POSTED IN Midt-Østen

Konfliktlinjer kan være kompliserte:

En arabisk-israelsk allianse fyrer opp under konfliktene i Midt-Østen.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Verden er splittet mellom to innflytelses-sfærer. USA og EU står på den ene siden, Russland og Kina på den andre.
Steveb Sahiouine

Av Steveb Sahiouine

Det er to leire i Midt-Østen; de landene som samarbeider med «israel», og de som ikke gjør det.

Landene som har etablert forhold til Israel» er Tyrkia,  De Forente Arabiske Emirater, Saudi-Arabia, Qatar, Bahrein, Oman, Jordan og Egypt. Denne gruppen land er støttet av USA og EU.

Landene som ikke har noe forhold til Israel er Syria, Libanon, Irak, Iran, Det Okkuperte Palestina, Jemen og Algerie. Denne gruppen land har etablert svært gode forhold til Russland og Kina.

Så verden er delt i to innflytelses-sfærer, der USA og EU står på den ene siden, og Russland og Kina på den andre.

Situasjonen er nokså lik årene under den kalde krigen, da verden var delt mellom Sovjet-Unionen og USA.

Persiagulfen.

Persiagulfen sin rolle i Midt-Østen-konfliktene.

Siden 2011 har landene i den persiske Gulfen, alliert med Tyrkia og Syria, sendt, og trent opp terrorister som følger den politiske ideologien til Radikal Islam. Dette er ingen religion, men en sekt.

Disse landene har bøyet seg for presset fra USAs sanksjoner mot Syria. De har nektet å gjøre forretninger med Syria, ikke en gang på humanitært grunnlag. 

De fører også politisk krig mot Syria, og har akseptert å fjerne Syria fra Den Arabiske Liga. Dette ble foreslått av Qatar ved begynnelsen av konflikten.

I Libya har landene i Den Persiske Gulf støttet begge siden i borgerkrigen. I mellomtiden stjeler de petroleums-ressursene der.

Feltmarskalk Khalifa Belqasim Haftar er en dobbelt libysk-amerikansk statsborger som er øverstkommanderende for den libyske nasjonale hæren… (Fra Wikipedia)

Mens Tyrkia og Qatar finansierer og støtter styrkene til statsminister Sarraj, så finansierer og støtter De Forente Arabiske Emiratene, Egypt og Saudi-Arabia de opposisjonelle styrkene til feltmarskalk Haftar.

Nylig ble det avslørt at De Forente Arabiske Emiratene kjøpte israelske militærvåpen, og sendte dem til Haftar.

Dette begynte i 2011, da disse landene deltok i et prosjekt for å «endre regime», det som fikk fjernet oberst Gaddafi fra makten, og fikk han myrdet.

Kaoset som eksisterer i Irak i dag begynt med USAs militære angrep på Irak, det førte til to kriger.

Landene i Den Persiske Gulfen, med deres allierte Israel, har finansiert og støttet de irakiske kurdiske separatistene, som med suksess har delt Irak. 

Det var landene i Den Persiske Gulfen som oppfordret og ga fødsel til den politiske ideologien vi kjenner som Radikal Islam. De forskjellige terrorist-gruppene, som IS, Jibhat al Nusra, Al Qaida og andre er alle påfunn fra landene i Den Arabiske Gulf.

Iraks nasjonale museum i Bagdad.

USAs invasjon i Irak i 2003 stjal petroleums-ressursene, gullet fra Iraks nasjonalbank, og antikviteter fra Nasjonalmuseet i Baghdad.

Og denne plyndringen av irakiske ressurser fortsetter.

Landene i Den Persiske Gulfen har finansiert og støttet forskjellige muslimske sekter for å sikre seg at de forskjellige gruppene vil fortsette å slåss, og slik beholde Irak svakt og delt.

Libanon er kanskje et lite land, men de spiller en stor rolle i regionen. Landene i Den Persiske Gulf finaniserte og støttet USA og «Israel» i krigen i 2006 mot den libanesiske motstandsbevegelsen, og de har ført en massiv propagandakrig gjennom sine medier.

På den politiske siden har landene i Den Persiske Gulfen investert i visse libanesiske politikere, som arbeider som deres agenter.

Landene i Den Persiske Gulf har deportert libanesiske arbeidere som tilhører en bestemt religiøs sekt, som stadig fyrer opp i konflikten mellom sektene i regionen.

Landene i Den Persiske Gulf har ført økonomisk krig mot Libanon ved å fryse dere bankkontoer under dekke av «å bekjempe terrorisme». Men i realiteten kjemper de mot den libanesiske motstandsbevegelsen.

Saudi-Arabia, ett av de rikeste land i verden, fører nå krig mot et av verdens fattigste land, Jemen.

Et droneangrep på Saudienes oljeanlegg i fjor viste for hele verden hvor sårbart landet er.

Etter mange år, med krigsforbrytelser, har de ennå ikke greidd å okkupere Jemen. 

Det er Saudi-Arabias strategiske mål å okkupere og annektere Aden, den viktigste havnebyen i Jemen, som ligger ved inngangen til Det Røde Hav.

De Forente Arabiske Emiratene er også partner i krigen mot Jemen.

Som et par som ikke ble invitert med i selskapet, har Tyrkia og deres allierte Qatar, blitt skilt ut fra denne Arabiske gulf-alliansen.

Forskjellige politiske ideologier har skapt denne spilttelsen. Tyrkia og Qatar har fulgt Det Muslimske Brorskaps ideologi, mens resten av Gulfen tilhører Salafi og Wahabi-varianten av Radikal Islam.

USAs, EUs og NATOs ansvar i den nåværende Midt-Østen-konflikten.

Dette skjer om våren. Den arabiske våren var en politisk bevegelse.

«Den arabiske våren» var ikke noen grasrot-bevegelse. Det var et prosjekt av tre partier, funnet på av Washington og Brüssel. 

I 2011 fantes planer for «regimeskifte» i Libya, Egypt, Tunisia, Syria, Jemen og Irak, som også hadde lidd under USAs «regime-skifte-prosjekt» i 2003.

I Den Persiske Gulfen: De Forente Arabiske Emiratene, Saudi-Arabia og Qatar deltok i «Den arabiske våren», ved å finansiere USA-EU-NATOs prosjekt, på oppdrag fra «vestlige siviliserte nasjoner», men som brukte arabere til å utføre jobben for dem.

Araberne ble også brukt i propagandahensikter, som Qatars «Al Jazeera», og Saudi-Arabias «Al Hadath» og «Al Arabia».

USA okkuperer de syriske oljefeltene og forsyner seg av oljen.

USA fortsetter å stjele ressurser fra Syria og Irak, fra olje-og gassbrønner de har okkupert ulovlig, mot internasjonale lover.

USA har begått tallrike uprovoserte militære angrep mot Syria. Dette har hindret Syria i å bygge landet opp igjen etter krigen, og fra å kjøpe de mest kritiske humanitære forsyningene, inkludert det de trenger til å bekjempe Covid-19.

Det tyrkisk-israelske forholdet.

Tyrkia har kjøpt stjålet syrisk olje, først og fremst fra IS, senere fra de syrisk-kurdiske separatistene.

Så selger Tyrkia denne oljen til «Israel» gjennom private israelske forretningsmenn,

Tyrkia og «Israel» arbeider i par, og begge har spilt en stor rolle i den 9 år gamle konflikten i Syria.

De deler etterretning for å kunne ko-ordindre angrep på Syria. 

I øyeblikket okkuperer Tyrkia deler av Syria. Og «Israel» har okkupert Golan-høydene i Syria siden 1967.

Både Tyrkia og «Israel» har planer om å annektere syrisk land.

Tyrkia har okkupert den syriske regionen Iskenderun siden slutten av den andre verdenskrigen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • «den politiske ideologien til Radikal Islam. Dette er ingen religion, men en sekt.»

    Vi har altså to sekter, den jødiske og den muslimske. Ingen av de norske.
    Den ene galere enn den andre. Den ene bygger sin makt på penge-makt, og spesielt rentestyring.
    Den andre ser det som viktig ( som mange andre sekter/religioner) å ikke ta renter av byttemidler.
    Den ene bygger sin håp om makt på verdensherredømme på vår villfrelse om penger.
    Den andre på menneskers behov for å innordne seg religiøs galskap og innordning.
    Greit nok. De gale har det godt.
    Men begge sekter & tilhengere bør kastes ut av nasjonen Norge. ( Også de av våre politikere som lefler med disse kreftene.)
    Alle nasjoner har rett til å bygge sin vei, ut ut fra egen kultur og nasjonens egendefinerte mål. Også Norge.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Statoil:

Privatisering og utenlandsinvesteringene har ført til store tap.

Forrige innlegg

Til helsingforskomiteen:

Er retten til et anstendig liv en menneskerett?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.