Klimasaken har vært politisert i flere ti-år. Mye skjedde etter Rio-møtet i 1992 hvor Gro Harlem Brundtland introduserte verden for begrepet «Bærekraftig utvikling». I mange år etter dette, var det utad i mediene ett bilde av at alle var enige om budskapet fra Rio-toppmøtet. Men så, etter hvert som årene har gått så har bevis på at menneskeskapte CO2-utslipp er skyld i klimaendringer ennå ikke blitt fremlagt for oss. De som trodde på dette, så seg i mange år fornøyd med at mediene var på deres side og at det var lite motstemmer i mediebildet. Men noe endret seg, spesielt de siste 10 årene. Mennesker som anser seg som klimarealistiske begynte å gjøre seg gjeldene med tunge faglige innvendinger. Det at IPCC måtte trekke tilbake «Hockey-kurven» til Michael Mann, som hadde gjort middelalderen kjølig – var en ripe i lakken. Tiden er inne for å glemme slagord-argumenter og heller gå tilbake til vitenskapen. Nedenfor presenterer vi en interessant artikkel som tar for seg et saklig blikk på den historiske utviklingen av klimaet.

Redaksjonen, derimot.no

av Arild Haglund, Forstkandidat

Tidligere geologiprofessor (og glimrende pedagog) Steinar Skjeseth ved NLH, ÅS, satte i 1974 opp en grovoversikt over hvordan klimaet i Norge hadde endret seg siden siste istid.
Periodeinndelinga baserte han på to variable klimaforhold – Kjølig/varmt og tørt/fuktig.
Vitensaken hadde for lengst fastslått at disse variablene hadde gitt seg uttrykk i hvilke treslag som dominerte i landet i de ulike periodene.

Oversikten ser slik ut:

PREBOREAL TID
Bjørketid
Klima: Kjølig/tørt
Ca 10.000 – 9.500 år siden.

BOREAL TID
Furutid
Klima: Varmt/tørt
Ca 9.500 – 7.500 år siden.

ATLANTISK TID
Or, alm, lind
Klima: Varmt/fuktig
Ca 7.500 – 5.000 år siden

SUBBOREAL TID
Lind, eik, ask
Klima: Varmt/tørt
Ca 5.000 – 2.500 år siden

SUBATLANTISK TID
Grantid
Klima: Kjølig/fuktig.
Ca 2.500 – i dag.

Sammenhengen mellom sommertemperaturen og skogstrær i Norge kan studeres i nedenstående klipp fra Wikipedia:

Tetraterm er ei uttrykk for sommarvarmen. Middeltemperaturen i dei fire månadene i vekstsesongen, i Noreg juni, juli, august og september, gjev eit uttrykk for varmeklimaet i veksttida. Innan skogbotanikken vert tetraterm bruka for å definere varmekravet som ulike treslag set for å kunne veksa naturleg. I sørlegare strok vil det vere tenleg i tillegg å ta med temperaturen i mai. Då vil pentatermen gje eit betre uttrykk for varmeklimaet.

Minstekrav til sommarvarme for nokre treslag i Noreg [1]

KLIMAPÅSTANDER I VÅR TID.

Det har i de to-tre senere tiår utviklet seg en skråsikkerhet om at vi er inne i en generell oppvarming, og at årsaken til dette er økningen av «klimagassen» CO2 i atmosfæren.
Mitt inntrykk er at denne skråsikkerheten først og fremst er et politisk fenomen snarere enn et vitenskapelig.

Den bestillinga som bør gå til klimaforskerne er troverdige forklaringer på de mange klimaendringene som fant sted i den relativt korte tidsbolken på 10.000 år beskrevet ovenfor.

Min «hypotese» er at forskningen ikke vil konkludere med at endringene i hovedsak har skyldtes kraftige svingninger i CO2-nivået i atmosfæren de siste 10.000 år.