Militære betraktninger om situasjonen i fjerne østen.

Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård.

Biden følger Trump, nettmøte mellom lederne i Quad-landene (Australia, India, Japan og USA) er holdt.

Nå skal radarparet militærminister og utenriksminister fra Washington til Sør-Korea og deretter Japan for to dagers møter. 

Tydelig vrir Sør-Korea seg vekk fra å bli involvert i krig mot Kina, Japan ikke like kraftig.

Nå er vi inne i tredje overtidsuke forhandlinger om VFA (militæravtale mellom Filippinene og USA som er utgått på dato red.). En slik filippinsk forhandlingsstyrke kan bare bli tilført fra Kina. 

Styrken kan komme av at Kina med sine 8 utbygde baser i Sør-Kinahavet har styrket sin militære posisjon der, og redusert behovet for marinefartøyer i en konflikt med USA.

Krigsskip som før måtte disponeres i Sør-Kinahavet er blitt frigjort til å kunne gå ut i Filippinenes Stillehavskyster og etablere en forsvarslinje der. Slik vil Filippinene gå inn i forsvaret av Kina mot amerikanske angrep. Selv med en ‘tynn’ forsvarslinje marinefartøyer vil en konfrontasjon med våpen bli et Casus Bellum, og slik sette i gang en større krig.

Noe annet kan ikke leses av den pågående resultatløse diskusjon om VFA. 

Bak dette lyser muligheten for at Kina ønsker å lokke US Navy inn i Sør-Kinahavet gjennom Sulusjøen mellom Borneo og de filipinske øyene for å tilintetgjøre den med konsentret våpeninnsats. En slik ‘innlokking’ til Sør-Kinahavet fra øst er mindre sannsynlig.

Global Times skriver i dag at hangarskip den siste måned to ganger har vært inne i Sør-Kinahavet, en gang til Paracel, en annen gang til Spratlyområdet. De store skipene holdt meget stor hastighet står det i avisrapporten.

DERSOM dette som nå US Navy har gjort, er de store kinesiske sjakkspillernes tanke, kommer behovet for å skyve den kinesiske forsvarslinje ut forbi Filippinene klart frem.

I det større bilde ser jeg at USA forbereder blokadekrig mot Kina, fra den store charmoffensiv fra USA mot Indonesia i Trumps tid er intet lekket ut, absolutt intet. I de samtalene skulle stasjonering av droner i Indonesia bli presset frem.

Hvorfor Indonesia? 

Malakkastredet. USA ønsker tydelig indisk støtte til å kontrollere skipsfarten gjennom stredet i vestre munning.

Hvorfor press på Sør-Korea og Japan? Kontroll av skipsfart gjennom Beringstredet og fra Stillehavet mot Øst-Kina.

Australske og amerikanske flåtestyrker kan da bli frigjort til å patruljere resten av sjørutene i Stillehavet mot Kina.

Amerikanske flåtestyrker vil prøve å kontrollere skipsfarten nord og vest for Norge, i Skagerak og ved Bosporos. 

En blokadekrig i Asia vil berøre hele Eurasia. 

  Jeg antar at en noenlunde slik scenario ønskes av haukene i Pentagon.  

   Her er Filippinenes plassering i det større krigsbildet viktig: Dersom Kina kontrollerer Filippinene er den aller største militære trussel avverget. La oss vente og se til resultat av samtalene om VFS ender med et kommunike. 

Forsidebilde: Farhan Azam