En religiøs borgerkrig

Jan Hårstad

Dette at den israelske hæren knuste den 11 etasjes store bygningen Al-Jalaa Tower den 15 mai forteller at Israel vil ikke at internasjonal presse skal se for mye av deres planlagte bakkeinvasjon. I denne bygningen hadde Accociated Press 12 journalister og Al-Jazeera en stor stab likeså. Israel er ute etter rakettarsenalet og vet at det blir et blodig slag selv om det er planlagt kortvarig.

     Når vi ser tilbake på hva vi i derimot.no har levert av prognoser de siste ukene,må vi kunne si at vi har vært på sporet av sannheten. Den absolutt aller største overraskelsen både for israelsk som palestinsk ledelse er at konflikten bryter ut absolutt overalt – også i de blandete jødisk-muslimske byene hvor befolkningen tidligere har levd i tilnærmet harmoni. Haifa-Lod.

    På forhånd kan vi si dette. Den politiske korrekte venstresida vil spa opp absolutt alle elementer av sosio-økonomiske forklaringer på hvorfor det blir en omfattende borgerkrig i Palestina-Israel. Men de vil knapt ta i temaet om at religion spiller en hovedrolle i dette. Den enorme settlerbevegelsen som i dag finnes i Israel er så å si identisk med den nasjonal-religiøse blokken som er Netanyahus politiske partnere. Etter at president Trump utropte Jerusalem til Israels hovedstad,oppfattet de det slik at de også kunne starte utrenskninger og forflytning av palestinere der – som alle andre steder.

    Som vi forutsa: PA-Abbas er fullstendig ute av palestinsk politikk. Alt det Abbas-regimet har drevet på med handlet om å legge alle eggene sine i USAs kurv. I den epoken da Obama var president kunne dette ha noe for seg,men med Trump – Make Israel great again – ble denne politikken fullstendig latterlig. I absolutt alt ydmyket Trump palestinerne og da framsto også Abbas forestillinger om USAs diplomatiske inngrep som det totale idioti.

Dessuten visste alle palestinere har klikken rundt Abbas var blitt millionærer på bistandspenger.

    I Hamas manifest utgitt i 2000 redegjøres det for Hamas opphav og historie. Hamas er den palestinske grenen av IKHWAN som betyr Muslim Brotherhood og som ble satt opp i Palestina 1930-1940. Hamas er altså en religiøs bevegelse som følger Koranen.

   Fram til desember 1968 var det Ikhwan-bror Amin al-Husseini som ledet den palestinske bevegelsen og han var en nær venn/medarbeider til Hassan al-Banna som hadde startet Muslim Brotherhood. Ved en høytidelig anledning i Beirut på nevnte dato ga han 39 år gamle Yasser Arafat ledelsen over bevegelsen. Og ved denne anledningen insisterte Husseini på at gruppe Arafat skulle alliere seg med det mer fundamentalistiske Saudi Arabia.

   Medarbeiderne rundt Arafat hadde sin bakgrunn i Ikhwan,men det som var den dominerende bevegelsen i arabisk politikk på dette tidspunktet var Nasserisme.eller det Arabiske Baath,som faktisk var fiendtlig til Muslim Brotherhood. De fengslet eller drepte dem,så som Hassan al-Banna eller forviste dem til Saudi Arabia.

   Bare i 2 år var palestinske Ikhwan medlemmer av Arafats Fatah,fra 1968-1970. Og i moderne tid har partene vært i skjult og åpen borgerkrig. I 2006 vant Hamas valget over Fatah og sommeren etter var det borgerkrig på Gaza.

    En kan nå si det slik at innen  palestinsk politikk er det Amin al-Husseinis linje som har seiret,bare med den forskjell at nå har Hamas Iran som sin nærmeste allierte.

   Borgerkrigen vil – som jeg tidligere har påpekt – få internasjonale dimensjoner. Allerede nå mobiliseres det på vers fra Koranen: «Du profet vil sikkert finne ut at de mest fiendtlige til de troende er jødene og de som kobler andre helligheter med Gud.» (5.82)