Dette sammendraget av Jeffrey Sachs sine synspunkter er interessant og forteller om at det finnes folk med nyansert syn på konflikten (nå krigen) i Ukraina i USA. Av den grunn er det viktig å formidle også disse synspunktene slik det fremkommer i det sammendraget som redaktør Reidar Kaarbø her har gjort. Nå er sannsynligvis det Sachs her fremfører noe utdatert. Han har ikke fått med seg at både x-kansler Merkel og x-president Hollande innrømmer at Minsk-avtalene var et bedrag fra deres side for å gi Ukraina tid til ny opprustning.
Ar Russland har omgjort 4 delvis kontrollerte fylker (oblaster) til en del av Russland etter folkeavstemming der viser også at noen av vurderingene om mulige løsninger etter min mening er utdaterte. Likevel er det av verdi å legge merke til hva Jeffrey Sachs skriver.
Knut Lindtner
Redaktør
Hvordan få fred i Ukraina ?
Det blir katastrofalt å pumpe mer penger, ammunisjon, våpen og krigere inn i denne konflikten, og vil føre til flere døde og skadde og mer ødeleggelse under påskuddet å ”redde” Ukraina. Vi trenger en politisk løsning. Ingen av partene vil vinne militært slik de hadde forventet og kostnadene til denne krigen er brutale.
Jeffrey Sachs fordømmer russernes invasjon i Ukraina på det aller sterkeste. Samtidig fordømmer han de neokonservative i USA som har klart å drive denne konflikten så langt som de har gjort. Poenget er at krigen må ta slutt, den er en katastrofe for alle involverte og en trussel for hele verden ifølge EU-president Ursula von der Leyen. 100.000 ukrainske soldater og 20.000 sivile har dødd. Begge sider må nå erkjenne at det ikke er noen militær vei ut av konflikten mellom NATO og Ukraina på den ene siden og Russland på den andre.
Krigen dreier seg om politikk og må løses politisk ved at løsninger til de politiske sidene i konflikten blir forhandlet frem. Putin sine politiske mål kan definitivt bli imøtegått ved et forhandlingsbord, sier Sachs. Det er fire punkter det må forhandles om.
1. NATOs utvidelse
Russland krever først og fremst at NATO legger vekk sin intensjon om å utvide til Ukraina og Georgia. Sammen med de eksisterende NATO-medlemmene i Svartehavet ville landene omringet Russland i Svartehavet. NATO kaller seg en defensiv allianse, men Russland opplever den annerledes, tydelig klar over USAs tilbøyelighet til å skifte ut regimer det er motstander av, som i Ukraina i 2014 der den pro-russiske presidenten Viktor Yanukovych ble kastet.
Putin alltid har sagt at han ikke vil sitte og se på at NATO kommer og utplasserer våpen som kan true Russland rett utenfor hans stuedør. President Biden har siden slutten av 2021 nektet å forhandle på dette punktet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttrykte ganske provoserende at Russland ikke hadde noe det skulle sagt i denne saken, at NATO-medlemmer selv skulle bestemme om de ville omringe Russland i Svartehavet eller ikke.
2. Ukrainas krav til suverenitet og sikkerhet
Ukraina krever først og fremst å forbli et suverent land, fristilt fra russisk dominering, og med sikre grenser. Det vil ikke bli noen fred uten Russlands anerkjennelse av Ukrainas suverenitet og nasjonale sikkerhet, støttet av klare internasjonale garantier fra FNs sikkerhetsråd og nasjoner som Tyskland, India og Tyrkia.
NATO som verktøy for Ukrainas sikkerhet er et eksplosivt brygg som ikke vil fungere. Det må finnes, som Zelenskyj sa før han snudde på det punktet, en vei utenom NATO for å sikre Ukraina.
3. Skjebnen til Krim
Russland har nyttet Krim som hjemmebase til Svartehavsflåten siden 1783. Putin advarte George W. Bush jr. i 2008 at dersom USA utvidet NATO inn i Ukraina, kom Russland til å ta tilbake Krim som Sovjetleder Nikita Khrushchev overførte til Ukraina i 1954. Frem til Yanukovich ble kastet, ble Krim-spørsmålet håndtert klokelig av en russisk-ukrainsk overenskomst som ga russerne en langsiktig leieavtale av marine-fasilitetene på Krim.
Da USA fikk kastet den ukrainske presidenten som forhandlet med russerne om dette sentrale punktet, svarte Russland med at Krim måtte forbli russisk fordi det ikke lenger var mulig å få til noen langsiktig avtale med Ukraina.
Mange mener i private samtaler at Krim alltid har vært russisk og alltid vil forbli det i fremtiden. Dette kan ikke bli årsak til noen tredje verdenskrig, men er et punkt som må la seg løse ved forhandlinger.
4. Fremtiden til Donbass
Ukraina har en sammensatt fortid som har ført til flere ulike etniske grupperinger. I vest finner man etniske ukrainere som snakker ukrainsk, i øst finner vi etniske russere som snakker russisk. Området i øst har blitt sentrum i kampen som startet etter Yanukovych fall, der innbyggerne krevde uavhengighet eller mulighet til å innordne seg under Russland. Russerne støttet disse folkenes rett til selvstendighet, og uavhengige stater ble erklært.
I 2015 var det enighet om å løse dette problemet ved å gi uavhengighet til de østlige områdene der det bodde etniske russere, avtalene ble kalt Minsk1 og Minsk2. Spesielt for Minsk2 sa Tyskland og Frankrike at de ville garantere at avtalen ble etterfulgt. Men Ukraina, under Poroschenko og senere Zelenskyj, nektet å implementere Minsk2 og nektet å godkjenne avtalene som gyldige.
Avtalebruddet ble nok en årsak til denne krigen. Vi trenger derfor en løsning rundt Donbass-området også, sier Jeffrey Sachs.
Konklusjon
Ukrainsk suverenitet, ingen NATO-utvidelse, russisk kontroll av Krim og en grad av selvstendighet for Donbas, dette er de fire bitene som kan redde Ukraina, spare Russland og føre verden vekk fra en katastrofe.
Derimot kan det bli katastrofalt å pumpe mer penger, ammunisjon, våpen og krigere inn i denne konflikten, og vil føre til flere døde og skadde og mer ødeleggelse under påskuddet å ”redde” Ukraina. Vi trenger en politisk løsning. Ingen av partene vil vinne militært slik de hadde forventet og kostnadene til denne krigen er brutale.
Nå ønsker USAs administrasjon å putte inn ytterligere 40 milliarder dollar i denne krigen uten noen reell debatt. Likevel er den gode nyheten at det blir stadig mer debatt rundt disse emnene og større vilje til å finne en politisk løsning selv blant konservative i USA. Det er altså håp om å få fremforhandlet en fred.
Intervju med Jeffrey Sachs der dette stoffet er hentet
”En meglers guide til fred i Ukraina” av Jeffrey Sachs
Jeffrey Sachs på Wikipedia
Forsidebilde: Jehyun Sung
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 759 ganger.
8 kommentarer. Leave new
Fredspris?
«Stoltenberg fortjener prisen for sitt fremragende arbeid….», mener Christian Tybring-Gjedde i en pressemelding fredag; som stortingsrepresentant har han rett til å nominere.
Det er så mange aktuelle:
Nancy Pelosi for hennes fredsbevarende reise til Taiwan,
Zelensky for sin forvaltning av fredsbevarende milliarder, og for å ta seg tid til etterlengtede fotoshoots med kona. Årets fredspris OG Oscar for beste modige, mandige hovedrolle.
Eller hva med Kongsberg Våpenfabrikk, som jobber på spreng for å skaffe fredsbevarerne det de trenger. Bestillinger på fredsvåpen i fleng, går unna som varmt hvetebrød.
En norsk vinner får frem hykleriet best: Jens eller Kongsberg Våpenfabrikk.
Kva med ein delt fredspris? Stoltenberg for teori. Kongsberg Gruppen for praksis.
Jeg synes Ap sine spenstige forslag for å bygge ( nåja, – eller rive) et land også bør få være med å dele fredsprisen:
‘ Da Roger Ingebrigtsen (AP) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at norsk våpenindustri «styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt.» ‘
dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356
For å rive i stykker velferden i Norge trenger man jo kun å ha et Ap/Sp til å styre vannkraften vår. Og med et Norge i konkurs blir det jo automatisk færre norske invasjoner av andre land.
Forsvarsministeren i Ukraina, Reznikov, seier no rett ut at Ukraina kjempar for Nato. Det betyr at han meiner Nato-utviding er verd øydelegging og drap i eit omfang ingen ser ende på. Det må vera nifst for ukrainarar å høyra slik tale.
Tror det er feil å si at Ukraina kjemper for NATO nå, etter 100.000 drepte og kanskje en halv million skadde ukrainere. Nå er det NATO som kjemper for USA i Ukraina med folk på bakken, og skal i hvert fall ha kred for å ha vunnet media-krigen. Ukraina er ferdig militært, økonomisk og politisk. Hvis det skal bli noen fred, må den etableres mellom Russland og USA. Foreløpig vil ikke USA ha noe av fred, noe som gjenspeiles i de uforsonlige talene til Jens Stoltenberg. I Europa er meningene mer nyanserte.
de Gaulles barnebarn: Ukraina-krisen er en «økonomisk krig som USA tjener på».
Av Swebbtv.
Pierre de Gaulle, barnebarn av Frankrikes tidligere president Charles de Gaulle, kjøper ikke «narrativet» rundt Ukraina-konflikten i det hele tatt. Det er basert på løgner. Egentlig var det USA som provoserte frem konflikten. USA spiller et lumsk spill som tar sikte på å bryte båndene mellom Europa og Russland, hevder han i et intervju. Ukraina-krisen handler egentlig om en økonomisk krig. Og ikke siden jødeforfølgelsen har verden sett en slik «plyndring» mot en nasjon som det skjer mot det russiske folk i dag, sier han.
Det er i et intervju med Franco-Russian Dialogue Association gjengitt av AgoraVox, at Pierre de Gaulle retter skarp kritikk mot EU, USA og hvordan Ukraina-krisen håndteres. Ifølge han har Europa mistet kontakten med virkeligheten. I dag lever vi i et verdensbilde av «løgner» orkestrert av USA, mener han. – Jeg tror at opinionen i Frankrike begynner å forstå hva amerikanernes onde spill går ut på. Ved å ty til løgner når de kommuniserer med NATO-allierte, har USA klart å bruke Ukraina-krisen til å destabilisere Europa, og dette ble gjort for å bryte båndene mellom Russland og Europa.
USA avskåret Europa fra Russland og stilte europeerne opp mot russerne, forklarer han. Dette fordi en allianse mellom Europa og Russland ville blitt en sterk blokk både politisk og økonomisk, kulturelt og sosialt, med rundt en halv milliard innbyggere. – Helt siden Vietnamkrigen og de økonomiske krisene som fulgte, har amerikanerne forsøkt å kompensere for tapet av deres økonomiske og politiske innflytelse med vold, list og andre svikefulle midler, sier Pierre de Gaulle. Og denne politikken fortsetter, påpeker han. Nå prøver amerikanerne å bremse tapet av dollarens status som verdensvaluta.
Ifølge de Gaulle er sannheten om Ukraina-krisen snarere den motsatte sammenlignet med det som presenteres i media. Han mener konflikten ble fremprovosert av USA og NATO. – Jeg protesterer mot den vestlige verdens intellektuelle uredelighet som viser seg i Ukraina-krisen, sier han. Amerikanerne var de første som trykket på avtrekkeren i krigen, som har pågått i regionen siden 2014. Den andre krigshisseren var NATO, som ikke har fjernet sine planer om utvidelse til Ukrainas territorium fra dagsordenen.
Og det er ikke Russland som først og fremst lider av den vestlige verdens sanksjoner, men Europa og ikke minst hjemlandet Frankrike. Vanlige mennesker i Europa og Ukraina lider. USAs militære eskalering gjør bare saken verre. Samtidig mener han at EU-kommisjonen er et fristed for tyver. EU, som i stor grad gjør det USA vil, er «ekstremt korrupt», hevder han.
– Min bestefar tok til orde for et Europa bestående av ekte nasjoner, det vil si at hvert land skulle samarbeide med andre i EUs navn, økonomisk og politisk, men med en viss autonomi i politikk og når det gjelder å ta beslutninger. I stedet havnet vi i et system dominert av et teknokrati som påtvinger hvert av medlemslandene sine direktiver. Dette teknokratiet er dessverre ekstremt korrupt.
Pierre de Gaulle sier at omfanget av den vestlige verdens sanksjoner avslører, at alt egentlig var planlagt for lenge siden. I bunn og grunn handler det om en «økonomisk krig som amerikanerne tjener på». De selger nå gassen sin til Europa til en pris som er fire til syv ganger høyere enn de gjør i sitt eget land, understreker han. Resultatet er en økonomisk krise uten sidestykke.
Og den «plyndring», som han kaller det, av det russiske folk som nå finner sted, er den verste siden jødeforfølgelsene under andre verdenskrig. Men han har ikke gitt opp håpet. Han tror Europa før eller siden vil våkne opp til virkeligheten. Og nettopp derfor, forklarer han, er det veldig viktig for ham å snakke om «løgnene og årsakene som førte til denne konflikten». Både Frankrike og Russland er i realiteten Europas «to døtre», sier han.
Fra Swebbtv, publisert 4. januar 2023. Skrevet av Swebbtv redaksjon.
Oversatt fra svensk, linker i orginlartikkelen.
Orginalartikkel: de Gaulles barnbarn: Ukrainakrisen ett ”ekonomiskt krig som USA tjänar på”.
God kommentar! Tror det vil gå mange år til dette synet når igjennom i Norge med dagens pudler i MSM. I mellomtiden kommer vi til å gi fredsprisen til Zelensky og Jens Stoltenberg. Puke!
Takk for svært opplysande kommentar! Nato snakkar mykje om frie og sjølvstendige nasjonar. Kor mange slike finst i Nato? Regjeringar i Nato-land handlar no so openlyst mot interessene til sine eigne innbyggjarar at eit samanbrot må koma. Nato-landa kastrerer seg sjølv.
Noreg si framferd mot Russland er forferdeleg.