POSTED IN Klima, Miljø, Miljøpolitikk

Klima:

Vind og solkraft
— ikke fornybar energiproduksjon

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Her kommer Geir Hasnes sitt svar på de fem professorenes andre innlegg mot Hasnes sine beregninger om umuligheten av å erstatte olje, kull og gass innen 2050 med ny vannkraft, vindmøller, solpaneler og om at det grønne skiftet med disse midlene verken er ressursmessig eller økonomisk mulig.
Innlegget er fra Hasnes sin anbefalelsesverdige bok Klimakunnskapskrisen, og kan bestilles fra Norli her.

Innlegget er henta fra Politikus.no som har fått Hasnes tillatelse til å gjengi kapitlet. Politikus har redigert innlegget uten at noe tekst er endra, og noen mellomtitler er satt inn.

Geir Hasnes:
Håp og tro nytter ikke mye mot fakta.

Hverken vindturbiner eller solpaneler gir fornybar energiproduksjon.
I løpet av kort tid, kanskje 15, 20 eller 25 år, er de utrangerte og har blitt til et ufattelig søppelproblem. Det er meg et mysterium at man kaller slike forferdelige inngrep i naturen for «bærekraftige», «fornybare» eller «grønne». De er ingen av delene, og det trenger man ikke fagfellevurdert forskning for å se.

Olje, kull og naturgass derimot er fornybare. COi atmosfæren fanges inn av havet, blir til kalsiumkarbonat og kvernes inn under jordskorpen. Så slipper den ut i form av forbrenning av olje, gass og kull, og blir til plantemat. Plantene vokser og trives med økt CO2– nivå, og blir til mat til flere dyr og mennesker. Planetens plante- og dyreliv blir enda mer fornybart takket være økt CO2.

Det virkelige grønne skiftet er her allerede.
CO2 er den viktigste medspilleren.
Siden satellitter begynte overvåkningen av jorden i 1979, kan man observere at det grønne dekket av jorda har økt med 15-20 % til nå.

Svaret fra dem fem professorene
De fem professorer besvarte mitt andre innlegg i Universitetsavisa om at det såkalte «grønne skiftet» ikke er «bærekraftig». Det later til at de har tatt lærdom av politikere, som generelt aldri svarer på det de blir spurt om.

I «Yes, Prime Minister», TV-serien som mange kanskje husker som en glitrende farse over politikere og byråkrati, får man nemlig en flott leksjon i å unngå å svare. I bokens kapittel 11, «Official Secrets», blir det hurlumhei på kontoret når statsministerens sekretær Bernard sorgtynget må innrømme at han faktisk svarte på et spørsmål fra en journalist.

Bernard får da en leksjon i åtte punkter om hvordan man unngår å svare, og hvor statsminister Jim Hacker avslutter med at «Ha noe å si og si det, likegyldig hva de spør om! Ikke bry deg om spørsmålet, lag dine egne uttalelser. Hvis de spør på nytt, sier du: «Det der er ikke spørsmålet» eller «Jeg mener det er et viktigere spørsmål at …». Så kommer du med dine egne uttalelser.»

F. eks. angriper de fem professorer meg for å overforenkle, mens jeg fra begynnelsen har gjort det klart at jeg forenklet regnestykket. Istedenfor å svare sier de: «Vi mener at kommentarspalten til Universitetsavisa er ikke det riktige forum for dybdedrøfting av vitenskapelige avhandlinger» og «Videre synes vi at diskusjonen bør dreie seg om…»

Er ikke kommentarspalten til en universitetsavis nettopp det sted der vitenskapelig ansatte kan diskutere slikt? Finnes det noe annet sted der slikt kan diskuteres med mulighet for alle de vitenskapelig ansatte å bidra?

Mens jeg angir konkrete tall gitt forutsetninger som enhver kan diskutere, for å finne hvilke rammer fremtidige investeringer vil kreve, kommer de fem professorer med vage uttalelser som «grønn omstilling er mulig [,] men krever økt innsats». Her finnes ingen beskrivelse av hva den «økte innsatsen» består i, mens mine artikler konkret gikk inn på denne «innsatsen», i form av antall vindturbiner, solpaneler, vannkraftverk eller atomkraftverk, og tidsperspektivet som politikerne har angitt.

Jeg merker meg også at de fem professorer også praktiserer punkt 2, «Angrip spørsmålsstilleren». De forteller meg at mine tall ikke er kvalitetssikret, at jeg ikke har den nødvendige kompetanse, og at jeg ikke benytter meg av fagfellevurdert forskning.

Men de fem professorer har ikke gjort et eneste forsøk på å imøtegå mine tall eller fortelle hvilke av tallene som ikke var kvalitetssikret. Det er f. eks. vanskelig å imøtegå at der er 8760 timer i et år, skuddår unntatt. Ved bruk av trender og store tall er man ikke ute etter nøyaktighet, men anslag slik at man får et bilde på netthinnen av utbyggingsbehov og kostnader. Jeg korrelerte i tillegg for ønsketenkning på samtlige områder. For batterikostnadene til backupbatterier brukte jeg eksempelvis prisantagelsene (fagfellevurdert) for 2050, istedenfor å sette opp en ligning med eksponensiell nedgang i prisen fra 2020, noe som sannsynligvis ga et 25 % lavere tall enn om jeg hadde holdt meg til antagelsene pr. år.

Virkeligheten avgjør
Det viktigste er imidlertid å sammenligne modellene med virkeligheten og gjennom dette å påvise at det «grønne skiftet» er basert på feil antagelser og massiv ønsketenkning.

De sier at jeg ikke tar «hensyn til at fossilbiler også har kostnader». Jada, det har de i form av absurde avgifter, mens elbiler slipper en rekke av disse. Jeg justerte regnestykket for professorenes senkning av elbilsnittpriser, fra $ 55 000 til eget anslag $ 30 000 i 2050, og utelot eksponensiell nedgang, men brukte denne flatt over hele tidsperioden 2021-2050. Det var et snilt anslag.

Massiv økning av energibehovet framover
De fem professorer kritiserte meg for en lineær utvikling av energibehovet fremover, men paradoksalt nok vil jo iverksettelsen av det «grønne skiftet» tvert om akselerere energibehovet, ved massiv økning i bruk av kull for å fremstille vindturbiner, massiv økning i gruvedrift verden over for å spa opp sjeldne metaller, massiv økning i «fossil» uttransportering i ubebodd terreng, og massiv søppelhåndtering etter hvert som vindturbiner og solpaneler blir utrangerte. For vindturbinblad i glassfiber kan ikke gjenvinnes overhodet, mens solpaneler må plukkes fra hverandre og det meste skrotes. Hvor søppelet skal gjøres av, aner jeg ikke, men det forsvinner kanskje inn i de fem professorers «mulighetsrom»?
Hva angår min kompetanse ser jeg ikke at de fem professorer har gjort undersøkelser. De har vel antatt at jeg ikke har kompetanse siden jeg ikke jobber i klimakorrelert stilling. Eller de har bare brukt hersketeknikk og påstår noe som folk flest ikke kan undersøke. Jeg synes det er underholdende. Her får de et regnestykke hvor alle detaljer er gitt, og så gjør de ikke engang forsøk på å imøtegå det.

Mine regnestykker står for seg selv. De gir en solid indikasjon på at det «grønne skiftet» heldigvis aldri vil komme til å skje.

Fagfellevurdert
Jeg sendte begge mine innlegg på forhånd til 15 professorer, forskningssjefer, og andre vitenskapelig ansatte innen flere relevante fagfelt, derav også én professor og én førsteamanuensis ved NTNU, for å få fagfellevurdert innleggene mine slik at jeg kunne korrigere «før» publisering.

Urealistisk om elbiler
De fem professorer ga dog et slags svar når det gjaldt elbiler: Det skulle ifølge dem ikke være noe problem å erstatte bilparken med 100 millioner elbiler pr. år fra i år. I 2019 ble det solgt 2,1 millioner elbiler, så her forutsettes at veksten i produksjon av elbiler uten videre skal fortsette inn i himmelen og at elbilene skal vare i snitt i 15 år samtidig som antall biler i verden står stille.

Imidlertid kan man faktisk innvende at man trenger jo ikke produsere 100 millioner elbiler i året de første 14 årene frem til 2050, fordi disse uansett må byttes ut før 2050. Men da det ser ut til at veksten i antall biler på verdensbasis øker med omkring 80 millioner biler pr. år så vil man nok fra 2035 måtte produsere 200 millioner elbiler i året og øke dette tallet med 100 millioner hvert år. Forutsatt at bilene varer i 15 år i snitt, og det er igjen sannsynligvis ønske- tenkning. Det er jo bare å sette 10 års snittskrotealder i regnestykket istedenfor 15 år og se.

Forøvrig har markedsandelen for elbiler ifølge IEA økt med 0,2% pr. år de siste årene, og med lineær vekst vil i så tilfelle det gå til år 2507 (97,3% / 0,2% pr. år) før elbilene har tatt over.

Legg så til dette at økningen på 0,2% i 2020 ikke hadde med økning i produksjon, men massiv nedgang i produksjonen av ikke-elbiler pga. koronasituasjonen. Å forutsette at nedgangen skal fortsette fremover forutsetter også nye verdensvide panikker. Etterhvert vil imidlertid bilparken uansett eldes og så vil bilsalget måtte gå oppover igjen. Men elbil-fabrikkene glimrer med sitt fravær.

Modeller er ikke virkelighet
Det hender at det er stor forskjell på modeller og virkelighet. Det så vi i Texas for noen dager siden da den største staten i verdens mest teknologiske land mistet strømmen. Solpaneler ble dekket av snø og vindturbiner frøs fast. Baselasten i nettet var for det første ikke i stand til å tåle igangsettelsen da den massive blackouten begynte, og for det andre fantes det ikke nok utbygget baselast fra trygge kilder til å ta unna for det massive tapet av upålitelig solenergi og enda mer upålitelig vindenergi.

Hverken vindturbiner eller solpaneler gir fornybar energiproduksjon.
I løpet av kort tid, kanskje 15, 20 eller 25 år, er de utrangerte og har blitt til et ufattelig søppelproblem. Det er meg et mysterium at man kaller slike forferdelige inngrep i naturen for «bærekraftige», «fornybare» eller «grønne». De er ingen av delene, og det trenger man ikke fagfellevurdert forskning for å se.

Olje, kull og naturgass derimot er fornybare. CO2 i atmosfæren fanges inn av havet, blir til kalsiumkarbonat og kvernes inn under jordskorpen. Så slipper den ut i form av forbrenning av olje, gass og kull, og blir til plantemat. Plantene vokser og trives med øktCO2– nivå, og blir til mat til flere dyr og mennesker. Planetens plante- og dyreliv blir enda mer fornybart takket være økt CO2.

Det virkelige grønne skiftet er her allerede.
CO2 er den viktigste medspilleren.
Siden satellitter begynte overvåkningen av jorden i 1979, kan man observere at det grønne dekket av jorda har økt med 15-20% til nå.

I 2013 kom en australsk vitenskapelig forskningsstudie frem til at satellittdata for fire større regioner på jorda viste 11 % økning i det grønne dekket i perioden 1982-2010.

I 2015 kom NASA med en ny studie hvor man konkluderte med at CO2 hadde 70 prosent av skylden for en signifikant økning i det grønne dekket over hele jorden siden 1982. Økningen var like stor som to ganger arealet til USA .

Og i 2019 kom NASA med enda en studie som viste at ambisiøs treplanting i India og Kina var med på å gjøre planeten grønnere. Ifølge studien bidro disse landene til 1/3 av økningen, som fra 2000 til 2019 var 5% eller like stort som regnskogens areal i Amazonas. I India og Kina alene har de på de siste 20 årene økt produksjonen av korn, grønnsaker og frukt med 35-40 prosent takket være at de har tatt bedre vare på miljøet, og CO2 er den viktigste medspilleren.

Men overhodet å bry seg med
ikke fornybare vindturbiner og solpaneler
er, som Predikeren sier, kun «Tomhet og jag etter vind».

Framheva bilde: 
Snødekt solcellepanel i sol
november 2023, 

Oslo rundt 150 m. o. h. 
Foto: OBB/Politikus

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Takk du, Geir Hasnes for at du har kraft og energi til å tenke logisk. Ditt tapre forsøk om å opplyse de «rettroende» klimafanatikerne er prisverdig. (Mot dumskap kjemper selv Gudene forgjeves). De har gjort klima til sin-sin egen- religion. De ser ikke ut av øynene, de sanser ikke lengere. Greta er «deres helgen»! (Hun strammet opp Zelinski her nylig. Soldatene må bli vegetarianere og bombene vegansk. Hun fåreslo og el-tanks.) Klaus Schwab i sitt selvoppnevnte forum, sammen med FN vil avskaffe jordbruket.!? Kuene må bort! Du og jeg er de de vil til livs. Vi er det egentlige «problemet»! Vi fiser og skaper bare problemer for eliten. Vi spiser og drikker opp vannet deres. Vi lar oss ikke kontrollere. Vi er brysomme. Derfor skaper de kriser på kriser. Mangel på mat. Mangel på penger. Knuser oss med skatter, renter og avgifter. Lite penger til skoler og eldre. Men alltid nok til krig og innvandring. Og til tenketanker i Amerika. Co2-det er farli det!

    Svar
  • Northern Light.
    12 desember 2023 19:18

    Skottlands vindturbiner bruker i hemmelighet dieselgeneratorer for avising.

    Av Rhoda Wilson.
    I februar ble Skottlands kraftsektor kritisert etter at det ble avslørt at dusinvis av gigantiske turbiner bruker dieselgeneratorer. Informasjonen kom fra en varsler som sa at de «miljøvennlige» vindmøllene bare gikk rundt takket være fossilt drivstoff.

    Da avsløringen kom ble det bekymringer for miljø, helse og sikkerhet, spesielt siden turbinene med dieselgeneratorer gikk i opptil seks timer om dagen.

    Scottish Power sa at selskapet ble tvunget til å koble 71 vindmøller til fossilt brensel etter en feil på nettet. Dette var var et forsøk på å holde turbinene varme og fungerende i den kalde desembermåneden. South Scotland Labour-medlem av det skotske parlamentet («MSP») Colin Smyth sa, at uavhengig av årsakene, å bruke dieselgeneratorer til å avise vindturbiner er «miljøgalskap».

    Det skotske nasjonalpartiet (SNP) og det grønne partiet ble holdt ansvarlige. De to partienes «uærlighet» over Skottlands fornybare potensiale hadde tidligere blitt kritisert; de brukte data de visste var unøyaktige. Ministre ble refset for feilaktig å si at Skottland hadde 25 prosent av Europas vindenergipotensial. I tillegg til at dette ikke var sant, fant avsløringen i februar at 60 turbiner ved Arecleoch vindpark i Sør-Ayrshire, og 11ved den nærliggende Glen App vindpark var koblet til seks enorme dieselgeneratorer.

    Forrige måned svarte Scottish Energy and Climate Change Directorate (direktorat for klimaforandringer) (ECCD), på en Freedom of Information Act (åpenhetsloven)-forespørsel (FoI), og spurte hvor mange vindturbin anlegg som bruker dieselgeneratorer som reserveløsning og hvor mange som ikke gjør det. Svaret lød: «Skotske myndigheter har ikke spesifikk informasjon om hvorvidt vindturbin-industriområder bruker dieselgeneratorer som reserveløsning».

    ECCD henviste den som gjorde FoI-forespørselen til Energy Consents-nettstedet for å se Environmental Impact Assessment (EIA)-rapporter sendt inn av søkere, som indikerer om dieselgeneratorer vil bli brukt ved vindturbin anleggene. «For eksempel vet vi at Whitelee Windfarm har tillatelse til å bruke dieselgeneratorer på Ardochrig-området som reserveløsning», sa ECCD.

    Ved å følge lenken som ble gitt på nettstedet, var vi i stand til å finne en referanse til «dieselgeneratorer som reserveløsning» i et søknadsdokument med tittelen «Erklæring som gir ytterligere detaljer knyttet til utviklingen». «dieselgeneratorene som backup vil svært sjelden bli brukt», hevdes det i dokumentet.

    ECCD kunne ikke benekte at dieselgeneratorer hadde blitt brukt til å drive vindturbinene på Arecleoch og Glen App vindparker, og la til: «Vi er også klar over fra nylig offisielt nivå engasjement med Scottish Power Renewables at Arecleoch og Glen App vindturbin anlegg bruker dieselgeneratorer som reserveløsning».

    Vi søkte på Energy Consents-nettstedet etter «Arecleoch» og EIA sendt inn av ScottishPower slik ECCD hadde foreslått. ScottishPower Renewables sendte inn 203 dokumenter i sin søknad for mer enn 20 vindprosjekter på land. Hvilket av disse dokumentene som viser at dieselgeneratorer skal brukes som reserveløsning, vil det ta mange timer å finne. Siden mange av søknadene dekker alle de 20 prosjektene, kan det være at dieselgeneratorer som brukes som reserveløsning gjelder for alle Scottish Powers vindturbinanlegg.

    Fra The Expose, publisert 12 desember 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker og video i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Scotland’s wind turbines secretly use generators powered by “fossil fuels”.

    Svar
  • Northern Light.
    26 januar 2024 17:45

    Finsk studie: Vindturbin-industriområder fordriver det lokale dyrelivet.

    Av Sofie Persson.
    Nesten 70 prosent av dyreartene flytter fra områder med vindturbiner, viser finsk forskning. Noen arter som ugler beveger seg så langt som fem kilometer unna områder med vindkraftutbygging ifølge oversikten i studien.

    I en studie utført av Natural Resources Institute, Finland, publisert i tidsskriftet Biological Conservation, er aktuell internasjonal forskning på dyreliv og vindturbiner gjennomgått. Totalt ble 84 studier fra 22 land gjennomgått for å identifisere 160 tilfeller som hadde informasjon om hvordan vindturbiner påvirker ulike grupper av fugler og pattedyr.

    Forskerne oppdaget at 63 prosent av fuglearter, 72 prosent av flaggermus og 67 prosent av landpattedyr flytter fra områder der det er installert vindturbiner. Videre ble paring og dermed antall avkom redusert. Spesielt hos fugler så man endringer i atferd i paringstiden, og også økt dødelighet hos avkommet.

    Hvor langt dyrene beveget seg fra vindturbin-industriområdene varierte, også innenfor arter. Man kunne imidlertid se at rein, ugler og traner vanligvis beveget seg fem kilometer fra vindkraften. Flaggermus beveget seg i gjennomsnitt én kilometer unna.

    Ulike faktorer påvirker dyrelivet.
    – Det må bemerkes at effektene og avstandene viste betydelige variasjoner selv innenfor samme art, avhengig av alder og kjønn på individet, i tidsrommet de ble studert og studiemetodikken som ble brukt, sier forsker Anne Tolvanen i en pressemelding og fortsetter: – I tillegg kan individer av samme art, for eksempel mange flaggermus, både unngå vindturbiner og samle seg rundt dem. Tilgang til ernæring ble ansett som en årsak til dette.

    Tolvanen påpeker at det er behov for mer forskning, men oppfordrer vindkraftutbyggere til å bruke studien deres når de planlegger utbygging, for å minimere negative effekter på natur og naturtyper.

    En tidligere studie ved Universitetet i Turku peker også på at vindturbiner fordriver flaggermus vekk fra habitatene sine. Ornitologer på Gotland har også advart om at vindturbiner utgjør den største trusselen mot svenske rovfugler i dag, og oppfordret til riving av noen av de svenske vindturbinene i 2022.

    Fra Nya Dagbladet, publisert 23 januar 2024.
    Oversatt fra svensk. Linker, og link til studie i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Studie: Vindkraftverk påverkar djurlivet.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Å erkjenne nederlaget sitter langt inne.

Virkelighetsfantasier preger vestens tenkning.

Forrige innlegg

Den norske kronen blir stadig mindre verdt.

Fra Slave til Lady eller Gentleman.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.