Av Swebbtv
Klimahysteri er ikke vitenskap. Klima-alarmistene bruker modeller, men det er ikke mulig å lage pålitelige modeller «som har noe grunnlag i virkeligheten», fordi skyenes innvirkning på klimaet er så usikker, sier Dr. Lars Bern i Swebbtv. Klimaforskning «står og faller» med at den ikke forstår skyenes påvirkning.
– De famler i blinde, påpeker han. Presisjonen i å vurdere skyenes påvirkning må være hundre ganger bedre før vi kan utvikle en sikker modell. Og jeg tror aldri de vil klare å produsere en slik modell. Fordi dette er et slikt system som er preget av turbulens, og turbulens er nesten umulig å modellere.
Klima-alarmistene er flinke til å skremme folk og stadig advare om klodens undergang, noe som gjentas hele tiden. I 2018 ble det hevdet at «klimaendringene vil utslette hele menneskeheten hvis vi ikke slutter å bruke fossilt brensel i løpet av de neste fem årene». – De fem årene er nå gått. Ingenting har skjedd, sier Swebbtvs politiske og vitenskapelige kommentator, næringslivsleder og doktor i teknologi, Lars Bern, i Swebbtv.
Slik skremsler har vært spredt i flere tiår. Men det skjer aldri noe. – Hele klimadebatten er preget av denne metodikken, å male skrekkscenarier. Lars Bern viser deretter til ny forskning om skyers innvirkning på klimaet.
– En usikkerhet som alltid har eksistert med å vurdere klimautviklingen, er at forskerne ikke forstår skyenes påvirkning på klimaet, sier han i Swebbtv. De aner ikke hvordan det ser ut. Tidligere har man trodd at de hadde relativt god forståelse av dette. Men det viser seg at moderne forskning har økt usikkerheten, ikke redusert den. – Hva påvirker skydannelsen og hvilken effekt skyer har på klimaet. Forskerne viser at usikkerheten når det gjelder å vurdere klimapåvirkningen fra skyer, er mye større enn den lille klimapåvirkningen våre karbondioksidutslipp har.
– Siden man ikke kjenner skyenes påvirkning og usikkerheten er stor, kan man ikke vurdere dette i det hele tatt. De kan ikke lage modeller som har noen forankring i virkeligheten, fordi de famler i blinde. NASA sier at presisjonen i å vurdere virkningen av skyer, må forbedres hundre ganger før vi kan utvikle en pålitelig modell. Og det er vi langt fra. Og jeg tror aldri de vil klare å produsere en slik modell. Fordi dette er et system som er preget av turbulens, og turbulens er nesten umulig å modellere.
Ifølge Lars Bern handler klimasaken egentlig om noe helt annet. – Klimahysteriet bygger på helt falske premisser. Det handler ikke om vitenskap i det hele tatt, men om globalistene som fratar nasjonalstatene deres suverenitet og plasserer dem i en verdensregjering under FN, der disse menneskene sitter med makten. At landbruk og kjøttproduksjon truer klimaet, slik globalistene hevder, er rent tull, ifølge Bern. Landbruket kan leve i balanse med naturen. – Dette er kun en politisk sak og har ingenting med vitenskap å gjøre.
Så hvorfor er det forskere som kjøper klima-skremselen? – Fordi det gir oppmerksomhet og penger.
– Jeg har selv arbeidet med ledende forskning. Jeg vet hvordan forskere arbeider. Ser de den minste grunn til å slå alarm, gjør de det, for da får de en større interesse for forskningen sin. Det er lettere å få penger. De får berømmelse og Nobelprisen. Dette er mennesker med menneskelige svakheter. Det er det samme med journalistyrket.
– Selv for journalistene er dette som et selvspillende piano. Det er viktig å holde frykten oppe. Det er viktig å delta i denne skremselspropagandaen. Da får du oppmerksomhet og penger. Hvis de fortalte sannheten, ville de forsvinne fra rampelyset. Klimaforskningen står og faller med at den ikke mestrer skyenes påvirkning.
Fra Swebbtv, publisert 19. juni 2023.
Oversatt av Northern Light, fra svensk. Linker og videointervju i originalartikkelen.
Originalartikkel: Klimathysterin bygger på helt falska förutsättningar – handlar inte om vetenskap.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 633 ganger.
5 kommentarer. Leave new
«Det handler ikke om vitenskap i det hele tatt, men om globalistene som fratar nasjonalstatene deres suverenitet og plasserer dem i en verdensregjering under FN, der disse menneskene sitter med makten. At landbruk og kjøttproduksjon truer klimaet, slik globalistene hevder, er rent tull, ifølge Bern. Landbruket kan leve i balanse med naturen. – Dette er kun en politisk sak og har ingenting med vitenskap å gjøre. »
‘Irland vurderer masseslakt av kyr for å nå klimamål.
Irland vurderer å kvitte seg med 200.000 kyr de neste tre årene som et tiltak for å nå klimamålene, viser et internt dokument fra landbruksdepartementet.’
e24.no/energi-og-klima/i/Xb38GB/irland-vurderer-masseslakt-av-kyr-for-aa-naa-klimamaal
«…Vitenskapshistorien er nemlig full av eksempler på at eksperter har påført folk lidelser. Helt frem til for 150 år siden ble de som oppsøkte leger påført mer lidelse (og tidlig død) enn de som ikke oppsøkte leger.
…De feilene jeg har oppdaget (se også innlegget om hva som driver Golfstrømmen) er imidlertid så graverende at om jeg hadde myndighet til det, ville jeg beordret Klimapanelet tilbake til tegnebrettet for å utarbeide oppdaterte råd – før «skremte» politikerne rekker å påføre mennesker lidelser som kunne ha vært unngått. ‘
geoforskning.no/det-er-feil-og-mangler-i-klimapanelets-fagrapporter/
Politikere, forskere, spesialister, journalister, leger, politi; tidligere hadde man respekt for disse. Nå tjener de fleste av disse sine penger ved å jobbe for verdensmafiaen og mot folket.
«KLIMAENDRINGENE!» Det er Trudeaus forklaring på brent-jord-taktikken de fører mot folket.
I Norge gis politiske kostholdsråd som fremmer kampanjen mot kjøttprodusentene.
Og ifølge Greta dør vi alle i morgen.
Klima hysteriet er svindel, løgn og triksing med tall akkurat slik som med coward19 svindelen og begge kan spores tilbake til de samme hyper rike megalomane psykopatene som ønsker seg ENDA mere makt og penger. Follow the money….
Uvanlig store mengder havis er en hodepine for klima-alarmistene.
Frukt-og bær avlinger kan bli ødelagt av kulde i Canada, og snøstormer i australske fjellstrøk.
Av Rhoda Wilson.
Mens hovedstrømspresse rapporterer at det er for sent å redde arktisk sjøis, ser det ut til at Arktis har andre planer. Økningen av Grønlands snø- og isdekke viser seg å være eksepsjonell, det var tykkere havis lenger ut i havet, og kirsebærbønder i British Columbia, Canada, advarer om rekordlave temperaturer kan redusere avlingene deres.
Så sent som for tre uker hadde The Guardian og The New York Times artikler som: «For sent nå for å redde arktisk sommeris, og «En sommer uten arktisk havis kan komme et tiår før forventet». Begge artiklene er basert på en rapport publisert i Nature Communications, som brukte data fra 1979-2019 for å «vise viktigheten av å planlegge for og tilpasse seg et sesongmessig isfritt Arktis i nær fremtid», på grunn av en fremtid med «isfritt Arktis i September».
Havisen er «Uvanlig nær» Islands kyst.
Som rapportert de siste dagene viser økningen av snø- og is på Grønland seg eksepsjonell – spesielt for årstiden. Og på samme måte er havis rundt Island «rikelig» og har kommet «uvanlig nær» landets nordlige kystlinje.
Mens hovedstrømspressen bruker mye spalteplass om oppvarmingen av områder av nordatlanteren– et naturfenomen knyttet til El Nino – oppdaget et fly fra nordkystvakten i går eksepsjonelle mengder havis like utenfor Islands kyst, som de sier truer skipsfart. – Isen kommer opp til kysten rundt åtte til ni nautiske mil fra Hornstrandir, som er nærmere enn vi har sett i nyere tid, sa havisekspert Ingibjörg Jónsdóttir. Lenger ut i havet var havisen enda tykkere, som kan vise seg å være farlig for mindre skip, fortsatte Jónsdóttir.
Vi ser det i det islandske havet, og også med det veldig kalde vannet utenfor den amerikanske vestkysten, som denne våren var blant de kaldeste som noen gang er registrert. San Diego registrerte en vanntemperatur på bare 11,1C i april. Temperaturene i storbyen San Diego har også vært under normalen hver måned siden november – et annet faktum som er skjult og oversett.
British Columbias kirsebærdyrkere sier rekordlave temperaturer ødelegger avlingene.
Vest-Canadas fruktdyrkere advarer om at rekordlave temperaturer kan redusere avlingene deres med så mye som 50 % i år. Okanagan-regionens kirsebærdyrkere sliter allerede etter en rekordkald vinter, men nå har historisk lave temperaturer på sen-våren/tidlig sommer, kombinert med nylige regnskyll gjort at bøndene har tatt eksepsjonelle tiltak for å redde sine modne fruktavlinger.
Med bare uker før innhøsting, leier frukthager over hele Okanagan-regionen helikoptre for å blåse bort fuktighet fra den saftige kirsebæret. Regn som samler seg i fordypningen ved stilken, kan føre til at kirsebæret sveller, det sarte skallet sprekker og ødelegger kirsebærene. (Kilde: CBC. Artikkel, 21 juni: Farmers in B.C.’s Okanagan using helicopters to air dry wet cherry crop and save their harvest. o.a.).
«Å leie helikoptre er ikke noe vi tar lett på,» sa Sukhpaul Bal, kirsebærdyrker og president for B.C. Kirsebærforening. «De er veldig dyre, og hvis det var en annen måte å redde avlingen på, ville vi gjort det».
Den kraftige luftstrømmen fra helikopterrotorbladene fjerner svært effektivt regnvann som samler seg i kirsebærenes stilkskål. Blåsere festet til frukthagetraktorer kan også brukes, men prosessen tar 40 til 50 minutter bare for 4 dekar, sammenlignet med de 5 minuttene det tar for et helikopter. Imidlertid er kostnadene høye, sier Bal – mellom $1000 og $1600 per time med flytid.
Fruktdyrkere i hele Okanagan-regionen advarer om at frukthager og vingårder rammet av vinterens rekordlave temperaturer kan se at avkastningen faller med så mye som 50 % i år. Bekymringen for dette har økt de siste årene, da en plutselig kald periode igjen tvang B.C. kirsebærdyrkere til å bruke helikoptre – et økende fenomen, ser det ut til.
Snøstormer i de australske alpene.
Torsdag var nok en veldig kald dag over den sørlige halvdelen av Australia. Faktisk så kaldt at mange værstasjoner registrerte sine laveste temperaturer i juni. Disse omfatter Munglinup, WA; Port Augusta, SA; Snowtown, SA; Kadina, SA; Murrage Bridge, SA; Yarrawonga, VIC; Shepparton, VIC; Portland, VIC; Cape Nelson, VIC; og Dartmoor, VIC.
Alpine feriesteder fikk ordentlig snødybde forrige uke, med snødybden ved Spencers Creek, som målte nesten 60 cm. Og med prognosen som peker mot ytterligere 50 cm innen neste tirsdag, forventes alpinanlegg å få nok snø til å åpne ytterligere skiterreng. Det snødde til og med ved Bluff Knoll i Vest-Australia fredag 23. juni.
Fra The Expose, publisert 26. Juni 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker og bilder i orginalartikkelen.
Orginalaertikkel: Exceptional volumes of sea ice are a headache for climate alarmists.