POSTED IN Helse, Klima

Klimasaken som påskudd

Kjøtt er bra for folkehelsen

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Lars Bern
Oversatt fra svensk av Northern Light

Klima-aktivister driver intensiv propaganda mot kjøttspising, som de mener bidrar til økte utslipp av klimagasser. De forutsetter at kjøttet ikke er produsert på en økologisk forsvarlig måte. At klima-aktivister kjører kampanjer så sterkt mot kjøtt i kosten, tror jeg mer skyldes at de ofte har en sterk ideologisk slagside. Kampanjen mot kjøtt er ekstremt diskutabel fra et folkehelsesynspunkt.

En studie fra universitetet i Graz har konkludert med at vegetarianere oftere er syke, og har lavere livskvalitet enn kjøttetere. Ifølge en pressemelding får vegetarianere oftere kreft og hjerteinfarkt. Studien viser også flere psykiske lidelser enn hos kjøttetere. Derfor er vegetarianere ifølge rapporten en større belastning for helsevesenet. Ifølge pressemeldingen har forskerne evaluert data fra Austrian Health Interview Survey (AT-HIS), som også er en del av en viktig og verdifull EU-gjennomgang (European Health Interview Survey).

Forskerne undersøkte totalt 1.320 personer som ble delt inn i 4 grupper på 330 personer hver. Alle gruppene var sammenlignbare med hensyn til kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Studien tok også hensyn til røyking og fysisk aktivitet. BMI var innenfor normalområdet for alle fire gruppene. Det eneste som var forskjellig mellom gruppene var dietten. De fire gruppene var: 1) vegetarianere, 2) kjøttetere som også spiste mye bær, frukt og grønt, 3) de som spiste lite kjøtt og 4) de som spiste mye kjøtt.

I pressemeldingen skrives det at resultatene motsier den generelle klisjeen, om at et kosthold uten kjøtt er sunnere. Vegetarianere har dobbelt så mange allergier enn de som spiste mye kjøtt (30,6 % vs. 16,7 %), og de har vist seg å ha en høyere forekomst av kreft (4,8 % vs. 1,8 %). Forskerne fant også at de hadde en høyere forekomst av hjerteinfarkt (1,5 % mot 0,6 %). Totalt har forskerne sett på 18 ulike kroniske sykdommer. Sammenlignet med de som spiser mye kjøtt, led vegetarianere mer av de kroniske sykdommene i 14 av de 18 tilfellene som inkluderte astma, diabetes, migrene og osteoporose.

Universitetet i Graz bekrefter også tidligere funn fra Universitetet i Hildesheim, at vegetarianere lider mer av psykiske plager enn andre. I analysen ble det konkludert i Graz at vegetarianere også hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å lide av angst eller depresjon, sammenlignet med de som spiste mye kjøtt (9,4 % mot 4,5 %). Det resultatet bekreftes av Universitetet i Hildesheim, som fant at vegetarianere led betydelig mer av depresjon, angst, spiseforstyrrelser og psykosomatiske lidelser. Forskerne fant også at vegetarianere generelt lider mer av sykdommer og besøker legen oftere.

De som spiste mye kjøtt ble også funnet å ha betydelig bedre livskvalitet i alle kategorier, ifølge studien. De fire kategoriene som ble undersøkt var: fysisk og psykisk helse, sosiale relasjoner og miljørelatert livskvalitet. Dette er ikke den første nyere studien som motsier påstander om at vegetarianere er sunnere. Verdens største ernæringsstudie (EPOS) indikerte også at vegetarianere generelt har en tendens til å dø tidligere. En gruppe finske forskere har også analysert ernæringen til 22 vegetarianere.

24 prosent av vegetarianerne hadde for lavt vitamin D-nivå, mot 6 prosent i kontrollgruppen, som besto av altetende. Vegetarianerne hadde også lavere nivåer av betakaroten, vitamin E, selen, jod og omega-3 fettsyrer enn kontrollgruppen. Alle vegetarianerne og 91 prosent av kontrollgruppen hadde jod-nivåer under WHOs grenseverdi. Selen-nivået var også lavere hos vegetarianerne enn i kontrollgruppen, til tross for at Finland er det eneste landet i verden som tilsetter selen til kunstgjødsel. Imidlertid var inntaket over anbefalt grenseverdi i begge grupper. 91 prosent av vegetarianerne tok tilskudd med vitamin B12 og det ble ikke sett noe mangel av dette, 77 prosent tok også vitamin D-tilskudd. Andelen vegetarianere som ikke tok ekstra vitamin D hadde for lavt nivå, noe som ifølge forskerne tyder på at kosttilskudd utgjør en forskjell.

Mange eksperter har vist at de påståtte helsefordelene ved et vegetarisk kosthold er myter. Påstander som ofte fremsettes av vegetariske organisasjoner ikke vitenskapelig støttet, ifølge professor Ulrich Voderholzer som er overlege ved Schönen Klinik Roseneck.

Da mennesker tok steget fra små menneskelignende aper som i hovedsak levde vegetarisk, til dagens større Homo Sapiens med mer utviklede hjerner, har sammenheng med mer kjøtt i kosten. Animalsk fett er viktig for hjernens utvikling. I pressemeldingen fra universitetet i Graz skriver de: Det handler mer om et ideologisk budskap fra vegetarianere som kommer med falske løfter. Og legger så til: prof. Rudolf Kaaks ved det tyske kreftforskningssenteret DKFZ som uttalte for en tid siden angående kreftforebygging ved hjelp av frukt og grønnsaker: Det har ingen sammenheng!


Fra Vaken.se, publisert 2 november 2022.
Orginalartikkel: Kjöttätande bra för folkehälsan – linker i orginalartikkelen.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 563 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Huffda. 😉
    Hva bør vegetarianere/Veganere gjøre nå?

    Mitt råd: Fortsett som vanlig. Spis det som er godt for deg, ideologi eller ikke. Ta vare på kroppen din utfra din overbevisning. Ikke overlat dette til ‘ eksperter’. Det viktigste er : Frykt ikke. Glede i hjertet gir god helse.
    Slike undersøkelse kan sikkert gjøres igjen, der man får et helt annet resultat. Det er nok ikke alle parametere som er tatt hensyn til her.

    Svar
    • Frikar, du er en luring, dette er gode ord, støtter absolutt, kjøtt innimellom , skader ikke, fanatismen er en forferdelig tillstand.

      Svar
    • Godt sagt, Frikar! Dette er vel et tema som har vært debattert en del og det finnes vel ikke noe standard-svar på hva som generelt er best: vegetarisk, vegansk eller et ikke vegetarisk kosthold. Dette tror jeg er ganske personavhengig. Jeg har selv hatt et vegetarisk kosthold ( med unntak av litt sild,fisk,kaviar) i ca 40 år og har vært og er fornøyd med det. Det man bør merke seg er om maten gjør man godt eller ikke; fungerer det dårlig å spise noe så la være å spise det. Dette er høyst individuelt.
      Jeg prøvde å spise litt pinnekjøtt på julaften for noen år siden, men det fungerte ikke.
      Apropos vegetarisk eller vegansk kosthold så er det viktig at man passer på å få i seg det man har behov for f.eks mineraler, omega 3 og 6-syrer, andre fettsyrer, proteiner/aminosyrer, D-vitaminer og dette kan man f.eks få i seg via tangprodukter, rå nøtter, hampfrø. Spirulina-alge og chlorella-alge har et høyt innhold av bl.a aminosyrer i tillegg til at de er svært næringsrike. Gojibær og gulrøtter er rike på betakaroten som blir til A-vitamin. Anbefaler også tilskudd av B,C og D-vitaminer i tablettform. Solarium er også en god D-vitamin-kilde i den kalde årstiden ettersom det er lite av det i mat og spesielt vegetarisk mat.
      Vegetarianere eller veganere som spiser veldig mye kokt mat må også tenke på at det forringer mange av næringsstoffene i vegetarisk mat. Spiser man bare rå grønnsaker/råkost og litt frukt kan det fort bli altfor lite kalorier. Det viktigste er at man har et kosthold man trives med enten det er med eller uten kjøtt og fisk.

      Svar
  • Hans Konrad Johnsen
    6 november 2022 18:47

    Etter jordbruksrevolusjonen for ca 8000 år siden forsvant alle de mørkhudede gradvis, dersom de bodde i nordlige områder. De fikk ikke nok fett og D-vitaminer fra jordbruksprodukter og den mørke huden blokkerte for solskapte D-vitaminer om de bodde for langt mot nord. De eneste pigmenterte mennesketyper som overlevde var samer og tilsvarende folkeslag i arktis – som i hovedsak levde/lever av kjøtt og litt fisk. (Les boka Den svarte vikingen). Etter jordbrukrevolusjonen begynte den menneskelige hjerne å bli mindre etter sitt maksimum i steinalderen. Hjernens innhold av fett er stort.

    Svar
  • Fra en :Anders Nordstad Blogg

    ‘ 70% av alt tysk svinekjøtt inneholder MRSA, ifølge det tyske fagtidsskriftet http://www.aerzteblatt.de. I Danmark er tallet 90% ifølge http://www.agrarheute.com
    MRSA er en forkortelse for multiresistente bakterier og utbredelsen av disse er utpekt som den største helsetrusselen vi mennesker står overfor.
    I Tyskland og Danmark har de gitt opp kampen mot MRSA. Det har vi ikke gjort i Norge. Takket være et omfattende overvåknings- og saneringsprogram er norske griser i dag fri for MRSA.
    Dette bryr verken #matnyttig_fra_norgesgruppen, #coop_norge eller #rema1000 seg noe om, når det danske selskapet Danish Crown Foods kommer med sine penger og sine ikke-varmebehandlede Tulip svineprodukter fra Tyskland og Danmark. Da ryddes det plass i hyllene hos norske dagligvarekjeder. Ikke tenk på det.
    Hva dette betyr for helsa vår og for vårt lands evne til selvforsyning er av helt underordnet betydning for denne gjengen.

    Kjøtt eller ikke. Sunn nasjonalisme er viktig:
    (Fortsatt fra samme blogg)

    ‘ Hvis vi ser på verdens kornproduksjon konsumeres 84 av 100 kg i det landet kornet er produsert. 16 kilo krysser en grense før det blir brukt. Av dyr eller mennesker (Kilde: United States Department of Agriculture)
    Når det gjelder kjøtt er tallene 90 og 10 kg. Bare 10% av verdens kjøttproduksjon blir omsatt utenfor landet det er produsert i, altså.
    For meieri-produkter – melk, ost og smør i første rekke – blir 99 kg konsumert i det landet det er produsert. Bare 1 av 100 kg krysser en landegrense før det blir drukket eller spist.
    Også kan vi selvsagt si at vi alltid kan stole på å få importert det vi trenger av basis matvarer som korn, kjøtt og meierivarer hit til Norge.
    Men en smule naivt er det!
    Mat er primært et nasjonalt anliggende. Akkurat som andre viktige infrastrukturer!
    Mat er også mye mer enn fravær av sult – matvarer, kunnskap om å dyrke mat, lokale og nasjonale mattradisjoner er en viktig del av vår kultur og identitet. Avokado og squash er ikke det.
    Matforsyning løses i overraskende liten grad gjennom ett eller flere globale handelssystemer og et land uten egen matproduksjon er som et land uten grenser – det er en selvmotsigelse!
    Norge har en reell selvforsyning på i underkant av 40%. Det er omtrent lavest i verden!
    Hvis vi ikke gjør noe med dette nå vil både kunnskap og tradisjoner gå tapt. For godt. Og det har vi faktisk ikke råd til.
    Da vil et av verdens rikeste land ende opp som et av de fattigste.’

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

I virkeligheten er situasjonen den motsatte av det mediene forteller:

USA/Nato taper for full musikk.

Previous Post

For å bli Nato-medlem:

Finland og Sverige motsetter seg ikke at atomvåpen utplasseres.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.