Det politiske Norge legger til grunn at det over hele jordkloden om kort tid skal bli et varmere vær som fører til flere stormer, mer regn og stigende hav. Og at dette skyldes menneskelig aktivitet som slipper ut for mye CO₂-gass i atmosfæren. Dette går fram av rapporter fra FNs klimapanel (ikke oversatt til norsk). Med det utgangspunktet er det laga mange internasjonale avtaler om kutt av CO₂-utslipp. Stortinget ga i juni 2020 sin tilslutning til «å nå Norges forsterkede klimamål fram mot 2030» som er å redusere de norske CO₂-utslippa i transportsektoren, landbruket, bygg, anlegg og avfall med  minst 50 prosent. 
Norske CO₂-utslipp utgjør bare 0,12 prosent av verdens utslipp. Da bør vi ikke gjennomføre en ensidig skadelig hestekur.
«Tilpasning til klimaendringer er et av de sentrale navene som har formet menneskehetens historie fra tidenes morgen til i dag», skriver Terje Tvedt i den siste historieboka si. Det finnes ikke noe annet alternativ enn å ta lærdom av våre forgjengere og at vi derfor tilpasser oss det som måtte komme av radikale, klimatiske forandringer.

Hentet fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Menneskelig CO₂-utslipp styrer klimaet?
Umiddelbart kan spådommene fra FNs klimapanel virke merkelige når en tenker på alle de klima-endringene som har vært i jordas historie, og særlig de siste tusener år. Hele Norge lå under en isbre, samtidig som det tidligere også har vokst furutrær på Hardanger-vidda. Da var det ingen fossildrivi industri som sendte CO₂ ut i atmosfæren. Heller ikke i 1700. Da gikk Nigardsbreen, en brearm av Jostedalsbreen, 5 km lengre ned i dalen enn i dag, før den begynte å trekke seg tilbake rundt 1750. Det varmere været som førte til tilbaketrekkinga kan umulig ha begynt på grunn av industrielt CO₂-utslipp fra England. Den industrielle revolusjonen begynte mest med dampkraft, og CO₂-utslippet økte ikke av betydning før rundt 1950.

Hvis FNs klimapanel har rett…
Likevel: La oss legge til grunn at alt FNs klimapanel (den politiske delen) advarer om vil inntre, og at vi derfor går mot et registrerbart varmere vær som skyldes menneskelig utslipp av klimagasser, særlig CO₂. Hva betyr det for norsk politikk?

Norges utslipp av CO₂ utgjør i dag, regna ut av faktisk.no for å få det høyest mulig, til 0,12 prosent av utslippet av CO₂ i hele verden. I praksis ingenting. Er det da riktig at vi i Norge skal pålegge oss svært strenge begrensninger på det livet vi lever i dag? Når det betyr absolutt null og niks for det daglige været verden over?

…Norges utslipp betyr ikke noe
Kina, USA, EU og India står for 57 prosent av verdens utslipp i følge Global Carbon Project. Legger vi til Russland, Japan og Storbritannia er vi oppe i nær 74 prosent. Det er naivt å legge til grunn at statslederne i Kina, USA, India lar seg påvirke noe som helst av hva Norge gjør for å redusere sitt 0,12 prosent-bidrag. Det er hva de store landa gjør med sine utslipp, som har innvirkning på været i hele verden.

Tross internasjonale avtaler og det norske Klimakur 2030 fortsetter den ressurskrevende tradisjonelle industripolitikken med omfattende global transport og den fossile energiproduksjonen dominerer like sterkt som før. «Det grønne skiftet» i Norge er bare ord når vi skal øke med mange nye mil med firefelts motorveger og legge mer til rette for å transportere én person i ett til to tonn jern og når det skal bygges enda flere hytter langt fra der folk bor og som står tomme mesteparten av året.

Norske tiltak betyr ikke noe i verden eller i Norge
Om alle i Trysil kjører rundt i elbil og ikke hadde noe øvrig fossilt utslipp, eller fossildrevne biler fjernes fra indre Oslo, får det overhodet ingen betydning for klimaet på hele jorda. Ikke på noen måte. For klimaet i Trysil styres ikke av det tryslingene gjør, som heller ikke den siste snørike vinteren i Oslomarka blir bestemt av om det bare kjøres elbiler i indre by av Oslo. Klimaet i Trysil og i Oslo bestemmes av de samme mekanismene som virker inn på været i Texas, i Nigeria og i Bejing. Vi kan i Norge ikke med egne tiltak, verken i Trysil eller i Oslo sentrum, hindre at de varsla klimaendringene som spådd legger Operaen og Munchmuseet i Oslo under vann. Det er hva de landa som står for tre firedeler av CO₂-utslippet gjør med sitt utslipp — om vi legger FNs klimapanels forutsetninger til grunn — som har noen innvirkning på været i Trysil.

Norge trenger ikke være flinkest i klassen når ingen bryr oss om hva vi gjør og det heller ikke betyr noe som helst for været i hele verden de neste tiåra og århundrene. I Norge ødelegger og sløser vi nå med naturressursene våre, som å bygge vindmølleparker for andre stater. Med utgangspunkt i klassisk miljøvern bør vi klare å samles om mange tiltak som ikke skrur tida tilbake til den tilstanden verdens fattige vil ut av. Og slutte med de ressurs- og miljøskadelige bombetoktene som vi så velvillig utfører på USAs og EUs minste vink. Internasjonale avtaler som de største utslippslanda ikke bryr seg om, trenger ikke Norge gå i spissen for. Klimakur 2030 er en politisk hestekur til symbolbruk som ikke blir gjennomført når folk oppdager hva det betyr.

Moderne samfunnsliv umulig bare med fornybar energi
Ingenting tyder på at det er mulig å erstatte fossil energi med vannkraft, vindmøller og batterier, knapt nok erstatte energibehovet med atomkraft. Det er ingen reduksjon i den fossile energibruken hittil. Det finnes kanskje ikke nok fossil energi til å produsere alle de gjenstandene som vi trenger for å bruke bare fornybar og resirkulerbar energi.

La de fattige få utvikle seg ut av fattigdommen — med kortsiktige fattigdomstiltak
Verdens fattige milliarder vil leve et bedre liv og det krever bruk av enorme miljøressurser. Det spørs om det nytter å skremme verdens fattige med det stigende havets dommedag i år 2100.

Dansken Bjørn Lomborg er blant dem som har reist spørsmål om tiltaka for å hindre CO₂-utslipp er verdt belastningene og prisen. Han peker også på at andre problemer i verden i dag er mye større og viktigere å løse enn et eventuelt varmere klima i år 2100. Han la dette fram i en kronikk i Aftenposten 30.05.2017. Verdens 700 millioner fattigste får ingen bedring av levevilkåra av det norske tiltaket Klimakur 2030 — som heller ikke nordmenn flest. Lomborg skriver: «Når barn sulter og dør av sykdommer som enkelt kan helbredes og hverken har tilgang til utdannelse eller muligheter, forlanger ikke familiene deres CO₂-nøytral transport, solcellepaneler eller økologisk mat.»

Lomborg refererer OECD som anslår at alle de 169 bærekraftsmåla som FN har valgt ut for et bedre miljø, der Klimakur 2030 utgjør noen av dem, koster rundt 29 milliarder kroner — i året. 26 ganger mer enn det som brukes årlig til bistandsmidler, 1 100 milliarder.

Alltid tilpasse oss til det klimaet vi har
I det siste kapitlet i boka si «Verdenshistorie. Med fortiden som speil» fra 2020, skriver Terje Tvedt at

«Det er mulig å slå fast at endringer i klimaet er klimaets eneste stabile egenskap, og at samfunnenes strev for å tilpasse seg disse endringene har vært en av de viktigste drivkreftene i deres historie … som har formet menneskehetens historie fra tidenes morgen til i dag.»
«Helt fra de første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia, har organiserte samfunn måttet håndtere og tilpasse seg radikale, klimatiske forandringer.»

Dette er alternativet til Klimakur 2030 og FNs bærekraftmål: Å følge lærdommen fra våre forgjengere i tusener år før oss: Tilpasse oss: Bygge demninger eller forlate et område for å overleve. Det er nok av nødvendige miljøtiltak som kan og må gjennomføres uten å strupe våre liv. Det er mye enklere å la de rikes Bygdøy bli oversvømt, Barcode og Munchmuseet med, og flytte det vi trenger høyere opp. Kanskje til et skogkledt fjell etter at breene har smelta bort. Våre oldebarn får nok noen timer på det flyttelasset…

Framheva bilde: Foto: OBB