Betraktninger fra Filippinene

Av Einar Magnus Ødegård

Einar Magnus Ødegård er pensjonert oberstløytnant og bosatt på Filippinene. Han har nylig publisert boka «Verneplikt». Hans betraktninger her står naturligvis for hans egen regning, men han er bosatt i verdens mest dynamiske økonomiske region og sitter midt oppe i begivenheter som overhode ikke refereres til i norske medier. Derfor er synspunktene interessante og viktige.

Papirutgaven av Manila Bulletin er ikke kommet på døra det siste året pga covidgalskapen. Uten nevneverdige kommentarer i de lokale nettavisene kommer den kinesiske utenriksminister Wang Yi til Manila 15. og 16. januar. Offisielt meddeles at han skal ha samtaler med utenriksminister Locsin i Duterteregjeringen. Intet mer, under et besøk 2 heile dagar til endes!

   Wang er president Xi’s sterke mann, derfor lyser også ‘tunge’ samtaler med president Duterte av den lange tiden som skal brukes i Manila. 

   Duterte rir på valget han må gjøre i februar en gang: Fornye eller anullere ‘Visiting Forces Agreement’ med USA, som innebærer at en liten amerikansk flyavdeling med lavangrepsflyet A 10 ligger stasjonert på øya Palawan også i FREDSTID. Avtalens endelige skjebne har vært utsatt på grunn av amerikansk press, Dutertes regjering sa opp avtalen for 1 1/2 år siden. Hittil er det antydet at dersom Biden fortsetter som Obama med å hakke på Dutertes ‘brudd på menneskerettigheter’ vil det bli slutt.

   I de siste 2 ukene er det blitt plaffet ned 6 nigerianske narkolangere i 2 forskjellige ‘buy-bust-operations’ som politiet har gjort. Det kan tyde på at Duterte legger opp til å motta en slik ny kritikk fra USA. Nigerianere her i landet er upopulære notoriske narkolangere, og derfor ansett som lett forbrukelige uten lokale familier som klager. Brutalt men sant.

   Det kinesiske valg av tid for slike samtaler er herlig, hele USAs diplomatnett skjelver nå, like før en ny administrasjon skal komme i drift. Tid for Pompeos reaksjon på hva som kommer ut av Wangs samtaler i Manila vil bli bare 2-3 døgn. Da vil Trumpadministrasjonen antakelig ha annet å ta seg av! 

Østens langsiktige tankegang mot ‘bottom line’ atter en gang. 

   Vi skal ikke se bort fra tiden er kommet for at Kina tilbyr Duterte å garantere Filippinenes sikkerhet, mot at ‘Visiting Forces Agreement’, og en gjensidig forsvarsavtale fra 1954 mellom Filippinene og USA settes ut av spill.

   For USA er Filippinene området som innbyr til å legge militære styrker av alle typer i en krig mot Kina. Spredt og uoversiktelig på de 7000 øyene med mange gode havner og noenlunde flyplasser. Landet vil bli nøkkelområde i en storkonflikt med Kina, med tilsvarende ødeleggelser og lidelser for befolkningen.

   DERSOM Kina nå mener at deres marine er stor nok til å utvide eget forsvarsområde til å også omfatte Filippinene vil en enorm strategisk fordel bli vunnet. Hva som er nok er alltid en vurderingssak, men dersom Kina nå mener at de har marine som er stor nok til dette vil Bidens administrasjon møte en dramatisk ny starategisk situasjon. 

    En annen mulighet er at Wang vil sette i gang olje- og gassutvinningen på Scarborough Shoal. En ferdigforhandlet avtale om kinesisk drift og fordeling av utbytte 40-60% kan settes i verk når som helst. Amerikansk press mot Manila har satt avtalen i fryseboksen, den har vært der i 2 år.

    Manila trenger sårt både gass, olje og penger. Likeså vil en slik avtale om felles utnyttelse av sokkelen på et område der Kina og Filipinene formelt er uenige om disposisjonsretten, få en ploglignende effekt på hva som f. eks. også Indonesia kan oppnå sammen med Kina der i Sør-Kinahavet. Slik vil USAs stadige argumentering for å stå på øystatenes side i kampen om ressursene i Sør-Kinahavet bli slått i bakken. 

    Det kan være store saker som nå den vankelmodige Duterte og hans regjering blir tvunget til å ta stilling til.