POSTED IN Novorussia, Russland, Ukraina

Konflikten Russland vs. Ukraina:

Går det mot innlemming av Donbass i Russland?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email


Vil Donbass endelig bli gjenforent med Russland?

Leder for Folkerepublikken Donetsk, Denis Pusjilin, i intervju med russisk tv.

Leder for Folkerepublikken Donetsk, Denis Pusjilin, i intervju med russisk tv.

Den 29. desember 2020 ble Denis Pusjilin, statsoverhode i Folkerepublikken Donetsk, intervjuet av russisk tv. Under intervjuet erklærte Pusjilin at den ukrainske sentralmakten ikke hadde gjort noe for å oppfylle Minsk-avtalene fra 2015 om å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina ved å gi Donbass og andre regioner vidtgående selvstyre, og at man derfor måtte innstille seg på at dagens konflikt ville forbli uløst. Han sa også at nærmere 200 000 av befolkningen i Donetsk – som i dag utgjør 2,3 millioner – siden 2019 hadde fått russisk statsborgerskap, og at man var i ferd med å utarbeide en statlig doktrine for folkerepublikken, Det russiske Donbass. En stor del av intervjuet dreide seg for øvrig om korona-situasjonen, og Pusjilin fremhevet i den forbindelse at man hadde korona under kontroll, og at man ventet på den russiske korona-vaksinen.

______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Kaleidoskop
______________________________________________________________________________

Se intervjuet her.

Dagen før intervjuet holdt Pusjilin en tale til nasjonen der han erklærte at målet var å få til en tettest mulig integrering av Donbass i Den russiske føderasjon, i første rekke gjennom økonomisk samarbeid.

Se her.

Intervjuet og talen er nok et uttrykk for at lederne i Donbass har avskrevet Kiev-regimets vilje til et politisk kompromiss, at de ikke ser for seg Donbass som en del av Ukraina, og at de ønsker så tette bånd til Russland som mulig, med en innlemmelse av Donbass i Den russiske føderasjon som mål.

At ledelsen i Donbass ønsker at området skal bli en del av Russland, og at befolkningen støtter kravet – slik alle som har besøkt regionen vil kunne bekrefte – betyr imidlertid lite så lenge ikke bare Kiev-regimet, men også Putin og den russiske ledelsen avviser dette.

Helt siden regimeskiftet i 2014 og utbruddet av borgerkrig i Ukraina har den russiske ledelsen uttalt at en innlemmelse av Donbass i Russland slik Krim ble ikke kommer på tale, og at konflikten i Øst-Ukraina må løses gjennom forhandlinger mellom Kiev og representanter for befolkningen i Donbass. Under Putins årlige pressekonferanse 17. desember 2020 kom det imidlertid signaler som kan tyde på at man fra russisk side er i ferd med å revurdere denne politikken.

Til stede på pressekonferansen var det også ukrainske journalister, men for første gang siden 2014 fikk ingen av dem stille spørsmål til den russiske presidenten. Heller ikke journalister fra folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, som også var til stede, fikk stille spørsmål til Putin. Men deres blotte tilstedeværelse, kombinert med ignoreringen av de ukrainske journalistene, var utvilsomt et signal: Den russiske ledelsen betrakter tilsynelatende ikke det ukrainske regimet som en relevant samtale- eller forhandlingspartner, samtidig man fra russisk side er i ferd med å gi større oppmerksomhet til folkerepublikkene Donetsk og Lugansk og befolkningen i Donbass.

Les om hvordan V. I. Lenin og bolsjevikene etter regimeskiftet i 1917 for å skape en ukrainsk arbeiderklasse innlemmet det russiske Donbass i det som skulle bli den ukrainske sovjetrepublikken, her.

Les om hvordan V. I. Lenin og bolsjevikene etter regimeskiftet i 1917 for å skape en ukrainsk arbeiderklasse innlemmet det russiske Donbass i det som skulle bli den ukrainske sovjetrepublikken, her.

Å løse konflikten i Ukraina var opp til den ukrainske ledelsen, men denne hadde sviktet, fremhevet Putin. Både den nåværende ukrainske presidenten, Vladimir Zelenskij, og tidligere ukrainske makthavere hadde kommet til makten ved å love fred og normalisering av forholdet til Russland, slik befolkningen ønsket. Men de hadde ikke hatt vilje eller mot til å oppfylle løftet. Og representanter for ukrainske myndigheter hadde åpent erklært at det ikke kom på tale å oppfylle Minsk-avtalene. En slik holdning til Minsk-avtalene var imidlertid uakseptabelt og noe som umuliggjorde en løsning på den ukrainske konflikten. Alt man fra russisk side kunne gjøre i denne situasjonen, var å øke støtten til Donbass.

Se Putins uttalelse om Donbass dubbet til engelsk her.

Putin og den russiske ledelsen har åpenbart for lengst oppgitt det de måtte ha av illusjoner om at Kiev-regimet vil gjennomføre de desentraliserende reformene man fra russisk side har stilt som krav for å bidra til en løsning på krisen i Ukraina. Gitt makten til ukrainske høyrenasjonalister virker slike reformer også utenkelig. En ukrainsk leder som viste vilje til å forhandle om desentralisering og maktspredning, ville trolig bli drept. Som ”håndpant” mot at Ukraina knytter seg for tett opp til Nato, EU og andre vestlige strukturer har man fra russisk side etablert de facto kontroll over Donbass ved å gi militær støtte til det østukrainske opprøret. Konflikten i Donbass har dermed blitt en ”frosset” konflikt det er vanskelig å se en ende på.

For å hjelpe befolkningen i Donbass har russiske myndigheter imidlertid blitt tvunget til å knytte området stadig tettere til Russland. Og før eller senere vil integreringen av Donbass i Russland kunne bli så tett at det knapt vil være noe alternativ til en innlemmelse av regionen i Den russiske føderasjon. Ved å utdele russiske pass til befolkningen i Donbass har russiske myndigheter dessuten satt i gang en prosess som ikke bare umuliggjør en gjeninnlemmelse av Donbass i Ukraina, men som også peker frem mot en innlemmelse av regionen i Russland. Den dagen et flertall av befolkningen i Donbass har russiske pass, er området en del av Russland.

Kanskje gjør kaoset og oppløsningen i USA, brexit, økende mistro til egne myndigheter i flere europeiske stater og andre problemer de vestlige landene opplever – kombinert med Russlands beviselige evne til å motstå vestlige økonomiske sanksjoner og å finne samarbeidspartnertnere utenfor Vesten som Kina og andre asiatiske land – at den russiske ledelsen heller ikke er særlig bekymret for vestlige fremstøt mot Ukraina, det ukrainske regimets ønske om Nato-medlemskap eller vestlige reaksjoner på en innlemmelse av Donbass i Russland.

En innlemmelse av Donbass i Russland i 2021 virker lite realistisk. Men i løpet av 2–3 år vil en slik innlemmelse kunne bli en realitet. Og etter seks år med krig, som har kostet over 13000 mennesker livet, herav ca 3500 sivile, har Donbass-befolkningen fortjent å få oppfylt sitt ønske om å opptatt i Den russiske føderasjon.

Forsidebilde: Proriat Hospitality



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 276 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • De alliert hjalp Sovjet med våpen slik ar Sovjet kunne okkupere hele øst Europa 1943-1945. Ulovlig etablerte okkupasjonsmakten bosettinger der i 45 år. Etter Sovjets fall i 1989 og nasjonalistene kom til makta var russerne uønsket. De var et hår i suppa og måtte ut. Russerne reiste til vest Europa ved hjelp av EØS. Hviterussland , Ukraina og Moldova er unntaket og der kommer konfliktene til å fortsette .

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    7 januar 2021 0:03

    Det skulle levne ingen tvil om russlands ekspansjonsvilje.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Narrespelet held fram.

No er det mustasjonar vi skal frykte.

Previous Post

Canada:

Korona krever at aking forbys.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.