POSTED IN Kina

Kina med nyhet:

Høyhastighetstog for varetransport.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Denne korte meldingen er ikke viktig i seg selv, men den forteller om en ny tid i varetransport, i starten riktignok, men den vil forandre mye. Kina har verdens desidert lengste høyhastighetnett for tog.

Høyhastighetstog er definert som tog som kjører over 250 km/t. Det betyr at Gardermobanen med sine 210 km/ ifølge en slik definisjon ikke faller under en slik definisjon.

Kina planlegge slike linjer som del av det nye silkeveiprosjektet. Det vil kunne revolusjonere varetransporten til lands og med Russlands oppgradering av isbrytere og isforsterkete lastefartøy vil transporten av gods fra utilgjengelige Sibir også revolusjonære vareleveransene og utvide tilgangen til råstoffer.

Det er dette som er underveis

Jernbanetransporten står overfor en ny æra, mens f.eks. USA som i sin tid var ledende inne jernbanetransport ligger nå helt i bakleksa. Det har omtrent ingen kilometer med slik toglinjer. I Norge satser vi fortsatt på veier og farlig tungtransport over store avstander.

I Kina er satsingen på lyntog.

Knut Lindtner

Verdens første høyhastighets godstog, med en fart på 350 km/t, ruller nå ut fra samlebåndene i Kina. 

Kanskje ikke det mest økonomiske, men hvem vet?

Fra Anti-Empire

Et helt nytt høyhastighets elektrisk godstog med en fart på 350 km/t og med flere enheter (EMU) er nå, helt uavhengig av andre, blitt utviklet i Kina.

Høyhastighetsbaner i Kina omhandler jernbane i Kina med tog i hastigheter over 200 km/t. Kinas første høyhastighetsbane åpnet i 2007, og ved inngangen til 2015 har landet verdens lengste høyhastighetsnett, på over 15 000 km. Wikipedia

På onsdag rullet det første ut av samlebåndet i Tangshan City i Nord-Kinas Hebei-provins.

Utviklingen av toget ble ledet av CRRC Tangshan Company, og er støttet av Science and Technologys nøkkelprosjektx «Avansert jernbanetransport».

Basert på hastighet på 350 km/t i Kina, kan toget dekke etterspørselen til fra 600 til 1500 kilometers avstand til mellom- og langdistanse godstog.

Dagens kinesiske høyhastighetsnett. Men det forandrer seg fort.

De kan operere under alle slags værforhold med sine utmerkede fordeler, som høy effektivitet og frekvenser, i tillegg til lave kostnader.

Da toget rullet ut fra samlebåndet, ble Kina det første landet i verden til å realisere høyhastighets godstog med en fart på 350 km/t.

Dette er en betydelig forbedring av Kinas uavhengige mulighet til nyskapning når det gjelder utstyr til jernbane-transport.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst 



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 334 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    6 januar 2021 13:14

    Kinas satsing på fremtidens infrastruktur er beundringsverdig og vitner om en handlekraft og vilje til å tenke fremover som vi her i Norge totalt mangler. For Kina har forvaltet sine enorme inntekter på et vis som har bygget Kina for fremtiden, mens Norge investerer sine penger i andre land enn Norge og IKKE bygger ut landet for fremtiden.

    Til sammenligning tar togreisen Oslo – Bergen omtrent like lang tid som i 1968. Derimot er våre politikere svært kåt etter å investere enorme beløp i amerikansk forsvarsindustri og USA sine kriger verden over.

    Svar
    • «…investere enorme beløp i amerikansk forsvarsindustri og USA sine kriger verden over.»

      Ja, eller eiendommer i London og Facebook.
      Våre myndigheter investerer som om penger hadde en egenverdi.
      Kinesisiske myndigheter ser ut til å ha langsiktige planer for å bygge materiell trygghet og velstand/utvikling for egne innbyggere.

      Svar
  • Smak litt på dette : Statens pensjonsfond utland
    Tror det er greit at de pengene står og forrenter seg i utlandet så det er penger igjen når jeg blir pensjonist.
    Nå holder pengene til 7år med pensjon til hver nordmann. Har planer om å være pensjonist litt lengre enn det.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      6 januar 2021 19:43

      Når (ikke hvis) USA går konkurs fordi folk forstår at dollaren ikke er verdt papiret den er trykket på, vil mesteparten av pensjonsfondet gå fløyten. Det ser ut som dette er målsettingen, og at det er derfor de ikke har brukt fondet til å bygge ut fedrelandet for fremtiden.

      Svar
      • » til å bygge ut fedrelandet for fremtiden.»

        Det er jo levende arbeidskrefter som bygger en nasjons velferd. Nå og for framtiden. Ledige arbeidskrefter, og gode planer for bruk av disse, er en nasjons gull. Det er alltid nåværende generasjons arbeidskrefter som skal produsere tidligere generasjoners velferd/pensjoner. (Og/men da er det viktig at også tidligere generasjoners arbeidskrefter også er brukt fornuftig, til både velferd og oppbygging, ikke kun penge/tall-triksing.)

        Hvis vi hadde hatt en administrativ god ledelse hadde nasjonen satt i gang bygging og vedlikehold/utskifting av infrastruktur, vei, vann m.m. Og satt av områder og bygget infrastruktur/»spøkelsesbyer» til kommende generasjoners boligbehov. ( Som Kina gjør. )
        Ved hjelp av egne arbeidskrefter & stolthet eller eventuelt ved bruk av oljepenger og ledige arbeidskrefter fra andre nasjoner som har ledig arbeidskraft .
        Veier gjennom landet i store strekk ( uten bompenger og overvåking), som er rimeligere /mer effektivt enn korte strekninger: (At vi ikke har » penge-råd » til effektivitet» er jo tullball), utskifting av vann/kloakk, og nedgraving av strømledninger og oppgradering av vannkraften.
        Dette hadde vært et «pensjonsfond» ( men ikke utland), som hadde trygget velstand for generasjoner framover.

        Svar
  • […] Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no. […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Opposisjonsmedier er ikke noe nytt fenomen:

Selv den konservative Fædrelandsvennen startet i opposisjon.

Previous Post

Narrespelet held fram.

No er det mustasjonar vi skal frykte.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.