POSTED IN Klima, Venstresiden, Økonomi

Klima – fattigdom

Det grønne skiftet:
Revolusjon for fattigdom

0
Print Friendly, PDF & Email

Er menneskehetens største trussel klimaendringer — og ikke krig? Når det dør atskillig flere i krig og som følge av fattigdom og sjukdommer enn av global oppvarming?
Når blir de dramatiske spådommene om klimakatastrofene gjort om til virkelighet? Varslene som Al Gore fikk Nobelprisen i fred for, de venter vi fortsatt på. Heller ikke alle de andre katastrofevarslene, de fleste med tiårsfrister før de skulle inntre, har slått til.
Det dør færre enn noen gang de siste 100 åra av påstått «ekstremvær». Ingen øy har sunket i havet, antall isbjørner har økt og hele jordkloden har blitt grønnere og dermed bedre i stand til å skaffe mat til jordas økende befolkning. Ikke noen gang før i historia har så mange mennesker fått så betydelige bedringer i livsforholda sine som i dag.

Henta fra Politikus.no
Av Ove Bengt Berg

Hvilke katastrofer?
Kanskje kan det bli katastrofer likevel. Som en ny verdenskrig. Og av de økonomiske tiltaka som det grønne skiftet innebærer. Myndighetene i den vestlige verden har ikke kommet ordentlig i gang med tiltaka for det grønne skiftet, men har begynt oppvarminga. Økte bompenger svir for dem som har dårligst råd. Milliarder av de innbetalte skattene i Norge går til å betale samfunnets rikeste for å kjøre privatbil — hvis den er en batteribil. Som er produsert med betydelige CO2-utslipp og naturrasering i andre deler av verden. Strømforbruket skal ned, og derfor må strømprisene opp. Norge, som har vært sjølforsynt med fornybar og dermed grønn energi i mer enn 100 år — som ikke noe annet land i verden — skal nå rasere naturen vår for å bli hele Europas energiprodusent. I Frankrike, Nederland og Tyskland er det sterk og til dels voldelig motstand mot iverksetting av de første små tiltaka av det grønne skiftet. I Norge er protestene foreløpig bare døgnfluer i lokalpolitikken.

Løse drømmer
Lederne for det grønne skiftet har ikke lagt fram noen plan om hvordan deres drømte framtid ser ut, bare noen antydninger. Ikke om hvilke tiltak som skal føre til hvilken reduksjon i CO2-utslipp til hvilket tidspunkt. Heller ikke finnes det noen vurdering av hvilke tiltak som er de mest kostnadseffektive. Klimautvalget til regjeringene Solberg og Støre har lagt fram forslag til vegvalg mot omstilling til nullutslipp i 2050 — om bare 26 år. Det mest konkrete forslaget er å gjøre det lettere å gjennomføre forslag med et mindre demokratisk beslutningssystem som er «bedre tilpasset målet om en helhetlig omstilling av samfunnet».

Nyttesløse kostbare tiltak
Danske Bjørn Lomborg er av dem som aksepterer påstanden om at det blir klimaendringer som følge av menneskers aktiviteter. Men han har en helt annen løsning enn statslederne som jobber for det grønne skiftet: Da må vi tilpasse oss klimaendringene, mener han. Det har menneskene gjort i all sin tid. Det som har vært menneskehetens lengstvarende frykt, om den store flommen, er nå sterkt redusert med bygging av diker, elvemurer og demninger. Antallet døde er dermed redusert ned til nær null. Lomborg har undersøkt hva noen av de grønne tiltaka koster. Og han konkluderer i undertittelen i boka FALSK ALARM fra oktober 2021: «Hvordan klimapanikk koster titusener av milliarder kroner, skader de fattige, og ikke bidrar til en bedre verden.»

 Energisparende klesvask på Enerhaugen i Oslo så seint som i 1959. Den grønne framtida? Foto: Bergljot Sinding, Norsk Folkemuseum.

Lomborg har plassert debatten om tiltaka mot klimaendringene der den hører hjemme: Det dreier seg om «å ta fra de fattige og gi til de rike». Og det er fortidas leveforhold som mange av tilhengerne av det grønne skiftet trekker fram som det nye Paradiset, «det enkle livet» som vi levde tidligere. Der det daglige slitet gjorde levealderen kortere enn i dag. Det livet som både våre foreldre og vi sjøl kjempa for å komme ut av. Noe har noen klimaaktivister antyda: Er det rett å bruke så mye vann til doene våre, og skal vi få lov til å reise så mye som vi gjør? Merkelig nok er krig noe de mest klimaopptatte politikerne i Europa er mest ivrige på.

Det grønne skiftet:
Revolusjon for fattigdom
De nærmest paradisiske framtidsdrømmene om klimatiltak, foreslått i den vestlige verden der sånt foreslås, vil gjøre mennesker flest sitt liv både fattigere, mer slitsomt og dårligere. Protestene mot det grønne skiftet har begynt og vil helt sikkert øke jo mer av det grønne skiftets nedskjæringstiltak iverksettes. Det grønne skiftet blir en revolusjon for en reaksjonær tilbakevending til fattigdom. Dette er den store trusselen for barnebarna våre.

Det store flertallet av dem som omtaler seg som venstreorienterte i Europa, deler fullt ut grunnlaget for de gjentatte katastrofevarslene om klimaendringene.

Vil venstreorienterte fortsatt ivre for det grønne skiftet — revolusjonen for fattigdom?

Framheva bilde:
Det enkle livet,
Paradiset?
Foto fra Wikpedia.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Debatten om vaksineringen nå i det britiske palamentet:

Vi må undersøke overdødeligheten?

Previous Post

Nå står Jemen for tur.

Ledelsen i USA og UK vil ha kontinuerlig krig.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.