DE MÅ VÆRE HELT SKRUDDE

Av Morten Jødal

I en vanlig fryseboks er det -18 grader. Som barn måtte man prøve ut hvordan det føltes. Og det gjorde det.

Nå er det drøye 7 grader kaldere ute, enn nede i en slik hvit kasse. Dagens politikere, med FN og EU i spissen, mener på dypeste alvor at det viktigste politiske målet er å arbeide for å senke klodens temperatur. Det er viktigere enn å redusere fattigdom, utrydde tuberkulose og malaria, bedre matvaresikkerheten, skaffe folk rent drikkevann, eller gi de fattigste utdanning. 

Disse forskrudde sjelene mener det ikke er kaldt nok. Og de tror de sitter på termostathjulet. De påstår å kunne vri dette mot venstre, ved å pepre alle land med vindturbiner, solcellepaneler, hogge ned skogene for å fyre med pellets, eller bruke verdens maisproduksjon for å lage sprit til drivstofftanken. Disse ideene har de fått inn i lærebøker fra grunnskolen til doktorgrad, slik at ungdommen mener det er best å ikke gå skolen.

Gjennom 150 år har vi bygget ut en global infrastruktur basert på fossil energi. Det er investert ufattelige antall billiarder kroner. Våre moderne samfunn hviler på denne teknologien. Politikken disse grønne sjelene har klekket ut på pikerommene sine, påstår at det lar seg gjøre å erstatte denne infrastrukturen på et par tiår, attpåtil nærmest uten kostnader. Er de grønne nok i toppetasjen, påstår de attpåtil å kunne tjene penger på dette forskrudde grønne skiftet. 

Ved rundhåndet å dele ut milliarder til industri og forskningssektor, har de fått direktører og professorer med på laget. Det er nemlig ikke grenser for hva klimaendringene kan bety for badevannskvaliteten i Akerselva, eller hvor mange som kan sysselsettes med norske månelandingsprosjekter.