POSTED IN Klima

Klimaet:

Vi er på vei ut av en liten istid.

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Klodens naturlige klima er langt mer ustabilt enn vi innser.

Svaret fins i fortida


Av Jan Herdal

Fortida har nøkkelen. Klodens naturlige klima er langt mer ustabilt enn vi innser. Det vi har opplevd av temperaturstigning i vår tid er en bagatell i forhold til hva som har foregått tidligere i de siste 25 000 år av jordas historie.

____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa.no

____________________________________________________________________________

For en gjennomgang av temaet basert på iskjerneprøver fra Grønland anbefales Don J. Easterbrooks «Geologic Evidence of Recurring Climate Cycles and Their Implications for the Cause of Global Climate Changes – The Past is the Key to the Future.»

Den underliggende trusselen om global nedkjøling, av Don J. Easterbrooks

Easterbrook fastslår: Mesteparten av de 10 000 siste år har vært varmere enn i dag. Den oppvarmingen som har pågått siden Den lille istid (1550-1850) fram til vår tid er bagatellmessig i forhold til tidligere, raske temperaturendringer. Små temperatursvingninger på en grad eller så som vi har sett de siste hundre år, er historisk sett svært vanlige.

For 8 200 år skjedde f. eks. en rask nedkjøling på ca. 2 grader som varte i noen få hundre år. Den påfølgende oppvarmingen var på ca. 3,5 grader og like abrupt som nedkjølingen hadde vært. Verken nedkjøling eller oppvarming ble ledsaget av vesentlige endringer av CO2-innholdet i atmosfæren.

Den middelalderske varmeperioden ca. fra år 900 til år 1300 er godt dokumentert i historiske kilder. Temperaturen var høyere enn i dag. Kornavlingene var gode i Europa, tregrensa forskjøv seg oppover, isbreene krympet, byene vokste, folketallet ble mer enn fordoblet. Vikinger kunne kolonisere Grønland.

Vingrensa gikk ca. 500 kilometer nord for dagens vingårder i Frankrike og Tyskland. Da ble det dyrket vindruer opp til 780 meter over havet i dagens Tyskland, mot 560 meter i dag, noe som kan indikere at temperaturen da var 1-1,4 grader høyere enn nå.

Den fruktbare perioden ble gradvis avløst av Den lille istid, med kalde vintre og kjølige, regnvåte somre. Kornavlingene sviktet, de dårlige årene nærmest avløste hverandre, med matmangel og sykdommer som følge (Fagan, 2000, Grove, 2004). Tre år med styrtregn førte til den store hungersnøden i perioden 1315-1317.

Da vikingene slo seg ned på Grønnland var det langt varmere enn i dag. Foto: Midgard Wear

Themsen frøs over. Isbreene vokste, og begravde hele landsbyer i Sveits. Fast sjøis kunne omgi Island og stengte mange havner vinterstid. Landets befolkning ble halvert. Den norske kolonien på Grønland døde ut, da den ikke lenger kunne skaffe mat nok. En tid og et klima de færreste vil lengte tilbake til.

Under den sykliske nedkjølingen i perioden 1945-1977 fryktet klimatologer og metrologer en ny, liten istid. I dag kan det noen ganger virke som om den lille istidens temperaturer er idealet for gjeldende klimaregime med haleheng.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Erik Lindeberg
    12 januar 2019 15:05

    Jan Herdal; «Under den sykliske nedkjølingen i perioden 1945-1977 fryktet klimatologer og metrologer en ny, liten istid. I dag kan det noen ganger virke som om den lille istidens temperaturer er idealet for gjeldende klimaregime med haleheng.»

    Detter en myte. Opphavet til myten var én liten artikkel på ni avsnitt i Newsweek i 1975. Der var bare noen få personer som hevdet dette og ikke det store flertall av klimatologer og meteorologer. Teorien om menneskeskapt oppvarming var modnet i 70 år på det tidspunktet og hadde brei støtte blant forskerne.

    Svar
    • Ingrid Berg
      14 mars 2020 9:50

      Beklager, men her har du flere feil. Først lurer jeg på hvor du har det fra at de hadde en tittel som klimatolog på 1970-tallet, de har det vel egentlig ikke i dag heller, selv om mange tilhengere av teorien liker å kalle seg det. Det innebærer vel at det ikke er en beskyttet tittel, like lite som «forsker», noe som blir grovt utnyttet i dag.
      Snakket om istid hadde forlengst startet i 1975, og det ble snakket om det mange steder. Dette var jo før Internetts tid, så det kan være vanskelig å finne igjen avisartikler med mindre man kan finne dem i arkiv. Men her er en samling av aviser/tidsskrifter osv. som snakket om istid på 1970-tallet:
      http://bishophill.squarespace.com/blog/2013/3/1/1970s-global-cooling-alarmism.html

      Svar
  • Åshild Margrethe Julsrud
    13 januar 2019 12:05

    Vi er kjent med klimaendringer opp gjennom historien., men må allikevel ta vare på kloden og bremse forurensing som forgifter maten. Sur nedbør forårsaker at laks og ørret forsvinner i elvene. Forurensing forstyrrer livet i havet, gjør kjøtt mer farlig å spise. Drikkevannet er ikke så rent lenger som vi ønsker-. Biologiske matvarer er ikke frie for giftstoffer.

    Svar
    • Åsmund Sørli
      24 august 2019 7:59

      Vi får i oss ca 5 gram mikroplast pr. person i uka – i gjennomsnitt. Årsak: mangelfull håndtering av «resirkulert plast» – som i store mengder havner i havet. Det er billigere å lage ny plast direkte fra råolje – enn gjennom resirkulering. I Norge mener man å ha løst problemet ved å sende plasten til Tyskland. Men Tyskland har forlengst sprengt kapasiteten for forsvarlig håndtering. Problemet lar seg ikke løse ved markedsøkonomi alene. Plan-økonomiske tiltak må til for at dette problemet kan løses. F.eks. ved at Norge utvikler anlegg for resirkulering av egen plast. Så lenge dette ikke er realisert – er antagelig det beste man kan gjøre med brukt plast – å sortere det til forbrenning.

      Svar
  • Otto Støver
    26 januar 2019 12:47

    Det er rart at det ikke er et tankekors for de som tror på en kommende klima krise at det har vært så mye varmere for så kort tid siden. Hvordan kan de hevde at en masse arter vil dø ut ved at temperaturen stiger 2 eller 3 grader fra 1880 nivået. Det var jo 4 til 5 grader varmere så sent som for noen få tusen år siden. Og de artene som overlevde en 5 grader varmere verden klarer sikker en 2 grader varmere verden, gjør de ikke?

    Svar
  • Halvor Lunde
    24 august 2019 11:21
    Svar
  • Kan noe av dette skyldes menneskeskapte handlinger?
    Dag von Hessen sier feks at Sahara ble omformet fra regnskog til ørken for 6000 år siden pga overbeiting. Maya-riket hogget ned regnskogen (der hvor Golfstrømmen kommer fra) og Maya-riket brøt til slutt sammen pga katastrofal tørke rundt år 1100. Europeisk kolonialisme fra rundt år 1450 førte til massedød og gjengroing i flere tropiske områder (bla av Amazonas som rundt år 1500 var oppdyrket jordbruksland med en befolkning på 50-60 millioner).

    Svar
  • ‘ Dagens varmeperiode med en blomstrende sivilisasjon er egentlig en interglasial – en varmeperiode mellom to glasialer, kalde perioder, der isen dekker Nordkalotten. Svingningene mellom glasialer og interglasialer går i sykluser på ca. 100 000 år, der temperaturen gradvis synker, og så raskt stiger igjen – og de styres fra verdensrommet!
    Milankovitch-syklusene finjusterer klimaet og temperaturen på Jorda, hvor intense årstidene blir og hvordan og hvor mye isdekker smelter eller vokser.
    Ellers påpeker klimaskeptikere gjerne at i endringene mellom glasiale og interglasiale perioder kan vi observere at temperaturendringer gjerne skjer før endringer i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.
    Det er helt korrekt, og skyldes at CO2 er mer løselig i kaldt enn varmt vann. Om havene blir varmere, vil det sende ut noe CO2 til atmosfæren (Henrys lov). Blir det kaldere, øker CO2-opptaket i havet. ‘
    https://www.geoforskning.no/nyheter/klima-og-co2/2343-jordas-svingninger-og-klimasykluser

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    25 september 2020 22:54

    Hvorfor det som hendte for tusener av år siden har noen relevans til dagens situasjon, må man undres over.

    Svar
  • Hva var årsaken til de store temperatur endringene for 8.200 år siden? (Eller skjedde dette kanskje helt spontant og helt uten årsak?). Det som skjedde var at en gigantisk is-demning fra istiden i Canada brøt sammen, og store mengder med kaldt ferskvann fra Canada rant ut i havet og forstyrret havstrømmene bla Golfstrømmen.

    Utifra temperatur-data fra is-kjerner fra innlandsisen på Grønnland (og også utifra sedimenter mm), så kan man se at noe slikt som dette skjedde (og det som måles på Grønnland er trolig varme som kommer fra havet og fra Golfstrømmen og er ikke effekten av direkte solinnstråling mot Grønnland). Også utifra is-kjerner på Sydpolen kan man se at det skjedde noe med temperaturen på Sydpolen for rundt 8.200 år siden, men det er likevel bare delvis sammenfall mellom temperatur-data fra Grønnland og temperatur-data fra Sydpolen (data spriker en del).

    Stort sett er det ikke sammenfall mellom temperatur-data fra isen på Sydpolen og temperatur-data fra isen på Grønnland innenfor de siste 10.000 år. Den varme periode i romertiden, den varme periode i middelalderen og den lille istid har vært regionale hendelser og ikke global hendelser (og kan årsaken da være endringer i solinnstrålingen?). Derimot er dagens temperatur-økning en global hendelse med økt temperatur i havet og de fleste steder på land etter 1950 (og hvor Svalbard og Sibir er et slags episenter).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tre eksperter diskuterer covid-tiltak:

Skal vi vaksinere folk som ikke blir alvorlig syke?

Forrige innlegg

Tre land med atomvåpen og vetorett i FN angriper Syria med raketter.

Begrunnelse: en forfalsket rapport om giftgassangrep.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.