Utviklingen i Asia ikke som USA ønsker seg

Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård

Overraskende nok en gang ble alle utenriksministerne i ASEAN (inkl. ministeren fra Myanmar) kalt inn til å møte i Chongqing 6.-7. juni. Tema Myanmar.   

7. juni ettermiddag kom et kommunike over Microsoft nyhetstjeneste fra de ti ASEAN-utenriksministerne i Myanmar: Opprørsregjeringen i Myanmar har ikke vår tillit.     

En rulletekst på Channel News Asia 2000 fortalte: ‘USA is outraged by ASEAN stand on Myanmar’.
   

Her forstås: Opprørerne i Myanmar er et verk av vestlig undergraving. Vi kan heretter vente at undergraverne jaktes på. Etter noen tid kan situasjonen i landet kanskje roes ned. 
   

USA har i april ‘gått på trynet’ politisk i Malaysia og Manila, og i juni likedan i Myanmar. Duterte (Filippinene) rir fortsatt to hester, gir uklare taler om forholdet til USA.  Malaysia er jeg ikke sikker på, de har mange offiserer på kurs i USA.  Indonesia har nettopp drevet en flåteøvelse sammen med kinesiske korvetter i Suluwesisjøen, ved den store øya som vi på skolen lærte het Celebes. Klar melding, der må ikke USA prøve seg.

At Kina stilte med de relativt små korvettene til samøvelsen er bemerkelsesverdig. Slike regnes som kystfartøyer og ikke mer. De kinesiske er tydeligvis sjødyktige til å seile langt fra Kinakysten, som åpner til et nytt problem for USA: Kinesiske korvetter kan ventes å operere også i en blokadekrig om Malakkastredet, og det i et stort antall. Vi vet fra før at de kinesiske korvettene har uventet langtrekkende sjømålsmissiler som hovedvåpen.

Med et stort antall fartøyer tåles store tap uten at stridsevnen blir mye svekket.   På USAs side er antall fartøyer lite. Hodepinene i USAs sjøkrigere er neppe avtatt etter den indonesisk-kinesiske marineøvelsen. 

Forsidebilde: Anjo Cerdeña