POSTED IN Virkelighetsforståelse

Knut Lindtner:

Tre betraktninger om Jesus og psykiatri.

34 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Innledning

Denne artikkelen er for spesielt interessert.

Den underliggende teksten ble skrevet for mer enn 20 år siden, men de problemstillinger den tar opp er fortsatt aktuelle. Men for at yngre lesere skal forstå noe av bakgrunnen må jeg si noen ord om Juklerødsaken. Her er Wikipedias nøkterne fremstilling av den:

Arnold Juklerød (født 8. januar 1925 i Drangedal, lenge bosatt i Kragerø, død 25. januar 1996 på Aker sykehus i Oslo) var en norsk anleggsarbeider som ble kjent for sin kamp mot psykiatrien på 1970-, 1980- og 1990-tallet («Juklerød-saken»).
I 1968 ble han valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven, anskaffet seg skrivemaskin og sendte avisene mange leserbrev.
Tre år etter foreldreaksjonen endte en konflikt med kona, Dagmar Juklerød (f. Haugholt) (1925–1998), med at han ble tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon, Akineton og Peragit.
Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien, som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv. Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i Holtane-saken hadde vært riktige.[1]
Da Juklerød ble utskrevet i 1985 ville han ikke fjerne seg fra sykehusområdet, fordi han ikke fikk fjernet diagnosen «uhelbredelig og alvorlig sinnslidende».
Fram til sin død oppholdt han seg på sykehusområdet i telt og brakker, som en protest mot den norske psykiatrien.

Og så over til artikkelen:

Arnold Juklerød døde nylig. Dødsfallet bringer spørsmålet om psykiatriens virkelighetsoppfatning i fokus.

I og med at departementet nå innrømmer at han i sak hadde rett, skolestyrevedtaket som Juklerød protesterte mot var ulovlig, snus alt på hodet. Det forelå ikke saklig grunnlag for innleggelse og diagnostisering. Hvordan kunne det da skje? Hvilken virkelighetsforståelse ble brukt da psykiatrien utstyrte Juklerød med diagnose og satte han på tvang?

Denne artikkelen må forstås som en kritikk av deler av tenkning og praksis i norsk psykiatri. Hadde det vært så enkelt at psykiatrien bare gjorde gode gjerninger, ville ingen Juklerød-sak eksistert. Da hadde det ikke vært noe å diskutere. Problemet er at psykiatrien ikke bare hjelper folk, men også ødelegger mennesker.

Artikkelen er også en kritikk av utdanningsinstitusjonene våre for psykiatere, psykologer og andre. Disse utdanner fagfolk til arbeid med mennesker i nød uten å utstyre dem med en tilstrekkelig kritisk bevissthet om det de skal gjøre.

Artikkelen er ikke kritikk av den enkelte medarbeider innad i psykiatrien.
I denne artikkelen brukes Jesus uten anførselstegn. Det motsatte hadde muligens vært det mest korrekte. Det er ikke den historiske Jesus jeg omtaler, men ulike mennesker som gir seg ut for å være Jesus. Om de er Jesus har jeg ikke forutsetninger for å avgjøre. Dermed blir også bruken av anførselstegn vanskelig. Det kan jo hende at en av dem faktisk er Jesus.

Jesus og psykiatri

For mange er det vanskelig å se at disse to tema kan ha noen indre forbindelse. Psykiatrien er en moderne oppfinnelse, mens Jesus levde for to tusen år siden. Jeg skal imidlertid reise noen spørsmål i tilknytning til dem. Spørsmålene kan virke banale overfladisk sett. Men alle berører problemet rundt psykiatriens virkelighetsoppfatning.

I. En Jesus-etterligning

Dette er en historie jeg ikke vet sannhetsgehalten av, men i og for seg er det uviktig. Den egner seg som illustrasjon for det jeg ønsker å problematisere.

For noen år siden skulle hedningesamfunnet demonstrere mot julefeiringen og alt dens vesen. Representanter for organisasjonen kledde seg i kjortel, sandaler og tornekrans. Det skulle ikke være tvil om at det var Jesus som var gjenoppstått, slik vår offisielle statsreligion slår fast kommer til å skje. Jesus gikk ut i julehandlegaten og anskueliggjorde uoverensstemmelsen mellom julens innhold og dens faktiske og praktiske utforming for mange i vår tid. Demonstrasjonen skulle illustrere det religiøse forfallet som hadde funnet sted, hvis det var et poeng. Den førte uvilkårlig tankene hen på historien om da Jesus rensket templet for dem som hadde omgjort det til en markedsplass. Imidlertid forarget opptrinnet noen. De ble helt konkret gjort oppmerksom på at de forberedet et deilig blot og dette provoserte.

Midtvinter-blot

Jesus hos politiet

Politiet ble innkalt på grunn av gateuorden. Jesus ble tauet av Svartemaja, og tatt inn til forhør. Her ble Jesus bedt om personalia, og han svarte som historisk korrekt var, at han het Jesus og var fra Nasaret. «Det er du ikke», sa politimannen. Her begynner spørsmålene.

Hvordan kunne politimannen vite det? Hadde han fingeravtrykk av Jesus eller korrekte politibilder?

Tror ikke vi offisielt at Jesus skal dukke opp i framtiden og skille syndere fra frelste? Er ikke det den norske statens offisielle tro? Hvordan kan da en polititjenestemann tvile på Jesus når han endelig dukker opp? Men situasjonen er nok den at falske Jesuser har dukket opp i hopetall til alle tider. Enhver nøktern politimann har all grunn til å tvile når noen presenterer seg som Jesus. Men da får han et annet problem. Folk som presenterer seg som Jesus og som ikke er det, må være gale. De hører hjemme i psykiatrien, ikke på politistasjoner. Vår demonstrant ble sendt hjem etter at han hadde innrømmet sin egentlige identitet, som er dårlig Jesus-etterligning. Andre, som hardnakket holder fast ved at de er Jesus og ikke gir inntrykk av løyer og fanteri, havner i realiteten i psykiatrien.

Jesus og mirakler

Offisielt tror vi at Jesus vil komme igjen. Hva ville skjedd hvis Jesus kom igjen til Norge i morgen? Hvordan skulle han presentere seg etter at titusener falske Jesuser i over to tusen år har skjerpet vår skepsis til det ytterste? Det er grunn til å regne med at han ikke kom utenom sterke virkemidler – mirakler. I det gamle Israels land var mirakler kraftige saker med stor overbevisningskraft. I dag har vi moderne mirakelmenn (tryllekunstnere) som ved hjelp av moderne vitenskap produserer mirakler på løpende bånd. En rekke av Jesu mirakler fra den gang ville publikum gjespe til i dag.

Dermed gir konklusjonen seg selv. Jesus ville fort bli en pasient ved en av våre psykiatriske innretninger. For å bli trodd måtte han holde fast ved sin identitet som Jesus, men da var det gjort. Alle de falske Jesusene som hadde kommet før han, hadde beredt grunnen for en tvangsinnleggelse av den ekte personen.

Kanskje Jesus allerede er tilbake, men ligger sterkt neddopet av nevroleptika-medisin, som tvangsinnlagt pasient helt ute av stand til de minste mirakler?

I et slikt perspektiv er det grunn for kristenheten å rette kraftig søkelys mot psykiatrien og dens funksjon i samfunnet. Hvis Jesus kommer igjen kan vi altså risikere at han ender i et av våre psykiatriske sykehus som uhelbredelig.

I psykiatrien er det troen som råder – ikke tvilen. Troen på diagnoser og kjemi (piller og sprøyter), troen på at faget forvalter sannheter på vegne av staten og den allmenne offentlighet samt troen på egen fortreffelighet: vi vet hvem som ikke er Jesus!

II. Falske Jesuser

Som vi tidligere har sett, kan historien vise til massevis av falske Jesuser. De kaller seg ikke alltid Jesus, men de regner seg som utsendinger med direkte kontakt med Gud. Åpenbart er de falske for alle andre enn for tilhengerne som tror på dem. For hvis 500 ulike mennesker mener de er Jesus på en og samme tid må minst 499 ta feil. Disse menneskene kan være meget farlige.

Jonestown massakren i Guyana 1 1978. 918 døde.

Farlige typer

I Guyana begikk 900 mennesker kollektivt selvmord etter marsjordre formidlet av en lokal Jesus. I Sveits og Canada skjedde det samme, igjen etter inspirasjon fra en person i direktekontakt med høyere makter. I Tokyo skulle tilfeldige reisende i T-banen til himmels med gass. Politiet arresterte en lokal Jesus etterpå. I USA ble FBI-agenter skutt da de skulle hente sektledere til avhør. Deretter tente sekten på templet sitt og brant seg selv til døde. Mildere varianter av lignende saker er det nok av. Men hvor er psykiatrien? Hvorfor griper de ikke inn? Dette er åpenbart folk som både er hallusinert, har storhetsvanvidd, er personlighetsforstyrret eller lider av andre psykiske uhumskheter.

Psykoser i full offentlighet

Her inntrer et merkelig fenomen. Personer med åpenbare vrangforestillinger og personlighetsforstyrrelser framstår i full offentlighet med sine psykoser. Hvor er politiet, hvorfor blir de ikke tatt til forhør og avtvunget en dementi i det minste? Disse lederne får gå fritt omkring med sine vyer. Ikke nok med det – offentligheten regner dem plutselig som tilregnelige. Men hvis de er tilregnelige, må de være Jesus alle og en. Selv et barn forstår at det ikke holder.

Hvor er psykiatrien?

Likevel griper altså verken psykiatri eller politi inn overfor disse menneskene. Det er riktignok ikke forbudt å være identitetsforvirret, men å sette forvirringen i system med menigheter – det er farlige saker i mange tilfeller. Kan det være at psykiatrien ikke ser dette før skaden er gjort? Lite trolig. Dette har jeg vist ovenfor. Falske Jesuser trer fram overalt, og det har de gjort til alle tider. Med en gang slike typer dukker opp, skulle de være omfattet en grundig personlighetssjekk og avkrevet løfte om å holde galskapen for seg selv.

Mirakler som dette må være et minstekrav

Hvis de hardnakket fastholder sin identitet som Jesus, skulle de vært avkrevd mirakler. Slik sett skulle det være enkelt å undersøke holdbarheten i påstandene. Og hvis de ikke ga seg, skulle de vært medisinert fort og effektivt, slik det skjer med alle andre pasienter som har hallusinasjoner og plages av vrangforestillinger.

Psykiatrien gjør ikke dette. Falske Jesuser får gå rundt med sine budskap og spre dem til alle som vil høre på. Hvorfor ble den uekte Jesusen arrestert i handlegaten? Var det fordi det allerede i utgangspunktet var klart at det var et falskneri – men da var han også ufarlig. Hvorfor blir de falske Jesuser behandlet med silkehansker i motsetning til andre med store psykiske plager? Hva er kriteriene for å la en Jesus drive på uhemmet i samfunnet, mens en annen stakkar blir neddopet? Dette er spørsmål som dreier seg om psykiatriens konsekvens og inkonsekvens.

Tvangsmedisinering

Vi kan tenke oss hva som kom til å skje hvis psykiatrien medisinerte en Jesus med egen menighet. Evnene til å begeistre menigheten ville bli borte, tankenes frie flukt ville falle død til jorden. Store møter med lederen ville være utelukket fordi han ville være ute av stand til de store vyer og skjønne opphissende betraktninger. Han ville ikke kunne brukes som Jesus lenger. Menigheten ville lide et ubotelig tap. Meningen med livet ville være borte. Psykiatrien ville unngjelde. Det var de som gjennom helbredende medisiner hadde ødelagt frelseren og hans guddommelige evner. Raseriet ville vokse etter hvert som det ble snakket om det. Det ville bli debatt om psykiatrien og dens praksis. For psykiatriens omdømme ville ikke det være bra. Kanskje fagfolkene ville få spørsmål de ikke kunne svare på? Kanskje også andre grupper sluttet seg til med nye og ubehagelige spørsmål? Kanskje noen begynte å undersøke andre tilfeller med medisinering og tvang – selv tilfeller med folk som ikke hadde påstått de var Jesus? Kanskje det ville bli stilt spørsmål om hensikten med det også? For hvis Jesus med sin kraft ikke kunne verge seg mot medisinvirkningen, hvordan ville den virke på andre uten mirakelevner?

En som ikke fungerer.

Se gjennom fingrene

Det beste for psykiatrien ville derfor være å la falske Jesuser med egen menighet gå fri så lenge de ikke foretok seg for mye galskap. Det ville føre til mindre ubehag for faget, og mange mennesker ville finne en ny mening med livet – selv om psykiatrien visste at det var juks og løgn, fordi den lokale Messiasen åpenbart var gal. Ingen ville stille ubehagelige spørsmål og alt kunne være som før: inkonsekvent og i sin skjønneste orden. Og på den måten ville flertallet være fornøyd. Menighetene ville kunne holde på med sitt i fred og ro, med sin falske Jesus som begeistrete seremonimester og åndelig overhode. Psykiatrien kunne styre med sitt, uten nærgående spørsmål og ubehagelig oppmerksomhet.

Men er dette konsekvent? Er dette vitenskap?

Kanskje psykiatriens hovedfunksjon er å være et av samfunnets skjulte maktmidler. I motsetning til politiet, kamufleres den av kappen «vitenskapelighet». Politiet er det det er; samfunnets sivile direkte maktapparat for å sikre at spillereglene for oppførsel følges. Psykiatrien derimot, er den samfunnets skjulte hånd som tar vare på de som faller utenfor politiets klør, men som oppleves som så plagsomme at de må i forvaring?

III. En ensom Jesus

En av de mange Jesuser, var en ordentlig mann. Han hadde arbeid, hadde familie og levde et vanlig liv. Imidlertid var han blitt plagsom for familien fordi han snakket om seg selv som Jesus. De oppfattet han som ektefelle og pappa og ble skremt av Jesus-snakket hans. Det måtte være noe alvorlig fatt. Pinlig ble det for dem da han begynte å snakke til andre om det. Familien opplevde da at han skjemte dem helt ut. Doktor ble tilkalt mot Jesu vilje.

Innleggelse ble ordnet og han ble tvangspumpet med sterk nervemedisin. Den virket som den skulle, og tankene om seg selv som Jesus bleknet med følge av kjemiens påvirkning. Men borte ble de ikke.

Poliklinisk Jesus-arbeid

For å få fjernet Jesus-tankene helt, skulle han følges opp av fagfolk poliklinisk. Ingen tenkte engang å stille spørsmål om han kanskje var Jesus. Han manglet de fleste nådegavene. Ikke hadde han evne til å hisse forsamlinger inn i skjønn religiøs rus – altså gi dem opplevelser til vederkvegelse. Ikke hadde han misjonærens smittende overbevisning som må til i store doser hvis tvilere skal vinnes. Ikke hadde han mirakelevner, ikke varme hender engang. Han var et helt vanlig menneske, som hadde fått for seg at han var Jesus.

En helt vanlig mann. Maleri av Fernando Botero

Alle skjønner at det ble for tynt. Men fagfolkene som skulle fjerne Jesus-tankene fikk ikke det til. For det første demper ikke nervemedisinen bare de vonde tankene, de feilaktige forestillingene, alle de synspunktene som ikke er helt «friske» – den demper tenkeevnen i sin alminnelighet, også de gode og «sunne» tankene, de riktige tankene, de tankene som skal få deg på andre tanker. Dessuten – hva hadde fagfolkene å gi i erstatning for Jesus? Napoleon, Josef Stalin, Einar Gerhardsen? Dårlige greier. Dessuten er ikke det fagfolkenes jobb. Den eneste gulroten de kunne by på, var et vanlig liv fra åtte til fire og med familien i helgene. Dessuten at de litt etter litt ville fjerne det kjemiske lokket medikamentene hadde lagt over tenkeevnen. Dette siste var i virkeligheten det eneste som fristet. Nervemedisinen hadde ganske plagsomme bivirkninger.

Jesus skal forkynne

Det ble også opplegget. Mye tid gikk med til å forklare og instruere Jesus om at når en trappet ned medisinen, måtte han ikke snakke høyt om at han var Jesus til andre, selv om lysten ble ubendig sterk. Gjorde han det, ble folk rundt han skremt og det ble en ny runddans med tvang, sprøyter, innleggelse og masse ubehag som ingen var tjent med. Men overbevisningens kraft er sterk. Tankene trengte seg på etter hvert som det kjemiske trykket lettet. Han måtte ut med det. Det skulle bare mangle. Hvis noen virkelig mener de er Jesus, er det meningsløst å holde det for seg selv. Poenget med Jesus er nettopp det å stå fram. En Jesus som ikke gjør det, er et paradoks av en frelser. Det burde ikke overraske fagfolkene at de fikk en evig runddans mellom innleggelser, medisiner, gradvis nedtrapping og nye forsøk på forkynnelse. En gang under de vedvarende polikliniske samtalene mellom hver innleggelse, var Jesus svært lei seg. Terapeuten spurte hva det var. Jesus svarte: «Det er ingen som tror på meg». En Jesus som ingen tror på, er en stor tragedie. Hva skal han kunne brukes til? Ingen menighet, ingen begeistring, intet fellesskap i troen! Ingenting.

Deretter bønnfalte Jesus terapeuten: «Kan ikke du tro på meg?» Men terapeuten var betalt for å fjerne Jesus-tankene – ikke tro på dem. Jesu forespørsel truet dermed terapeutens levebrød. Han manglet dessuten som før nevnt alle nødvendige nådegaver. I tillegg var terapeuten en erklært ateist. Det var en fullstendig håpløs bønn. Terapeuten sa: «Jeg tror ikke på Gud engang».

Jesus forble ensom og forlatt i troen.

Jesus trenger menighet

Hadde han klart å skaffe seg en menighet, hadde psykiatrien styrt unna. Det er forskjellen. Jo større menighet – desto lenger avstand ville vitenskapen holdt. Ensomme Jesuser er lett bytte. Jesuser med store tros-skarer, er farlige for psykiatrien, men også for folk flest. Dette er et paradoks. Psykiatrien kan og skal bruke makt overfor folk som er til fare for seg selv og/eller andre. Jesuser med flokk kan, som vi har sett, ofte være meget farlige typer. De har en tendens til å hisse både seg og flokken opp. Streif-Jesuser er av samme grunn mindre farlige, fordi de mangler flokken. De har ingen andre enn seg selv å hisse.

Terapeutens Jesus var ikke farlig. Et eksempel: Denne ensomme Jesusen måtte sykemeldes fra jobb tre uker før hver jul på grunn av alt oppstyret rundt ham i radio og fjernsyn. Det ble snakket om Jesusbarnet både seint og tidlig, og det gikk ut over konsentrasjonen på jobben. Han hadde en ansvarsfull jobb som kunne sette andre menneskers liv og helse i fare. Hvordan kunne han være en fare for andre? Han var plagsom for familien, det er sant. Men det er ikke forbudt. Jeg vet om mange flere som psykiatrien ikke har tatt seg av som plager familien mye mer enn terapeutens Jesus.

Avsluttende betraktninger

I disse tankene om Jesus og psykiatri melder mange spørsmål seg. Er psykiatrien en vitenskap? Om hva da? Er det en sykdom å tro på Jesus? Er det en sykdom å tro at en er Jesus? Kan psykiatrien behandle tro? Hvilken vitenskap gir seg i kast med trosbehandling? Hvorfor behandler ikke psykiatrien de farlige troende, men de ufarlige? Er psykiatrien fasit på sannheten? Vet psykiatrien hvem som er Jesus og når han dukker opp, siden den så sikkert kan slå fast hvem som ikke er Jesus?

De som skaffer seg menighet er reddet.

Personlig tror jeg at demokratiet og makta rår. Folkeflertallet bestemmer hva som er sant og hva som er vrangforestillinger. Får du noen til å tro deg, er du reddet. Deres tro vil beskytte deg mot psykiatrien. Har du har en menighet er du ikke gal, men en åndelig leder av en sekt. Da står du sterkt. Vokser menigheten utover, kan du bli en religionsstifter. Da vil du kunne få fagfolk og psykiatrien til å tro deg. Da er du virkelig ovenpå. Streif-Jesuser er utsatt. Dem tar psykiatrien seg av hvis de ikke lærer seg å holde kjeft. Dem er det jakttid på året rundt. Lukter psykiatrien en streif-Jesus, slippes jaktlaget laus og du trenger nådegaver i massevis for å unnslippe. En forkynnelseskåt streif-Jesus uten blygsel som står i starten av sektstifting, er i en sårbar fase. Til dem vil jeg si: Vokt dere for psykiatrien. Den har monopol på sannheten.

For alle dere andre uten hang til religiøst svermeri: Det er makta som rår, ikke alltid fornuften eller vitenskapen. Utfordrer dere makta kan psykiatrien tas i bruk, slik det ble gjort med Arnold Juklerød. Da spiller det ingen rolle om du har rett. Jesus med flokk har makt, derfor fredes slike av psykiatrien, selv i den beste jakttiden. Om de har rett, slik Arnold Juklerød hadde, spiller mindre rolle.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Tidsskriftet Utposten. Det er gjort noe få justeringer av den opprinnelige teksten. 

Den er tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

34 kommentarer. Leave new

  • Wasan Totland
    29 august 2018 10:05

    Det er nok mange slike jesuser rundt omkring. Vi har en som leder et stort borettslag i norges tredje største by. Han elsker lyden av sin egen stemme og blir sett på som et unikum av undersåttene. En slags frelser som folk vil ha. Dermed kan han blandt annet øke driftskostnadene til det astronomiske uten at noen merker det. Hjernevasken er komplett, ikke sant Schjetne.

    Svar
  • Jeg hadde nær sagt, amen.

    Svar
  • Det er også lenge siden jeg hørte om Jim Jones og Jonestown massakren. Jeg tilogmed engang leste en bok om den, men aldri har jeg skjønt dem som noe annet enn en kristen bevegelse.
    Det er absolutt helt feil. Jones var Marxist, ateist og Kommunist. «Folkets Tempel» var ett sosialistisk projekt.

    https://www.sixteensmallstones.org/dont-drink-the-kool-aid-jonestown-was-an-atheist-marxist-socialist-cult/

    M.a.o Jones sitt projekt var ett kulturmarxistisk forsøk på å tilnærme seg det religiøse ved å anta kirkeform., dvs «lånt» fra metodistkirken.

    Svar
    • Jim Jones og hans «Folkets Tempel» peker sånn sett også i retning av at de farligste «falske Jesusene» opptrer i politikken. Forskjellen på Josef Stalin og Erna Solberg er sånn sett ikke nødvendigvis så stor. Stalin var innom presteseminar i Tbilisi da han var ung, Solberg var med i KFUK, ble landsleder for Operasjon Dagsverk da hun var nitten år. Og den eneste tilnærmet «ordentlige» jobben hun noensinne har hatt var som sekretær for OD i 1983-85. Hadde hun vært ung i Russland på 1920-tallet så kunne hun like gjerne endt opp blant bolsjevikene like hellig overbevist om å «gjøre verden bedre». Det er snarere omstendighetene som avgjør om det ender med massemord i større eller mindre skala. Ser en bare såvidt litt mer nøye på «våre politikere» så er det jo også vanskelig å konkludere annerledes enn at så godt som samtlige av lederskikkelsene på stortinget i realiteten gjorde seg til massemordere i og med bombingen av Libya. Og at de ble det skyldes nettopp også en form for pseudoreligiøs tro på egen ufeilbarlige «godhet». Bare et visst minimum av evne og vilje til å tvile på egen fortreffelighet og «godhet» ville gjort et slikt massemord umulig. Men med politiske villedere som nettopp i realiteten opptrer som et slags «falske Jesuser», og med en befolkning som opptrer som om dette er «normalt» og ikke – som det virkelig burde være – en sak for psykiatrien, så går det altså nettopp slik.

      Svar
      • Merete Hoel
        30 august 2018 8:46

        Det var åpenbart et hell at jeg ga meg i KFUK etter 8 års tjeneste. Så slapp jeg å bli psykestemplet for det seinere.

  • Ola Henriksen
    29 august 2018 14:44

    «For alle dere andre uten hang til religiøst svermeri: Det er makta som rår, ikke alltid fornuften eller vitenskapen.»

    Nå trodde vel ikke Juklerød han var Jesus, men ble frustrert/sliten av makta som rår/overkjører.

    Men kanskje vi i større grad burde spørre hvorfor vi ikke ser på bruken av religion i politikken som galskap?
    Fra lille norske Krf, til USA og Bush som hadde fått beskjed av Gud om å invadere Irak. Eller jøder/Israel som blir sett på som den valgte gudens utvalgte.

    Ellers er nok de forskjellige religioner ofte nedskrevet samfunns-kunnskap, sosiologi og psykologi, og har blitt & blir misbrukt, som psykiatrien, i makt-politikken. Der det er tro på en himmel etter døden burde vi i større grad diskutere denne troen som den barnsligheten det er.

    / Hva Bibelen handler om

    Bibelen beretter på en beåndet og fantasifull måte om den menneskelige natur, om dens farer og risiko på den ene siden, og om våre muligheter og sjanser på den andre siden. Intet dikterverk og intet drama forteller mer utførlig og allsidig om menneskelig primitivitet om vårt bevisste så vel som ubevisste driftsliv. Bibelen får derfor en renessanse i framtiden etter hvert som den moderne sjeleforskingen og massepsykologien lærer oss å bli oss riktig bevisst hva det egentlig er Bibelen forteller oss. Det har verden diskutert i et par tusen år; men ennå er man ikke kommet til et endelig og positivt resultat. Hver oppfatning holder på sitt.
    Bibelens innhold har hittil sysselsatt hele verden i en uendelig gjettekonkurranse. Best som man trodde å ha funnet det riktige så kom stadig nye momenter til, og gjettekonkurransen begynte forfra.

    Det er altfor ensidig å betrakte Bibelen som «religion». Ordet religion eksisterer ikke i Bibelen og knapt nok et begrep som kunne svare til det som vi mener med ordet religion.
    Bibelen handler om økonomi og rettsorden. Den inneholder etikk og beretter om etiske konflikter. Det er atskillig historie i Bibelen og en mengde dikteriske allegorier og en mengde bildespråk, symbolikk og kunst. /

    http://www.samfunnsliv.no/kunst-01.html

    Svar
  • Å angripe psykiatrien her.?Det blir vel som å angripe et luftslott…..
    Du Knut Lindtner mener vel heller ikke å rette på et velmenende og forlengst «utgått på dato» system av holdninger, medikamentbruk innen psykiatrien?
    Jeg kjenner deg for godt til det fra mitt kjennskap til deg som psykolog i 2-3 år fra Tronvik.
    Gjort er gjort.
    I min egen karriere fra samme institusjon gjennom 40 år må jeg erkjenne at jeg er enig i de spørsmålene du stiller…og resonnemanget dott.

    Har «Psykiatriens vesen» trodd at de erJesus?
    Kanskje.
    Kona til Juklerød skulle og mulig hatt behandling….
    Foreks.
    Nå er det på høy tid og se at medikamenter gir mentale svekkelser på sikt.
    At symtomer kan brukes som veiledning…mot at de blir medisinert bort.
    At det blir satt lys på Juklerødsaken er betimelig.
    Alltid.
    Det er ikke bare den saken, men holdningene i psykiatrien til mennesker som er modige og overbevisste nok til at deres frykt forsvinner.
    Makten dette vesenet som kalles psykiatri har etablert, er nifs og skremmende.

    Den medikamentelle ødeleggelsen av menneskers liv og helse er formidable iflg. E.Kringlen.
    Jeg viser til hans artikkel i BT for mange år siden.
    Jeg håper virkelig at jeg får se en ny vinkling inn i menneskers psyke snart.
    Der uansett hvordan et menneskes symptomer er, og fremstår…..
    at det blir tatt på alvor.
    I min tid skulle ikke symptomene sees, eller bifalles…støttes av oss
    Det var ikke bra for helbredelsen.

    Min erfaring er det stikk motsatte.:-)
    I de tilfeller jeg kunne «banne i kjærka»
    da opplevde jeg noe i jobben jeg aldri kunne fortelle om til fagfolka.
    Det skjedde ikke hver dag..

    Har hørt/lest for noen år tilbake om en gruppe som jobbet for å utvikle behandlingsmetoder, basert på å anerkjenne symptomer…bruke det aktivt.
    Er det noe som jobbes med?

    Svar
    • Merete Sandvig Hoel
      30 august 2018 18:24

      Det funker ikke bedre å snakke om symptomer på noe annet enn det behandler vil høre idag heller. Som en saksopplysning. Utenom personlige forhold, er psykiatrien det eneste stedet i nyere tid (ifjor, i år) jeg er blitt beordra aktivt til å holde munn. Men jeg jamnfører nok heller atferden på dem det gjelder med hinmannen, framfor Jesus.

      Svar
  • Når sønnen til Arnold Juklerød stilte spørsmålet til faren: » Var det så viktig å få rett at du ville ofre en hel familie » og Arnold Juklerød svarte ja, var det et veldig viktig spørsmål og svar. Jeg vet ikke om vi er kommet noe lenger etter Henrik Ibsen skrev » Vildanden». Tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar man livslykken fra det.
    Jeg tror de fleste i dag foretrekker løgnen hvis den skaper øyeblikkets behag og sannheten er ikke viktig bare vi har det hyggelig. De langsiktige konsekvensene kan dog bli katastrofale.
    Det som forundrer meg er at psykiatrien i dag mener at grubling og tenkning bare forsterker personlighetsforstyrrelser og negative adferdsmønstre. Er den kognitive aktiviteten degradert?

    Svar
    • Merete Sandvig Hoel
      31 august 2018 17:46

      1.Tatt i betraktning at det var Juklerøds (eks) kone som fikk ham tvangsinnlagt til å begynne med, er det ikke noe å utsette på Juklerøds svar.
      2. Psykiatrien har landa på føleri framfor kognisjon, enig.

      Svar
  • Jesus var nok mest sannsynlig en løgner som foretrakk øyeblikkets behag og jeg tviler på at han forventet å bli torturert i hjel. 300 år senere skjønte noen at man kunne profitere på løgnene. Og kirken ble rik på løgnene.
    Bondeviks prestestyre og Irans prestestyre har skapt så mange langsiktige katastrofer at ingen annen regjering kan rette det opp.

    Svar
  • Jesus ..eller sjelen som inkarnerte og kalt seg Jesus.
    Var den aller siste inkarnasjonen for denne sjelen på vår jord.
    Med andre ord var Jesus neppe fullkommmen.:-)
    Han visste da han inkarnerte hva han gikk til ….av forfølgelse og tortur.
    Han hadde tross dette et kjærlighetsbudskap, til sine medlevende…som gav han tilhengere i hopetall.
    Høyt utviklede sjeler er neppe fullkomne veiledere… som jordemennesker.
    De har bare noe å fullføre som mennesker.
    Jesus kommer neppe igjen.
    Energien og «hans like» gjenkjennes nok, og har blitt gjenkjent i de par tusen år som har gått…..
    Men det er noe annet.
    Dermed maler kverna videre på hvem, hva og hvorfor…Jesus, Juklerød og de få jeg har møtt som sier de erJesus.
    Desse er nok kun i sin egen utvikling..som går videre til den totale Kjærlighet..som rommer Alt.
    Og av den grunn må fristilles fra følelser av irrasjonell karakter
    akter.
    Hele vår tilverelse er basert på ‘følelser som må styres kognitivt.
    Om de skal ha en formålstjenlig hensikt.

    Av den grunn blir artikkelen fyllt av spørsmål.
    En ‘missing link… så og si…oppstår.:-)

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    1 september 2018 22:01

    «Hvis Jesus kommer igjen kan vi altså risikere at han ender i et av våre psykiatriske sykehus som uhelbredelig.»

    En får i så fall håpe at den allmektiges sønn/datter har tilpasset seg tiden og vet å bruke sosiale medier og andre kanaler for sin gjenkomst.

    Forøvrig var det et interessant og grundig innlegg.

    Svar
  • <>

    <>

    Konsekvenser og ringvirkninger av psykiatiens «kvalifiserte» synsing er uoverskuelige . . . . . . . .

    Svar
  • Jeg tillater meg å komme med floskelen « If you can’t beat them, join them»
    Alt har sin tid.
    Å jobbe med mennesker i krise, uansett hvilken….
    det innebærer at en kunnskap om årsak og virkning er tilgjengelig.

    Og det er, og har vert mulig for maktmennnesker å finne alskens årsaker til kriser hos mennesket

    Ja alt fra det sanneste/ enkleste…….til de mest bissarre påstander.
    Der Frykten….for egen galskap, frykt for andres har vert gjennomskuelig

    Dette rammer alle..sågar de som forvalter kunnskapen/ behandler menneskers psyke.
    Tror nok vi ser en endring i psykiatrien her.

    Alt er ikke galt….metaforen Jesus, som er brukt i artikkelen, er kun en av mange metaforer.
    Der er mange behandlere med endrede holdninger.
    Der økt kunnskap om årsak og virkning er i fokus…
    Og den kjemiske lobotomering er mer synlig nå enn før.
    Ja jeg tror at samtlige av de som jobber innafor dette skiktet har en økende evne til å endre bevissthet, og dermed endre på virklighetsforståelsen innenfor psykiatrisk praksis.

    Det handler lite om feil, mer om en utvikling av forståelsen for årsak og virkning.
    Den forståelsen som gir «Jesus» rett.

    Den helende, milde og forsonende.

    Den strenge ….patriarkiske empatiens utøver….
    Vi har ingenting å frykte.
    Bare frykten selv.
    Makt…maktløshet….jeg tror neppe på legemiddelindustriens fall.
    Heller på den kjemiske lobotomeringens slutt.
    Vi prøver og feiler.

    Svar
  • Jeg ville satt ‘de friske’ i anførseltegn! :-Neppe noe er galt med desse friske heller….kun å vite at Alt er i endring..kontinuerlig.
    Mennesker hører og ser…og våkner!

    Virkeligheten vår trenger en mer formålstjenlig forståelse/praksis.
    Alt vi opplever er virkelighet.

    Ingenting utenfor oss har noen subjektiv betydning.
    Bare kun den betydningen vi konstruerer selv…
    Verden er blitt et bedre sted å oppholde seg i, paradoksalt nok,! 🙂

    Svar
    • Det er ikke særlig sammenhengende det du skriver. «bedre sted å oppholde seg i», snakk for deg selv.

      Svar
  • Akkurat.

    Svar
    • «Ingenting utenfor oss har noen subjektiv betydning» -mener du «objektiv» ? Jeg får ikke mening i det som det står. Og jeg har LANG leseerfaring, altså.

      Svar
  • Jeg mente det subjektivt.
    Jeg har lest mye..og fått min egen, og subjektive oppfatning…og lever godt med den.
    Lar vere å utdype dette videre…
    Forøvrig er det en interessant artikkel Knut har her.
    Lett og moro å lese…alvoret i artikkelen er grunnplanken til tross for lettheten…

    Og selv om en kan trekke paraleller mellom Juklerød og Jesus, er det kanskje mer som skiller de to fra hverandre?
    Fellesnevneren er intensisteten i en visshet om å «ha rett».
    Og hva som er mulig når man møter overmakta..i en eller annen form.
    Og fryktløshetens nådegave til å bevise dette…til« the bitter end»…å aldri gi seg.

    Jeg må tilstå at Juklerød gikk for langt da han nektet å «flytte ut»før diagnosen ble omgjort.

    Jesus derimot overga seg..fordi… og til tross for at han visste athan hadde rett….
    Ja ikke vet jeg.
    Er noe lært?
    Håper det.

    Svar
    • Jeg synes du skal la være å «tilstå» noe andre har gjort. Med mindre du vil spille Jesus selv. Som litt for mange ansatte i psykiatrien holder på med til dato. Legger til at det ikke er min Jesus det er snakk om, den selvrettferdigheten og ustoppelige troen på retten til å mene noe om andre. Det er heste meg for dumt, at psykiatrien skal befolkes av så lettkrenka folk – ansatte – at de ikke kan skifte mening fordi det river ned selvbildet deres. Juklerød blåste i det, og det synes jeg det står stor respekt av. Problemet er bare at folk ikke tør lenger, når de veit at psykiatrien hevner seg. Jeg regner i grunnen med at du driver og forsvarer en gammel arbeidsplass her ?

      Svar
  • Ja…. der det står ’tilstå, mente jeg å ‘mene.Du har rett…ellers er det ikke rart at det ennå er krig i verden.:-)

    Svar
    • Merete Sandvig Hoel
      3 september 2018 17:34

      Fordi jeg spør hva du mener? Gimme a break. Min personlighetsforstyrrete mor holdt på sånn. Avfeide alle konflikter med ‘ikke rart det er krig i verden’, for å spare seg for å gå inn i saken. Fortsatt god kveld, no brain, no trouble

      Svar
  • Alice Millers bok » Am Anfang war Erziehung » i 1980 var vel det som har brakte empatien lengst frem i psykologien. Nå har sosionomene overtatt empatien som arbeidsverktøy og empatien har fått mindre plass i psykologien.
    Den matriarkiske empatien er vel den mest treffende benevnelse fordi empatien generelt er bedre utviklet hos kvinner enn menn. Menn bruker oftere sympatien og tar standpunkt til hvem de holder med.

    Svar
  • Selv om Knut skrev artikkelen for ca 20 år siden, er mye av dette aktuelt å belyse i dag også.
    Jeg slutter meg helt og holdent til hans sluttbetraktninger….særlig den siste delen.

    Og tvangsbehandling/medisinering er neppe så lett å ty til i psykiatrien nå lenger….. som tidligere?

    Har man tilhengere, får man fred …ellers er man fritt vilt….. og avhengig av de næres empati/velvilje

    Det er nok desverre en virklighet i dag som dengang i min spede start innen psykiatrien.
    Så er det slik at det er en stor forskjell på psykopatiske trekk, personlighetsbrist…og psykopater.
    De «reinspikka»psykopater…de havner jo sjelden i behandling?
    Da må de begå noe kriminelt

    Har ikke lest boken til Alice Miller.
    Empati …..det er et stort tema.

    «Demokratiet og Makta» som rår.
    Tja..hva med å tenke at en type usikkerhet rår der og?

    Kan noen som mener de er Jesus få bukt med bristen i vesenets virkelighetsforståelse?

    En del «jesuser» må nok til da! 🙂
    Og helt seriøst, jeg tenker at når folk våkner…fler og fler….
    Når nye tanker våkner, gror de langsomt.
    Og at de når den «hundrede apekatten» før de eksploderer.

    Svar
    • Merete Sandvig Hoel
      3 september 2018 19:51

      Antar det er flest psykopater på ansatte-siden av bordet. Da passer det dårlig å diagnostisere det så mye, noen kunne komme til å se likhetene Hører fra andre at tvangsmedisinering utenfor institusjon er et stort problem. Et vilkår for ikke å være innlagt, så skal man gå og føle seg trua og overvåka hjemme istedet for.

      Svar
    • Merete Sandvig Hoel
      3 september 2018 19:57

      Det med at man er prisgitt de nærmeste er riktig. Men har du jobba en stund i systemet vet du kanskje om det før var mulig med seriøs terapi hvis man ikke hadde pårørende som stabiliserende element hjemme?.Det er det isåfall slutt på nå. Virker mer som de overlater folk til seg selv for å unngå ansvaret for selvmordet.

      Svar
  • mio min mio
    25 mars 2019 10:39

    Dermed gir konklusjonen seg selv. Jesus ville fort bli en pasient ved en av våre psykiatriske innretninger. Og i prinsippet ble han erklært gal av de skriftlærde jødene. Og for Jesus gikk det riktig ille, han kom seg ikke unna. Han ble korsfestet og hatet av dem som vi ser ut til å hate stadig mer – om dagen.

    Da jeg studerte en kort tid psykologi på Blindern for et par tiår siden ble vi fortalt at ideene endret seg hvert tiende år. Tviler ikke.

    Hvis Jesus kommer igjen kan vi altså risikere at han ender i et av våre psykiatriske sykehus som uhelbredelig. Det trenger vi ikke regne med Knut, det blir det helt klart andre boller, det er bare å lese Bibelen. Det kalles en Dommedag og et apokalypso uten like.

    Hva gjelder den stakkars Juklerød så er det interessant å lese om trekkspillemannen Freddy Kristoffersen og hans bok om mafian i Eiker ved Drammen. Da kan man snakke om psykopater av verste skuffe. Og de finnes definitivt innen den grenen du presenterer her.

    For det første demper ikke nervemedisinen bare de vonde tankene, de feilaktige forestillingene, alle de synspunktene som ikke er helt «friske» – den demper tenkeevnen i sin alminnelighet, også de gode og «sunne» tankene, de riktige tankene, de tankene som skal få deg på andre tanker

    Det mange ikke vet er at nervemedisinen kan gjøre deg enda mer deprimert. Med selvmord som utgang. Det kalles en av mange bivirkninger. Takk for at du nevner denne mannen, Knut, som Jesus selv advarte sine disipler skulle hate ham – for hans NAVN skyld.

    Svar
  • Ola Henriksen
    25 mars 2019 12:11

    «Denne artikkelen er for spesielt interesserte».

    Men burde være pensum både i grunnskole og vidergående. Både morsomt og informativt skrevet.

    Jeg tror vel også at mye av «galskapen»/tipping point hos enkeltmennesker springer ut av at ( det statlige i første rekke ) maktapparatet er blitt for mektig. Et for stort mangegodet troll å sloss mot for enkeltmennesket i kampen for tilværelsen. Da spesielt for mennesker med frihetslengsel og integritet. De som ikke har behov for en «pappa stat» å legge seg innunder.
    Ellers burde enhver sammenblanding av politikk og religiøs gude-tro være bannlyst.
    Spesielt når religionen dannes rundt forestillingen om at VI, og spesielt VÅR RASE, er de utvalgte. Da begynner det å bli farlig.

    MEN/OG: Den farligste troen, for et samfunn, er ikke den religiøse, private. Men vår infantile tro på pengenes egenverdi, for et samfunn.Der pengemakt/penge-tro tillater «oss» å overstyre samfunnets og enkeltmenneskets positive utvikling.
    – Og ikke minst at vi tillater at en religiøs (?), ikke-nasjonal,gruppe skal styre dette viktige byttemiddel-verktøyet for alle nasjoner. (Eller at noen internasjonale bakmenn skal bruke en religiøs gruppe som brekkstang for å beholde makten over dette samfunns-verktøyet. )
    Da snakker vi om galskap. – En kollektiv galskap.
    – Som hverken våre psykiatere, penge-økonomer eller politikere, med utdannelse og friskmelding (» » ), kan hjelpe oss med dessverre.

    Svar
    • Ola Henriksen
      25 mars 2019 12:25

      «eller politikere» – Enten de kaller seg kommunister eller kapitalister.

      Svar
  • Wasan Totland
    25 mars 2019 19:19

    «Psykoser i full offentlighet

    Her inntrer et merkelig fenomen. Personer med åpenbare vrangforestillinger og personlighetsforstyrrelser framstår i full offentlighet med sine psykoser. Hvor er politiet, hvorfor blir de ikke tatt til forhør og avtvunget en dementi i det minste? Disse lederne får gå fritt omkring med sine vyer. Ikke nok med det – offentligheten regner dem plutselig som tilregnelige. Men hvis de er tilregnelige, må de være Jesus alle og en. Selv et barn forstår at det ikke holder.»
    Det kunne vært dkrevet i dag, og om flere av våre politikere. Særlig Hareide paser inn her.

    Svar
  • Ja, hva er galskap.
    Og er de gale(st) de som tror på/tenker ut en stor ide’ og/eller en (mental) forandring (for samfunnet de lever i), – de som prøver å dukke/medisinere «galskapen» ned, – eller de som i begeistring følger, – uten å tenke?

    Personlig galskap (« «) burde ikke være farlig, bare den/det ikke går til fysisk angrep på andre.
    Verre er det når normale (?) politikere i politiske bevegelser i en nasjon bryter nasjonens Grunnlov og går til angrep på andre land med nasjonens forsvarsvåpen. Altså – uten å være angrepet!
    Og det galeste er selvfølgelig at den gale ikke blir arrestert av den politiske sekten eller nasjonens rettsvesen, men får støtte av de som har tatt plass som «folkevalgte» ( dvs. partiorganisasjonenes «folkevalgte»). Og får råderett over enda større militærmakt. Og uten at folket protesterer !
    Er hele nasjonen da gal ? Og hva gjør man så? Psykiatriens evne til å se klart har jo vist seg å være ubrukbar når den sjøl er i lomma på maktapparatet.

    Svar
    • Var Gadaffi gal, med sin, for oss, fremmedartede/»gale» oppførsel, fordi han ville redde det afrikanske kontinentet med en ny, fri, valuta? Altså «Jesus» for det afrikanske kontinentet, – som ville kaste ut høkerne/pengevekslerene.
      Eller er Stoltenberg/Clinton gal siden han/de drepte ham? ( For å skaffe seg gunst og velvilje fra bakmennene, lik historiens Herodes, altså historien på ny?)
      Er det norske folket gale når de ikke gjennomskuet galskapen, og protesterte?
      Eller er man ikke gal, når man gjør/godtar galskap i flokk?
      Viser dagens Korona-galskap at «vi» er klar for det underligste/grusomme overgrep, i lengselen etter å følge ledere bare for å slippe å tenke sjøl, i denne ‘ tilværelsens uutholdelige letthet.’ (?)
      Skummelt om det er det siste.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Frihandelen truer USA:

Kina må nå stoppes.

Forrige innlegg

EØS-avtalen er elefanten i rommet.

Blokkerer for sommerjobber for norske.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.