POSTED IN Klima, Økonomi

Klimatiltak:

Går Norcem mot dundrende underskudd på grunn av klima-avgifter?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Kroken på døra for Norcem?

Av Jan Herdal

Norges siste sementfabrikk, Norcem, har siden 1999 har vært en liten del av verdens nest største sementprodusent, tyske HeidelbergCement Group. Fabrikken i Brevik startet opp som Dalen Portland i 1916. Norcem har også produksjon i Kjøpsvik i Nordland.

Norcem AS er Norges eneste produsent av sement, med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik. Det meste av produksjonen går til markedet i Norge, mens en mindre del blir eksportert, hovedsakelig til Russland, Danmark og Island. Sement er hovedingrediens i betong, verdens mest brukte byggemateriale. Wikipedia

Det gir en viss beskyttelse å være del av et konsern, med trykk på viss. Ingen konsern opprettholder ulønnsom produksjon, om den ikke har gode utsikter til å bli lønnsom. Ingen kunder kjøper dyr sement, selv om sekken er stemplet «Godkjent av klimakirken».

HeidelbergCement hadde 55 000 ansatte i 2019, og omsatte for nesten 200 mrd. kroner. Av dette utgjorde Norcems andel 1,8 mrd. (2018). Snaut 1 prosent. Bare siden 2017 har HeidelbergCement rasjonalisert bort 4 000 ansatte, om lag ti ganger så mange som antall ansatte i Norcem.

Norcem har solid økonomi. Årsresultatet i 2018 var på nesten 287 mill. kroner. Likevel er selv regjeringens solskinnskalkyler for karbonfangstprosjektet i Brevik så gigantiske at Norcem kommer til å være avhengig av statlig driftsstøtte så lenge bedriften eksisterer.

En solid, moderne og effektiv overskuddsbedrift må leve på statens nåde. Permanent. 

Dette var en ekte månelanding.

Jens Stoltenbergs månelanding på Mongstad var kalkulert til 5 mrd. kroner. Da prosjektet ble stoppet etter et par år, var prislappen (offisielt) kommet opp i 8 mrd. kroner, og anlegget var ikke i nærheten av å fange, for ikke å snakke om å deponere CO2.

Statens kostnader til månelanding nr. 2, «Langskip», er av regjeringen anslått til vel 17 mrd. kroner. Det kan fort bli det dobbelte, ut fra erfaringene fra Mongstad. 8 mrd. kroner er avsatt til 10 års drift. Trolig er 1 mrd. årlig i driftskostnader et forsiktig anslag.

Samme dag som «Langskip» ble lansert, falt den norske krone med 1-2 prosent mot sentrale valutaer. Det betyr at all import over natta ble 1-2 prosent dyrere, også den som går til karbonfangstanlegget i Brevik, og den blir ikke liten.

Valutafallet bare fortsetter. Den norske krona er blitt Europas søppelvaluta. Den er slått ned i støvlene til og med av svenskene. Underskudd på handelsbalansen er i ferd med å bli regelen, selv om oljevirksomheten fortsatt står for 40 prosent av eksportinntektene.

Kollaps for oljen, og Albania vil framstå som et velferdsland i forhold til Norge.

En bedrift med et årsresultat på 287 millioner kroner vil umulig kunne bære ekstra driftskostnader på 1 milliard kroner. Konsernet kommer ikke til å ta regningen. Regjeringen har malt staten inn i et hjørne. Staten vil måtte ta disse kostnadene så lenge den ønsker å holde liv i Norcem.

Og hvor lenge vil et lunefullt politisk flertall gjøre det?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Driftskostnadene blir nok en milliard pr år som det sies her. Men hvis det blir flere som skal lagre CO2 enn bare Norcem, så vil nok disse kostnadene bli fordelt på flere. I de første årene er det godt mulig at driftskostnadene betales over statsbudsjettet inntil alle sementprodusenter i Europa har blitt pålagt å benytte CO2-rensing og lagring.

    Fortum på Klemetsrud kan bli neste kunde (hvis de får penger fra EU), men deres utslipp består av mer enn bare CO2 og må gjennomgå en dyr rensing for å skille ut CO2 fra avgassen.

    Det skal nå bygges en hydrogenfabrikk på Kollsnes (ferdig i 2022) som har utslipp av ren CO2.
    https://www.tu.no/artikler/her-lages-hydrogen-med-integrert-co-fangst/499732

    Svar
  • Rundt halvparten av utslippene fra sement er prosessutslipp som skyldes en reaksjon i kalkstein ( CaCO3) for å produsere kalk (CaO ), der CO2 blir frigitt fra kalksteinen. Såkalt Portland-cement.
    Altså ikke ikke CO2 fra forbruk av energi.

    Nå foregår det mange gode forsøk på å bruke mer treverk/tre-elementer i bygg ( «massiv-tre» ) Og innblanding av naturlig/lokal leire i ikke-bærende betongflater. Så det arbeides med gode alternativer til betong.

    Ellers:
    Norcems prosjekt går ut på å lagre 400 000 tonn CO2 per år. , og vil koste 25 milliarder.Til sammenligning er Norges samlede utslipp ca. 50 millioner tonn per år.
    https://geo365.no/miljo/ja-til-norcem-tja-til-fortum/

    Svar
  • Det ser ut som etableringen av CO2-lagring på Kollsnes fører til økt industrietablering i dette området.
    Det er for tidlig på det nåværende tidspunkt å gjøre opp status for det norske CCS-prosjektet.

    KK: «Ifølge han har det kome fleire signal frå store internasjonale konsern som vil etablera seg på Kollsnes i nærleiken av karbonmottaket som regjeringa no har gitt grønt lys for at kan driva med karbonfangst- og lagring (CCS)».
    https://klassekampen.no/utgave/2020-09-24/meiner-olja-ma-sta-i-ko

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

En historie mange ikke vil høre:

CIA-kontrollen av journalister i vest.

Forrige innlegg

Dag 14 i rettssaken mot Julian Assange.

Hvem stod bak offentliggjøringen av de hemmelige dokumentene?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.