POSTED IN Klima, Norge

Klimaideologien suger til seg store ressurser.

Gir ingenting tilbake.

6 kommentarer

Det ‘grønne skiftet’ er et sort hull

Forfattet av Geir Hasnes, universitetslektor II, institutt for teknisk kybernetikk.

Kan vi måle virkningene av det ‘grønne skiftet’?

Norges CO2-utslipp

I en etter-kristen verden mangler det ikke på trosbekjennelser til odde tros-systemer, og dominerende i Norge er troen på et ‘grønt skifte’. Der skal menneskeheten slutte å produsere CO2 gjennom forbrenning av kull, olje og gass, produksjon av stål og betong, landbruk og skogbruk, og i det hele tatt bli CO2-nøytrale.


______________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
______________________________________________________________________

Det er noe storslagent over det naive i denne trosbekjennelsen, som norske politikere har bekjent seg til i over 30 år. Ikke at det har hjulpet synderlig, for ‘klimagassene’ strømmer fortsatt fritt ut fra vårt lille land, se figur 1.

Figur 1. Norges utslipp av klimagasser 1990-2020.

Det gjøres oppmerksom på at dette er beregnede tall. Det finnes nemlig ingen måte å måle Norges CO2-utslipp i virkeligheten. Så hvordan skal vi kunne overbevise oss selv og folket at Norge skal kunne bli CO2-nøytralt?

I 2020 var Norges CO2-utslipp beregnet til 84% av 50 millioner tonn klimagasser, dvs. 42 mill. tonn. Usikkerheten i beregningen av CO2-utslipp er anslått til 5%, mens de andre klimagass-beregningene kan ha en usikkerhet på opp til 20%.

Dette utgjør 1,2 promille av verdens beregnede CO2-utslipp, som da var beregnet til 35 milliarder tonn.

Trosbekjennelsen: Hva CO2 forårsaker

Grønt Skifte-trosbekjennelsen de aller fleste politikere bekjenner seg til verden over sier:

  • All økning av CO2 i atmosfæren er forårsaket av menneskelig aktivitet
  • Økt, menneskeskapt, CO2-nivå fører til en varmere verden
  • En varmere verden innebærer større klimakatastrofer
  • Menneskeskapt CO2 kommer mest fra fossil energiproduksjon
  • Verden skal være fri for ‘fossil’ energiproduksjon i 2050, netto null utslipp

I figur 2 vises den ‘offisielle’ forståelsen av hvordan CO2-innholdet i atmosfæren har vært stabilt i tusen år for så å øke brått i den industrialiserte tidsperioden siden en gang på 17- eller 1800-tallet.

Figur 2. Offisielt narrativ over atmosfærisk CO2-nivå siden 1006. Merk den er modellert, tatt fra iskjerner, eller målt ved observatoriet på Mauna Loa, Hawaii.

Målingene av CO2 ved Mauna Loa

Av ymse grunner forholder alle nåtidige beretninger om CO2-utslipp seg til målingene ved Mauna Loa-observatoriet, som begynte i 1958. Disse viser en noenlunde jevn oppadstigende kurve og i løpet av de siste 60 årene har innholdet økt med om lag 100 ppm (parts per million) av atmosfæren, se figur 3.

Det som hevdes er altså at disse 100 ppm, sammen med ca 30-40 ppm tidligere økning, allerede har forårsaket en global temperaturøkning på nesten 1 grad Celsius, og at videre økning de neste 80 årene skal føre til mellom 1 og 5 grader Celsius ytterligere global temperaturøkning.

Til dette kan vi ha to spørsmål. Stemmer denne prediksjonen? Kan vi gjøre noe med dette?
(Red.anm: Vi har et tredje spørsmål, er dette en vitenskapelig prediksjon, eller er det politisk synsing, av samme kvalitet som spåkjerringa som spår i kaffegruten?)

Årlig variasjon i målingene ved Mauna Loa

Det er stor variasjon i de årlige målingene ved Mauna Loa, se figur 4

Figur 4. Årlig variasjon i økningen av CO2 ved Mauna Loa

Av figur 4 ser vi følgende:

  • Veksten har vært svært forskjellig fra år til år
  • Den har variert mellom 0,3 og 3,0 ppm
  • De siste ti årene har den variert mellom 1,9 og 3,0 ppm
  • De siste tretti årene har den variert mellom 0,4 og 3,0 ppm

Vi kan altså konkludere med at det er stor usikkerhet i hvor mye veksten kommer til å bli, hvert eneste år. (Red.anm: Mauna Loa-observatoriet opplyser at de filterer vekk ca 80 % av observasjonsdataene, grunnet til tider store lekkasjer av CO2 fra den vulkanske berggrunnen rundt observatoriet.)

Årlig variasjon i beregning av menneskeskapte utslipp

Siden påstanden er at naturens CO2-utslipp var i likevekt før industrialiseringens tidsalder, og at kun mennesker bidrar til økning av CO2-utslippene ved Mauna Loa, må vi kunne undersøke dette, se figur 5.

Figur 5. Beregnede menneskeskapte utslipp av CO2 siden 1940

Vi ser at de beregnede utslipp øker jevnt og trutt, fra ca 5 milliarder tonn i 1940 til ca 35 milliarder tonn i 2020. Det har vært en beregnet kort nedgang pga covid-restriksjonene i 2020 og 2021, mens prediksjonen for 2022 er 36 milliarder tonn.

Vi ser imidlertid ikke noen entydig sammenheng mellom målingene i figur 4 og beregningene i figur 5. Variasjonen i målingene f. eks. fra 1992 til 1998 er gigantisk, hvor det på seks år har skjedd en seksdobling av utlippene. I beregningene fra 1992 til 1998 ser vi kun en svak stigning.

Veksten i målingene siden 1960 er mer enn femdoblet, selv med snittverdiene som er vist, fra 0,9 til 2,5 ppm, mens det i beregningene har skjedd en firedobling.

Forskjellen i målinger og beregninger

En ppm CO2 veier 7,8 milliarder tonn eller 7,8 gigatonn. I 1960 var innholdet av CO2 i atmosfæren ifølge Mauna Loa 317 ppm i snitt. Dette veide (1,519x317x5,137×10^9)tonn = 2473,5 gigatonn. I 1961 kom det til en halv ppm mer, altså 2477,5 gigatonn. Dette året var de beregnede utslippene ca 8 gigatonn.

Det ser ut til at 4 gigatonn av de 8 menneskeskapte gigatonnene ordnet med økningen på en halv ppm. Hvor ble 4 gigatonn av i 1961? Det er intet annet svar enn at de ble absorbert av naturen.

Året etter veier CO2-andelen i atmosfæren 1 ppm mer. Dette veide da 2485 gigatonn. Dette året var de beregnede utslippene ca 8,5 gigatonn, så nå har nesten alle de beregnede utslippene bidratt til økning.

I 1999 var økningen ved Mauna Loa på 0,9 ppm, altså 7 gigatonn, men dette året var utslippene beregnet til 23 gigatonn. Hvor ble 16 gigatonn av? De kan kun ha blitt absorbert av jorda.

Veksten av CO2 i atmosfæren i 2019 var ca. 19,5 gigatonn. De menneskeskapte utslippene i 2019 ble beregnet til 35 gigatonn. Altså ble 15,5 gt absorbert av jorda.

Men i 1993 var økningen nede på under 4 gigatonn, mens de beregnede utslipp var omkring 23 gigatonn. Da skal altså etter teorien hele 19 gigatonn ha vært absorbert.

Ut fra kurvene i figur 4 og 5 kan vi se at andelen av menneskeskapt CO2 som blir ‘til overs’ varierer sterkt fra år til år. Den store variasjonen betyr at det ikke kan være menneskelig aktivitet alene som fører til CO2-vekst. Det betyr videre at naturen slett ikke har imot å absorbere halvparten eller to tredjedeler av menneskeskapte CO2-utslipp om den skulle finne det for godt.

Er de norske utslippene målbare?

De norske utslippene fant vi altså er på omkring 1,2 tusendeler av de totale utslippene, altså ca en tusendel av en slik stolpe. Det betyr at med den variasjon vi har i de eneste målingene man fester lit til, er det ikke mulig å måle noe som helst bidrag fra Norge med noen som helst sikkerhet.

Den andre veien, så er altså variasjonene så store at om hele Norge la seg på ryggen og oppga ånden og dermed la all aktivitet til null, så ville man ikke kunne fastslå noen effekt på målingene ved Mauna Loa. Til det er variasjonene i snitt omkring 0,7 ppm pr år, altså hundre ganger Norges totale utslipp.

Altså vel å merke om denne maksimaliseringen av menneskeskapt CO2s virkning holder stikk. Som vi kan se er innflytelsen av menneskeskapt CO2 sannsynligvis mye lavere, noe som man også finner i en rekke forskningsartikler. Min intensjon er å vise at om man svartmaler menneskeskapt CO2 mest mulig, har den likevel ingen målbar effekt.

Det er fullt mulig at ingen politikere på Stortinget er istand til å ta dette inn over seg. Ingen CO2-tiltak i Norge har den ringeste virkning på CO2-innholdet i atmosfæren.

(Red.anm: Begrunnelsen fra troende politikere er at alle land må ta sin del av CO2-tiltaken , uansett effekten av tiltakene i hvert land. Disse ser da suverent bort ifra at det bare er et tyvetalls vestlige land som vil prioritere slike tiltak framfor økonomisk vekst,mens de resterende øker utslippene i vesentlig støre grad enn land som Norge kutter utslipp.)

Er kutt i norske utslipp målbare på global temperatur?

Politikerne har blitt enige om et 1,5 gradersmål, hvor temperaturøkningen på global basis skal holdes lavere. De forskjellige scenariene man opererer med forteller oss at om man ikke reduserer utslippene vil temperaturen frem til 2100 stige med 1 til 5 grader Celsius på global basis.

Dette betyr at om hele Norge legger seg på rygg, oppgir ånden, og all aktivitet går ned til null, vil vi få en temperaturforskjell fra dette på en til fem åttitusendelers grad Celsius på global basis per år. Hvilket selvsagt heller ikke er målbart.

Hva koster det for ingenting?

Klimasaker har det til felles at de er religiøst basert. Når en politiker kan stå frem og hevde, uten det minste problem, at han eller hun gjør dette for å redde kloden, har fornuft og kunnskaper ingen sjanse.

CO2-prisen kombinert med kjøp av klimakvoter skal opp i 2000 kr tonnet ifølge statsbudsjettet. I 2021 var prisen i snitt omkring 1000 kr. Dette er altså en avlatshandel for å slippe å stanse pågående utslipp.

Dette gjelder også CO2-ekvivalenter fra andre gasser, og totale CO2-ekvivalenter i utslipp i Norge er 50 millioner tonn, noe som totalt gir 100 milliarder / år i CO2-avgifter.

Det skal altså koste Norge 100 milliarder i året å unngå en temperaturøkning på én til fem åttitusendels grad Celsius – som ikke er målbar.

Det verste er at ulike tiltakene koster mer enn å betale CO2-kvoteprisene. CO2-fangst på Klemetsrud sies å fange 400 000 tonn CO2 pr år, og dette skulle koste 7 milliarder over en femårsperiode. Selvsagt sprekker dette som alle andre prosjekter som staten setter i gang, men vi kan gjøre det enkelt og bruke disse tallene.

Da får vi en CO2-pris på 3500 kroner tonnet, altså godt over det dobbelte av bare å betale kvoteavgiftene og regne dette som «collateral damage» for å bo i verdens mest naive land.

Det ‘grønne skiftet’ er et sort hull

Selv om man forutsetter maksimal dominans av menneskeskapt CO2 er ikke norske utslipp målbare hverken på CO2-innholdet i atmosfæren eller på den globale temperaturen.

Ingen av landene der politikerne har omfavnet den grønne religionen har til hensikt å legge seg og sine nasjoner på ryggen, og derfor vil eventuelle CO2-kutt aldri bli maksimalt av hva man kan oppnå ved å vende tilbake til middelalderen.

De fleste landene i verden har ikke et BNP pr innbygger som vil tåle en slik skattlegging. De fleste landene i verden vil faktisk ønske å ta del i fremskrittet ved å forbrenne kull og olje.

Alle midlene som brukes på det ‘grønne skiftet’ går inn i et sort hull. Ingen tiltak er målbare eller vil noensinne bli det.

Det ‘grønne skiftet’ vil imidlertid ikke forsvinne, fordi det er en akseptert mekanisme for å overføre midler fra privatpersoner og fra staten til investorer og bedrifter. Disse midlene kunne vært brukt til å gjøre samfunnet bedre for oss alle, men slik de brukes på naturødeleggelser og andre grønne visjoner forarmer de oss som enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Det eneste som er spennende er å se hvor langt det kan gå før ødeleggelsene har blitt plagsomme. Norge har blitt et lydrike under EU og må lide under EUs visjoner om et grønt skifte fritt for kull og olje. Gass har kommet inn i varmen igjen nå som el-nettet truer med å kollapse. De første signaler om at kullkraftverk skal fyres opp igjen, og at flere kjernekraftverk settes i gang, har ankommet i det siste.

Men det er for sent. Norge er fortapt. Det er ingenting som kan redde oss fra å bli oppslukt av det sorte grøntskifte-hullet, for det gror sterkere og sterkere desto mer det suger til seg. Flere og flere blir fattige, flere og flere bedrifter legges ned, all aktivitet blir uutholdelig dyrt og matmangelen vil krone det hele, når det blir slutt på CO2-basert kunstgjødsel og annen CO2-basert matproduksjon.

Det grønne skiftet har ingen målbare resultater på CO2 og temperatur, og eksisterer kun som religion i en etterkristen verden, og som markedsmekanisme for dem som vil utnytte systemet.

Forsidebilde: Illustrasjon av et svart hull.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 550 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • THE GREAT RESET !!!
    1 april 2022 8:50

    Det «grønne» skiftet er i likhet med corona hysteriet korrupsjon og svindel for å gi de rike og mektige ENDA mer makt og penger… Det handler egentlig om «the great reset» og «you will own nothing and be happy». Kort sagt «eliten» som sitter med makten ønsker å ødelegge økonomien til folk flest slik at de kan senere «redde» oss med sitt nye verdens regjering med nytt økonomisk system hvor KUNN «eliten» eier noe, har makt og har frihet. Oss vanlige dødelige vil måtte leve som deres slaver…

    Svar
  • Northern Light.
    1 april 2022 12:09

    TIL TROSS FOR AT MSM HEVDER AT GLOBAL OPPVARMING ØDELEGGER LANDBRUKET, TRIVES KAFFE OG TE UTMERKET I ØST-AFRIKA OG PRODUKSJONEN ØKER.

    En fersk artikkel i The Economist hevder at klimaendringer skader produksjonen av kaffe og te i Øst-Afrika; Spesielt Kenya. Dette er ikke riktig. For ettersom jorden har blitt litt oppvarmet, har kaffe- og teproduksjonen i Øst-Afrika gjentatte ganger satt nye rekorder. Kenya er en blandet pose, selv om kaffeproduksjonen har gått ned, har produksjonen av te økt rekordartet.

    Artikkelen i The Economist forteller om redusert kaffe og teproduksjon midt i den globale oppvarmingen, sammen med en dårligere smak på kaffebønner, men avlings-statistikk fra den virkelige verden viser at disse påstandene stort sett er feil. Artikkelen, «Why global warming threatens east African coffee,» beskriver en katastrofal fremtid for kaffe- og teproduksjon i Øst-Afrika generelt, og Kenya spesielt.

    The Economist melder:
    «Varmt vær i Øst-Afrika, kaffens fødested, begynner allerede å skade en av regionens viktigste eksportavlinger, som er verdt rundt 2 milliarder dollar i året. Overopphetede kaffebusker varsler også om skaden som kan ramme andre viktige avlinger som te, Kenyas største eksportvare. Og hvis kaffe blir dyrere eller mindre velsmakende, er det ikke bare bøndene som vil lide, men den store delen av menneskeheten som til sammen sluker ned noe slikt som 3 milliarder kopper om dagen, til en pris på rundt 200 milliarder dollar i året».

    FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) registrerer avlingsproduksjon og avlingsdata for individuelle land, regioner og globalt. I følge FAO-data har kaffe og teproduksjonen i Øst-Afrika økt betydelig siden mellom 2000 og 2020, en periode som klimaalarmister gjentatte ganger har hevdet er den varmeste som er registrert.

    I følge FAO-data:
    Kaffeproduksjonen i Øst-Afrika har økt med omtrent 57 prosent,
    Teproduksjonen i Øst-Afrika har økt med om lag 97 prosent,
    Teproduksjonen i Kenya har økt med mer enn 142 prosent.
    I løpet av perioden har Kenyas kaffeproduksjon falt litt, men holdt seg totalt sett relativt jevn.

    Ettersom naboland som Etiopia og Uganda fortsetter å se økende kaffeproduksjon under en beskjeden temperaturstigning, blir det få beviser på at klimaendringer er ansvarlige for Kenyas jevne kaffeproduksjon. Derimot er det bevis som tyder på at enhver nedgang i kenyansk kaffeproduksjon skyldes en rekke faktorer som ikke er relatert til «klimaendringer» eller vær. For eksempel har forstads-veksten utvidet seg til tradisjonelle kaffeplantasjeregioner i Kenya. I tillegg har konkurranse fra nabolandene, dårlig forvaltning og korrupsjon fra myndighetene også påvirket kaffeproduksjonen i Kenya negativt.

    Det som er sant for Øst-Afrika, er sant for de fleste land, regioner og jorden som helhet. Kaffeproduksjon har jevnlig satt rekorder de siste 20 årene, som for eksempel utforsket i Climate Realism.

    Når det gjelder påstanden om at kaffen har blitt mindre velsmakende, er smaken av kaffe subjektiv. Kaffe og kaffebønnetype, et regionalt produkt eller et merke kan være velsmakende for noen og kan smake dårlig for andre, og omvendt. Det er ingen objektive bevis for at kaffe blir mindre velsmakende. Som diskutert i en artikkel om klimarealisme, er den ofte gjentatte påstanden at de mest velsmakende kaffebønnene – som Arabica – lider av redusert produksjon på grunn av global oppvarming, men det er rett og slett ikke riktig.

    Det motsatte er riktig ifølge globale data. Siden 2005 har salg av Arabica-kaffe hatt en 25 prosent økning. Også som diskutert i Climate Realism, går den økende veksten i kaffeforbruk sterkt mot en slik subjektiv påstand. Det er faktisk flere forskjellige varianter og hybridvarianter av kaffe produsert og solgt i dag enn det noen gang har eksistert i historien. Det er praktisk talt en aroma som passer til enhver smak, og kaffeselskapene dyrker og eksperimenterer for å forbedre smaken ytterligere.

    Men i stedet for å rapportere disse fakta valgte The Economist, som så mange hovedstrømsmedier gjør i disse dager, heller å ta anekdotiske bevis fra en enkeltpersoner eller gruppers erfaring og ekstrapolere det til en klimaalarmkatastrofe-historie. Men i følge tallene fra FN, viser tallene faktisk at det går helt fint med kaffe- og teproduksjonen i Øst-Afrika. Ryktene om kaffens bortgang er sterkt overdrevet.

    Fra Principa Scientific, publisert 25. mars 2022.
    Oversatt artikkel fra engelsk, noe redigert: Despite Media Claims, Coffee And Tea Are Thriving In E. Africa.
    Diagram og lenker på siden med orginalartikkelen.
    Skrevet av Climate Change Dispatch.

    Svar
  • Skal man diskutere CO2 konsentrasjonen i atmosfæren kan det være greit å ta med målinger av CO2 over nordlige halvkule (utifra historisk innhold i innlandsisen på Grønland – GRIP).
    Fram til lille istid (LIA) var CO2-konsentrasjonen over Grønnland høyere enn over Antarktisk.
    CO2-konsentrasjonen over Grønland begynte å falle rundt 1550 samtidig som at kolonialismen skjøt fart. På begynnelsen av 1500-tallet var Amazonas oppdyrket jordbruksland (med 50-60 millioner innbyggere) og store områder i Nord-Amerika var også jordbruksland. Pga massedød pga smittestoffer fra Europa døde store deler av befolkningen i Amerika ut, og jordbruksområdene deres grodde igjen, og trærne fanget store mengder med CO2 og forårsaket økt skydekke som igjen førte til økt avkjøling av bla Golfstrømmen og kaldere luftstrømmer langs med Golfstrømmen mot Europa.
    Stikkord for kolonialismen er massedød og gjengroing, noe som ga påfølgende Lille istid (LIA) i Europa.
    Ta en titt på grafene her:
    https://wattsupwiththat.com/2020/01/07/greenland-ice-core-co2-concentrations-deserve-reconsideration/

    Svar
  • Northern Light.
    1 april 2022 13:40

    «Det er fullt mulig at ingen politikere på Stortinget er istand til å ta dette inn over seg. Ingen CO2-tiltak i Norge har den ringeste virkning på CO2-innholdet i atmosfæren».

    Om all industri og menneskelig aktivitet opphørte i Norge, vil dette utgjøre en temperaturforskjell på en til fem åttitusendeler for den globale temperaturen. Selvfølgelig må i hvert fall rådgiverstaben til politikerne vite dette, de leser klimarealistenes artikler. Men «Stortingspartiet» representerer ikke nasjon og folk. Det «grønne skiftet» som de programmessig gjennomfører, er en globalistisk strategi for den globale storkapitalen de tjener.

    Det sier seg også selv at den norske vannkraften ikke slipper ut plantenæringen CO2, for turbinene i vannkraftverkene er drevet med vanntrykk, og med turbinakslene bare opplagret med lagre i begge ender, er de teknologisk sett nesten for utslippsfrie evighetsmaskiner å regne.

    Jevnt, trutt og pålitelig produserer de døgnet og året rundt en kWh for en 10-12 øre uten utslipp av betydning, og mer enn nok for industri og husholdninger. Vannkraftverkene som er nedbetalt for lenge siden, ble bygget av generasjoner tilbake med slit og svette, og betalt for over statsbudsjettet med et skattegrunnlag som i tiden før oljen var mye basert på slit og svette.

    Det var ment som et fellesgode for det norske folk, den gang Norge hadde politikere som representerte folk og land. Vannkraften gjør det mulig å bo og leve moderne liv i et land under polarsirkelen, og drive industri, næringsliv og jordbruk på våre breddegrader. Vannkraften ble bygget og betalt av det norske folket, og den skal eies av folket og komme det til gode.

    AP den gang det levde opp til navnet og var et arbeiderparti og et parti også for lavere middelklasse, startet en storstilt boligutbygging på 50 og 60 tallet, som gjorde at arbeidsfolk kunne flytte ut av «gråbeinblokkene» i storbyene med felles toalett og dusj, og til lyse, luftige, trivelige og moderne leiligheter i de nye forstedene. Titusener av leiligheter ble bygget på 60 og 70 tallet uten annen mulighet for oppvarming enn elektrisitet, for elektrisiteten ble solgt nesten til selvkost, det som det koster å produsere den pluss drift.

    På åttitallet ble AP tatt over av globalisten Brundtland og hennes folk, med hensikt å få Norge inn i EU. Det ble EØS, som betyr at Norge uformelt har blitt medlem etter flere tiår. Stoltenberg fikk energi-liberaliseringsloven vedtatt på 90 tallet, det første steget for at fellesgodet vannkraften skulle komme under storkapitalens kontroll. Det andre steget, bondefangeriet ACER, gjorde at vannkraften har kommet under storkapitalens kontroll.

    ACER gjør at en husholdning som bor 500 meter fra et vannkraftverk som produserer en kWh for 12 øre, kanskje må betale 20-30 ganger mer for EUs markedspriser for strøm er uten et øvre pristak, enda strømmen i stikkontaktene kommer fra nøyaktig samme vannkraftverk og strømnett.

    Det tredje steget blir at hjemfallsretten utviskes, vannkraftverkene gjøres om til aksjeselskap og kjøpes opp av utenlandsk storkapital, og den globale storkapitalen har innkassert full seier med hjelp fra sine politikere på Stortinget. For finansfolket gir seg ikke før de har hundre prosent kontroll og eierskap til energiproduksjon, distribusjon og salg av energi også i Norge.

    Svar
    • «Det sier seg også selv at den norske vannkraften ikke slipper ut plantenæringen CO2,…»

      Og har selvfølgelig heller ingenting med gasspriser å gjøre.
      Men begge argumenter brukes allikevel til å heve strømprisen til forbrukere i Norge.

      Vi blir altså BEDRATT, – av politikere/folk vi har ansatt.
      Andre arbeidstakere hadde ØYEBLIKKELIG blitt avsatt av sin arbeidsgiver for en slik bedragersk oppførsel.
      – Og uten å vente i fire år, – til neste «valg».

      Svar
  • Det grønne skiftet er ein planlagt plyndring av statskassa og av deg og meg. Utført av konsern i media, finans og bank. Løgn, propaganda og idioti har ført barnelege sjeler inn i eit tomt politisk rom.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Når de fleste i vesten synger en melodi, er da vi bør høre på motstemmer

USA og NATO framprovoserte krigen i Ukraina

Previous Post

Vestlige nyhetsmedier informerer:

Når en får morgenkaffen i halsen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.