POSTED IN India, Kina

Konflikten India-Kina.

Hva dreier sen seg om?

0
Print Friendly, PDF & Email

Provoserer Washington India til å gå til krig med Kina?

Av F. William Engdahl

Frederick William Engdahl er en amerikansk skribent og konspirasjonsteoretiker med base i Tyskland. Han identifiserer seg som en «økonomisk forsker, historiker og frilansjournalist.» Wikipedia

USAs utenriksminister Mike Pompeo antydet på en nylig videokonferanse at USA kan flytte noen av sine tropper fra Tyskland til regionen rundt India, med henvisning til økende amerikanske sikkerhetsproblemer i den asiatiske regionen. Gitt den dramatiske økningen i spenningene mellom India og Kina over omstridte grenseområder i regionene Nepal og Bhutan der flere soldater fra begge sider angivelig døde i direkte nærkamp, ​​er spørsmålet om Washington bevisst prøver å nøre opp under krigstilløpet mellom de to asiatiske stormaktene. Enda så usannsynlig som det kan virke for øyeblikket, indikerer det hvor ustabil verden vår blir midt i denne ‘koronavirus-økonomi-depresjonen’, og det opplevde maktvakuumet til en USA i retrett.

I en tale med et virtuelt German Marshall Fond Forum (en amerikansk tankesmie som promoterer samarbeid mellom USA og Europa) i Brussel den 25. juni ble utenriksminister Pompeo spurt om uttalelser om at det amerikanske militæret planla å trekke en kontingent av sine styrker ut av Tyskland. Han svarte at den kinesiske trusselen mot India og sørøstasiatiske nasjoner var en av grunnene til at Amerika reduserte troppenes tilstedeværelse i Europa og heller satte dem ut andre steder. Han siterte uspesifiserte kinesiske aksjoner nylig som «trusler mot India, trusler mot Vietnam, trusler mot Malaysia, Indonesia og Sør-Kinahavets utfordring», og la til, «Vi kommer til å sørge for at det amerikanske militæret er riktig plassert for å møte utfordringene.»

Radcliffe-Linjen

Grensene mellom Kina og India og Pakistan er en av de mest komplekse og uten tvil mest følsomme regionene for potensiell konflikt siden 1947 da den britiske visekongen Lord Mountbatten delte opp det britisk-indiske riket til et dominerende muslimsk Pakistan og et dominerende hinduistisk men sekulært India.

Radcliffe Line var grenseavgrensningslinjen mellom de indiske og pakistanske delene av Punjab- og Bengal-provinsene i Britisk India. Wikipedia

Den oppdelingen ble motarbeidet av Gandhi og andre politiske ledere i India, som i stedet argumenterte for et samlet føderalt India med enten muslimske eller hinduistiske stater som ville beholder betydelig autonomi. Mountbatten avduket i stedet de hemmelig utarbeidede grensene til et nytt Pakistan og India på en måte som forårsaket en ødeleggende konfrontasjon mellom hinduer og muslimer da 14 millioner mennesker plutselig ble fortrengt basert på den såkalte Radcliffe-linjen som vilkårlig delte Punjab- og Bengal-provinsene i britisk India mellom det nye Pakistan og India. Samtidig som Mountbatten dro tilbake til England, forlot han bevisst statusen til Jammu og Kashmir uavklart. Dette forsikret en permanent spent situasjon og potensiale for krigsutbrudd mellom de to tidligere delene av Britisk India. Radcliffe, som aldri før hadde vært i India, ble gjort til ridder av Grand Cross of the British Empire Order i 1948 for hans tjeneste.

Så la oss se litt på denne regionen som har vært et konstant friksjonspunkt siden britene forlot landet, nemlig Kashmir.

Jammu og Kashmir og Ladakh

I 1972 ble India og Pakistan enige om en foreløpig kontrollinje i Kashmir som avsatte Jammu og Kashmir og Ladakh til indisk administrasjon, og de nordlige områdene til Pakistan. Siden den kinesisk-indiske krigen i 1962 har Kina gjort krav på den nordøstlige delen av Ladakh. Her har vi kryssningspunktet mellom Kina, Pakistan som er Kinas partner for den såkalte silkeveien (BRI), og India som har holdt seg standhaftig utenfor BRI-prosjektet. Alle tre har dessuten kjernefysiske våpen.

Fram til 2019 var Ladakh en region i delstaten Jammu og Kashmir. I august 2019 vedtok det indiske parlamentet en resolusjon der Ladakh ble et eget territorium innlemmet i India 31. oktober 2019. Det ble ikke møtt med applaus i Beijing. Fordi Ladakh er en del av den strategisk viktige Kashmir-regionen, opprettholder den indiske hæren en sterk tilstedeværelse der.

Kina siktet India for ulovlig å bygge forsvarsanlegg over grensen til kinesisk territorium i regionen Galwan Valley i Ladakh. Den kinesiske hæren (PLA) svarte med å bygge opp sin tilstedeværelse i regionen. Beijing hevdet at India også planla en flybase i Ladakh, noe som ble ansett som en strategisk trussel, ettersom India har en militæravtale med USA som kunne gi USA tilgang til den flybasen i en krigssituasjon. På det tidspunktet begynte angivelig Kina å ta initiativ til å blokkere indiske planer i Ladakh.

Til tross for at Modi og Kinas Xi Jinping ble enige om å snakke sammen for å roe den spente stemningen, eksploderte situasjonen i Ladakh 13. juni til dødelige sammenstøt mellom indiske og kinesiske PLA-soldater med mange døde på begge sider i direkte nærkamp. Det var i denne konteksten Pompeo erklærte: “PLA (Folkets frigjøringshær, altså Kinas hær. red.)) har eskalert spenningen i grenseområdet mot India, verdens mest folkerike demokrati. 

Landet militariserer også Sør-Kinahavet og krever ulovlig mer territorium der, og truer livsviktige transportruter på havet.» Samtidig som spenningene mellom Beijing og Washington eskalerer, er tre amerikanske angrepsgrupper fra US Air Force blitt utplassert i Det indiske hav og Stillehavssonen, og det er planer om å utplassere amerikanske stridshoder i Asia, inkludert India, ettersom Washington ser ut til å etablere flere baser i denne regionen.

Fra veien Daulat-Beg-Oldie

Indiske journalister sier at Indias Darbuk – Shyok – Daulat Beg Oldie (DBO) veiprosjekt i Ladakh blir sett på av kineserne som et verktøy for India til å forstyrre den korridoren Kina og Pakistan bruker for sitt BRI prosjekt. De hevder at Kina forsøkte å okkupere Galwan-dalen som et forebyggende tiltak for å stoppe dette DBO veiprosjektet i Ladakh. I følge denne rapporten “ønsker Kina å stoppe byggingen av den svingete 255 km lange Darbuk-Shyok-DBO-veien som vil gi den indiske hæren lett tilgang til den siste militærposten sør for det dominerende Karakoram-passet. Den indiske siden er imidlertid fast bestemt på å fullføre byggingen av hele strekningen innen denne sommeren, inkludert den 60 meter lange broen over Galwan-bekken eller ravinen nær punktet for samløpet med Shyok-elven.“ Arven etter den britiske partisjonen fra 1947 i dag er tydelig.

Indias ‘kyllinghals’

Da sammenstøtene i Ladakh mellom Kina og India fremdeles var ferske, kom det fram rapporter om at kineserne holdt på å bygge et nøkkelanlegg inne i det omstridte territoriet Arunchal Pradesh, helt nordøst i India mot grensen til Kina. Et område India gjør krav på. Ifølge representanten Tapir Gao fra Arunchal East, og som er et medlem av BJP, det største partiet i det indiske parlamentet, bygde kinesiske arbeidere fra PLA betongbroer, hydroelektriske anlegg og plattformer for helikoptere rundt 12 kilometer innenfor den indiske siden av Arunachal Pradesh, som er avgrenset av McMahon linjen og et område som en gang var okkupert av den indiske hæren.

Indias «kyllinghals».

De siste årene har India også anklaget Kina for å ha foretatt ulovlige inngrep i områder i Bhutan og Nepal, og ytterligere forverret forholdet. Nepal, historisk sett et overveiende hinduistisk bufferland mellom det keiserlige Kina og Britisk India, gjennomgikk en ti år lang og blodig borgerkrig ledet av kommunistpartiets maoister i Nepal. I 2007 ble Nepals monarki offisielt avviklet og en sekulær republikk ble opprettet i 2008.

De siste årene har Kina satt i gang en rekke økonomiske prosjekter i Nepal. Under et besøk i Beijing 2018, undertegnet Nepals statsminister KP Sharma Oli, fra de maoistiske kommunistpartiets et ‘Memorandum of Understanding’ for bygging av en jernbane som forbinder Shigatse i Tibet med Kathmandu. Oli signerte også på Beijings Belt Road Initiative (BRI). Dette markerte en stor kursendring for Nepal, som tidligere ble ansett av Kina som Indias innflytelsesfære, atskilt fra Kina via høyfjellsbarrieren. Samme år ble Kina også enige om å tillate Nepal bruk av fire kinesiske havner for å fjerne landets handelsavhengighet av India. Under statsminister KP Sharma Oli har forholdet til India blitt dårligere ettersom Olis bånd til Beijing har styrket seg.

Bhutan er en annen strategisk bufferstat mellom India og Kina. I 2017 anklaget India og Royal Bhutanese Army Kina for å ha bygget en vei i det omstridte territoriet mot Doklam-platået. India grep da inn, støttet Bhutans stand og ba Kina om å stanse byggearbeidene. Som en indisk analytiker beskriver det: “Dalen har strategisk betydning for India, Kina så vel som Bhutan. India ser på det som en dolk som peker mot den såkalte ‘kyllinghalssektoren’ i nordøst, og rask kinesisk veibygging i Tibet kan gjøre ting vanskelig for India.“

Kinas 5-finger-politikk

Sett fra New Delhi, prøver Kina med sine samlede handlinger i disse områdene som grenser mot Tibet, på en uredelig måte å minne de om Mao-erklæringen fra 1950. Denne anser Tibet for å være Kinas høyre håndflate, med fem fingre i sin periferi: Ladakh, Nepal, Sikkim, Bhutan og Arunachal Pradesh, og at det er Kinas ansvar å “frigjøre” disse regionene. Dette, kjent som Tibet Five Fingers Policy, som tilsynelatende aldri vises på trykk, skaper betydelig bekymring blant de indiske styresmaktene.

Sett fra Beijing, etter hvert som forholdet til Washington blir mer åpenlyst fiendtlig de siste årene, og ettersom India og USA ser ut til å nærme seg, synes kinesiske handlinger langs Indias grenseområde fra Kashmir til Arunachal Pradesh å være forsvarlige skritt for å sikre kinesiske grenser så vel som Kinas strategiske BRI-korridor i Pakistan fra enhver fremtidig indisk trussel. Innenfor dette området med tre atommakter har den amerikanske utenriksministeren antydet et ønske om en økende militær støtte til India. Neppe et fredsskapende initiativ. Derimot har Russland, som har konstruktive forhold både med Kina og India, tilbudt seg å megle. Krisen på det indiske subkontinentet ser ut til å være dømt til å fortsette.

F. William Engdahl er strategisk risikokonsulent og foreleser, han har en grad i politikk fra Princeton University og er en bestselgende forfatter innen olje og geopolitikk, og skriver utelukkende for nettmagasinet “New Eastern Outlook”

Oversatt av Bjørn Thorsønn

http://www.williamengdahl.com/englishNEO3Jul2020.php

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Konfliktene i USA:

Nå flyttes de inn i de væpnete styrker.

Forrige innlegg

Står vi overfor cyber-krig?

Stod Israel bak bombe-eksplosjon på iransk atomanlegg?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.