Klimaåret 2020
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
__________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
__________________________________________________________________________
Klimaåret 2020 var blant de varmeste og positive for kloden med rekordpregede avlinger og uten økende ekstremeffekter. De mange spådde katastrofer glimret med sitt fravær. Til tross for at menneskelige CO2-utslipp ble markant redusert under koronapandemien fortsatte atmosfærens CO2-mengde sin sedvanlige stigning. Høyesterett avviste søksmålet om å stoppe leteboring i nord.
Klimaspådommene som feilet
I de siste 40 år er det spådd en rekke dramatiske klimahendelser innen året 2020. Alle var feilaktige, som vist på WUWT. Her er et lite utvalg av disse:
- I 1987 beregnet James Hansen 3 C varmere, men det ble bare ca. 0.7 C.
- CO2-nivået skulle dobles fra 1978, men økte bare med 23 %.
- Kina skulle redusere CO2-utslipp til 40-45 % under 2005-nivå, India med 20-25 %, men endte henholdsvis 85 % og 150 % høyere.
- I 2008 spådde Al Gore at snøen på Kilimanjaro ville bli borte, men det er mye snø på toppen.
- USAs EPA spådde i 1986 at havnivået i Florida ville stige med 63 cm. Realiteten er en stigning på 10 cm som inkluderer landsenkning.
- I år 2000 spådde David Viner at snø ville være sjeldent, men det er like mye snø som før.
- Ifølge Al Gore i 2009 skulle Arktis bli isfritt sommerstid fra 2014. Men det er mye sommeris i Arktis.
Været i klimasammenheng
I lenken er vist oversikt over året og årstidene basert på Meteorologisk institutts korrigerte data for Norge. I Norge var året det varmeste i moderne tid, 2.4 C over normalen (1.7 C midlet kurve), 0.15 C over det nest varmeste. Spesielt var vinter- og høst-temperaturene høye. Nedbøren var 26 % over normalen for hele landet, særlig markant vinter og vår, mens høsten var spesielt våt på Østlandet. Middelkurven viser 14 % mer nedbør over de siste 120 år, primært siste 30 år. Men januar var ikke den våteste januarmåned slik det ble presentert i noen medier. Antall ekstremvær i Norge viste en nedadgående tendens fra 1994 (KN 293).
Juli var den kaldeste siden 1970. Likevel trykket Aftenposten en kronikk av Bjørn Stærk om at nordmenn tåler ikke de varmere somre. Den varme vinteren styrket pågangsmotet til dem som spår svinnende vintre, men det stemmer ikke. Vinteren var regnfull i lavlandet, men snørik høyere opp. Vinteren er faktisk årstiden med minst oppvarmingstendens siden 1900 selv om det er store årlige variasjoner og like CO2-mengder gjennom året.
Globalt var året blant de varmeste med en moderat El Niño som ut over høsten gikk over i en markant La Niña som ga et temperaturfall i desember. Figuren viser at temperaturen var 0.27 C over middelet (i april ned til -0.05 C). I tråd med svekket El Niño i orkansesongen var aktivitet og syklonenergi under middels.
Bjørn H. Samset og mediene var om sommeren bekymret for hetebølgen i deler av Sibir, men gikk i stillhet forbi det uvanlige snøfallet i samme periode samme sted.
Regjeringen vant i Høyesterett
Etter å ha tapt i to rettsinstanser tapte miljøorganisasjonene, Natur og ungdom og Greenpeace støttet av Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet, også ankesaken i Høyesterett. Rettssystemet skal ikke overprøve Stortingets vedtak. En viktig prinsipiell avgjørelse. Staten benyttet prinsipielle argumenter, mens Ciceros Bjørn H. Samset foredro om CO2s alarmerende virkning på klima basert på IPCCs rapporter (og vel så det). Klimarealistene hadde levert en omfattende rapport som viste CO2s beskjedne temperatureffekt, positiv effekt på planter og dominansen av naturlige variasjoner i et historisk perspektiv.
Bjørn H. Samset uttalte også at det måtte en pandemi til for å redusere menneskeskapte CO2-utslipp. Men til tross for dette økte atmosfærens CO2-mengde på sedvanlig vis til rekordnivå. Men publiserte effekter er stadig basert på klimamodeller som gjennom nødvendige matematiske og numeriske forenklinger har fjernet modellberegningene fra den reelle verden de skal beskrive.
Klimapolitikk under pandemien
Til tross for kritisk mangel på pandemiberedskap fortsatte regjeringen med sine klimatiltak budsjettert til 40 milliarder kr. Uansvarligheten fikk en ekstra omdreining da SV og MDG krevde og fikk 25 milliarder kr. til CCS (karbonfangst) for å slutte opp om en bredt forankret korona-tiltakspakke. Et kostbart klimatiltak uten klimaeffekt.
Helt på tampen av året kom raset i Gjerdrum. Erna Solberg og deler av mediene motsto ikke fristelsen til å gi klimaendringene skylden, mens fagekspertene formidlet andre forklaringer. Og i den lokale andedam skrev Aftenposten om MDGs miljøprofil i Oslo. Gatestubben på 150 m i Oslo (Olav V’s gt.) ble klimanøytral ved bruk av utslippsfrie gravemaskiner til den nette ekstrasum av 12 mill. kr. Men steinen kom fra India – ikke spesielt kortreist. 5 mill. kr. i offentlig støtte til sykkelpiggdekk og ytterligere subsidiering av sykkelreparasjoner ble også bevilget.
Forskning
IPCCs overdrevne scenariobeskrivelse fortsatte som en oppladning til 2021-rapporten. Roger Pielke jr. publiserte en gjennomgang av klimaartiklers kvalitet og skrev bl.a.: «The challenges for climate research are significant. Consider that in contrast to the 900 articles that misused a skin cancer line as a breast cancer, we found almost 17 000 peer-reviewed articles that use the now-outdated highest emissions scenario.»
Biologiprofessor Dag Hessen fikk Brageprisen for sin bok med advarsler om alvorlige klimaendringer. Det er vel derfor flere fremtredende universiteter arbeider for å sikre akademisk frihet – for alle – ikke bare for dem som får bevilgninger fra myndighetene. Men vitenskapelige publikasjoner basert på presise beregninger av drivhusgassenes strålingseffekt er nærmest unisone om lite CO2-bidrag. Grønlandsisens massetap lå ifjor under gjennomsnittet de siste 20 år. Og temperaturendringene senere år kan relateres til endringer i kortbølget solinnstråling.
Konklusjon
Det er en god illustrasjon av medienes dekning av klimaåret 2020 at Hans Olav Hygen, DNMI får formidle i Aftenposten 28.12 og på NRK at CO2-oppvarmingen ville medføre reduksjon av matvare produksjon og nødvendig omlegging (utenfor meteorologens fagområde). Mens det globalt var rekordpregede avlinger, ingen økte tendenser til ekstremeffekter, og metan bare har marginal klimaeffekt (KN270).
Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 414 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Hvordan forklarer man den hetebølgen som har vært i Sibir tre år på rad i 2018, 2019 og 2020?
I 2020 lå temperaturen et sted nord for polarsirkelen i Sibir (i Verkhojansk) på hele 38 grader celsius.
https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2020/07/19/195690729/hetebolgen-i-sibir-kan-forarsake-miljokatastrofe-det-er-skremmende
Problemet med Ole Henrik Ellestad er at han på den ene side presentere seg som «kjemiprofessor» men at han på den annen side ikke synes å ha noen av de kvaliteter vi forbinder med professorer der det mest sentrale er at de skal formidle det som er den første delen av begrepet «viten»skap, eller la vi for enkelthetens skyld benevne det fakta eller sannhet.
Ellestad har aldri vært professor i begrepets egentlige forstand, han var professor II, en rent administrativ oppnevnelse, mens han var en av mange mellomledere i Forskningsrådet. Han har aldri utgitt noe som helst klimarelevant i fagfellevurderte journaler. Derimot har han de siste 10 – 15 årene spredd en serie tøvete klima myter. En av de er at CO2 nivået i atmosfæren har gått opp og ned som en jo-jo det siste hundre året slik som bl.a. hevdet her:
https://www.klimarealistene.com/2015/04/20/karbonkretslopet-for-og-na/
En påstand som ikke bare er tåpelig men direkte uintelligent, det er omtrent like tøvete som hevde at saliniteten i verdenshavene varierer med flere promiller i tiåret. Klimarealistene og Ellestad mangler kort og godt den naturforståelse som kreves for å forstå at både CO2 nivået i atmosfæren og saliniteten i verdenshavene over tid er svært stabile og at det kreves en årsak hvis slike raske endringer skal skje. Dette latterlige standpunktet har de nå endelig forlatt og synes nå å erkjenne at CO2 nivået de siste 10.000 år har lagt rundt 280 ppm for deretter å stige til 415 ppm fra ca. 1850 til i dag. For så vidt en forbedring, men hvor kørka skal en være for i det hele tatt å begynne å krangle om Keeling kurven.
Jeg skal ikke ta for meg alle de bløffene Ellestad presenterer i dette innlegget, jeg skal begrense meg til denne:
«I 1987 beregnet James Hansen 3 C varmere, men det ble bare ca. 0.7 C.»
En utilslørt bløff fra Ellestad. James Hansen utgav i 1988 artikkelen «Global climate changes as forecast by Goddard Institute for Space Studies three-dimensional model.» Der Hansen hadde baller nok til å predikere klimautviklingen de neste 30 årene, og vi hadde fasiten i 2018. Og han predikerte ikke 3C slik Ellestad hevder, hva han predikerte og hvor godt James Hansen traff kan alle som vil lese her (se under Hansen et al. 1988, der der også er en link til artikkelen:)
https://www.carbonbrief.org/analysis-how-well-have-climate-models-projected-global-warming
Jeg vil foreslå at Ellestad finner seg en annen hobby enn å feilinformere om klimautviklingen, personlig synes jeg at modelljernbane er en interessant hobby, der er skadepotensialet også lang lavere.