen»:

    https://www.nrk.no/ytring/vaere-med-a-redde-verden-litt_-1.15380071

    Norge produserer nok fornybar vannkraft til hele samfunnets behov. Ved hjelp av vannkraftverk innbyggerne forlengst har nedbetalt. En ytterligere oppgradering blir nok også folk med på hvis de får garantier på at den ikke blir stjålet av vår administrasjon eller solgt ut av landet.
    Fornybar energi med en produksjonspris på 10 øre pr. Kwh, og/men solgt tilbake til innbyggerne for 10 ganger produksjonsprisen, grunnet myndighetenes frislipp av børs-lek med energien det norske folk eier grunnen til! Og fordi norske myndigheter/godseiere avgiftslegger energien slik at folk ( og nasjonen) må kaste bort gode arbeidskrefter på småskala/ arbeidskrevende, solceller på taket. Et enormt småskala-sløseri. Hva slags grønt naturvern er dette?

    ‘ Vi mener at støtten til private som vil produsere energi selv, bør dobles for å få flere med på dugnaden. ‘ 😉

    Sissel Norheim i Naturvernforbundet og Ellinor Meling i Solenergiklyngen:
    HVEM betaler denne støtten?
    Fru Solberg, Enova, Naturvernforbundet, – eller alle innbyggerne i Norge? ( Altså en «støtte» der halvparten har fordunstet i innkreving og administrasjon; før den leveres tilbake.)

    Vi skal altså bidra til bidra til at vi blir et lavutslippssamfunn ved å produsere/montere solcellepaneler på alle bygninger istedet for at regjeringen tar strømtyveriet av børs, og fjerner avgifter på oppvarmingskostnader i vinterlandet Norge.
    Slik det er nå monterer folk solcellepaneler og varmepumper FORDI de er lei av å bli BEDRATT og frastjålet av myndighetene.
    Løsningen er å bli bedratt mer? !

    Produser/monter gjerne solceller i stor skala, eller vindturbiner til havs, for å produsere energi.
    Men hold dette som eget regnskap, der de som vil kan kjøpe andeler.
    ( Eller utdel andeler til fru Solberg, Norheim og Meling, – istedet for lønn. Men ikke lek med innbyggernes lønn. )

    Trenger vi slike fordyrende «ledere» i nasjonen vår ? Trenger vi Naturvernforbundet?
    – Men først & fremst , trenger vi mer idioti?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Gamle har satt opp plakater i vinduene:

Heller dø av covid enn ensomhet.

Previous Post

Meningsløsheter mot slutten av US-krigen.

Drone utsletter en familie på 9.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.