POSTED IN Økonomi

Kapitalismens hjerte:

Skatteparadisene.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

To investorer, samme postboks

Kommentar 28/7 – 2021: Det er to milliardærer som har investert stort i kultursektoren i Kristiansand de siste årene. Den ene er Nicolai Tangen i Kunstsiloen, den andre er Jonathan Milton Nelson i Palmesus. Hvordan kan det ha seg at disse to begge opererer fra samme adresse: nærmere bestemt postboks 309, Ugland House, Grand Cayman, Caymanøyene?

Illustrasjon: Ugland House (Wikipedia)

Av Øyvind Andresen, publisert 28/7 – 2021

Nicolai Tangen er velkjent for de fleste. Han bygde opp sin formue blant annet ved at hans hedgefond Ako Capital benyttet en rekke skatteparadis, ikke minst på Cayman-øyene. For å bli oljefondsjef måtte han, etter lang dragkamp med Norges Banks representantskap, kutte båndene til sitt hedgefond. Men fram til 2020 sto han og hans våpendrager, Henrik Syse, oppført som «directores» (styremedlemmer) i en rekke Ako-fond med adresse i postboks 309, Det kan du se her fra en rekke dokumenter fra SEC, Det amerikanske finanstilsynet.
_____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Agder Argument
_____________________________________________________________________________

Jonathan Milton Nelson er derimot ikke kjent i Norge. Men som Argument Agder har vist, er Nelson sjef for det amerikanske oppkjøpsfondet Providence Equity, som eier Superstruct Entertaintment, som igjen har kjøpt opp festivalen Palemesus. Han er ifølge Hong Kong Exchange News oppført som «shareholder» (aksjeeier), også oppført i postboks nr. 309 i Ugland House, Grand Cayman, Cayman-øyene.

Hvordan kan dette skje? Skulle de to ved en tilfeldighet sette bo i en trang postboks i Ugland House som inneholder til sammen 19 000 andre postboks-selskaper? Ugland House ble for øvrig kalt «the biggest tax scam in the world» av president Obama i 2008.

«Skatteparadisene er hjertet i kapitalismen»

I dag er også advokatfirmaet Maples Group en av leietagerne i Ugland House. Eieren av Ugland House var Andreas Ove Ugland fra Grimstad, som døde i fjor. Maples Group er et advokatfirma som har spesialisert seg på å hjelpe milliardærer å gjemme bort pengene sine i verdens mest hemmelige skatteparadis.

Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. I 2020 inntok Cayman-øyene den lite ærefulle førsteplassen blant verdens verste og største skatteparadis, til tross for at øyene bare har 68 000 innbyggere. Cayman er kjent for å ha spesialisert seg på å være skattefri havn for hedgefond.

Og hvor har Maples Group så sin adresse på Caymanøyene? Det framgår herden samme postboksen! Tangen og Nelson har altså brukt tjenestene til dette advokatfirmaet i sin aggressive skatteplanlegging.

Dette forklarer mysteriet med postboks 309. Men det forteller oss også noe mye viktigere, som korrupsjonsjeger Eva Joly formulerer det: «Skatteparadisene er hjertet i kapitalismen».

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • «Skatteparadisene er hjertet i kapitalismen»

    Er det ikke det å forveksle penger og arbeidskrefter/resurser i en nasjon som er dette hjertet?
    Hvor vi tror at penger er blodet, istedet for arbeidskreftene?

    Om Norges politikere hadde fått disponere mer av arbeidstakernes blod & svette, hva hadde dette gått til?
    Antagelig støtte til kunstsiloer og Facebook-aksjer, bygninger i London, stortingsbygg/garasjer,- eller flere våpen til å bombe andre land med.

    Det spiller liten rolle om det betales skatt , og dette så sløses bort i upersonlig forbruk & politikk, – eller om private gjør det samme.
    Eneste forskjellen er at førstnevnte forårsaker et fordyrende byråkrati og derav mer sløsing med arbeiskrefter. ( I tillegg til krigs-sløsing/nedriving, – som private investorer gjør mindre av, ihvertfall i Norge.)

    Svar
  • En EMP «avfyring» over alle skatteparadiser i 1.7 km høyde ville vel ha slettet ABSOLUTT ALT av data i disse skatte «paradisene» hvis jeg har forstått teknikken rett. Hadde vært noe! I går hadde «jeg» 100 milliarder på «bok» der, i dag eier jeg ingenting, til og med eier «bevisene» er borte, he he.

    Svar
  • Og hvor havner de svarte pengene etter at de er hvitvasket? Noen som tør tippe? Det jeg har lest er at de tilslutt havner hos Federal Reserve i USA. Og hvem står bak Federal Reserve? Noen som tør gjette?

    Svar
    • Det spiller liten rolle om pengene blir borte eller om de havner hos de som styrer Fed.
      Det viktige er at vi , og alle nasjoner, styrer landets renter sjøl, slik at ikke bakmennene som styrer i Fed kan bruke renter som våpen for å legge (andre) nasjoner i grus. Så vil dermed dette folket/disse bakmennene miste sitt viktige våpen. ( Men vi, alle nasjoner/Norge og våre penge-økonomer og penge-politikere, må selvfølgelig også sjøl kvitte oss med denne penge-kulturen. Vi kan ikke angripe de som trikser med penger/pengesystemet/rentene, og så gjøre det samme sjøl.)
      Men da må folk flest og våre politikere og økonomer se at penger kun er tall uten egenverdi for en nasjon. Men kun et byttemiddel mellom innbyggerne i en nasjons dugnadsinnsats. Et måleverktøy lik litermålet og vekten. Der stabilitet er det viktige, og renten ALLTID bør være lik lønn og prisutvikling i nasjonen. Dette vil gi langsiktig forutsigbarhet for folk og næringsliv, og hindre at noen tyver kan «leve av rentene».
      En nasjon kan sette i gang den næringsutvikling den ønsker, uavhengig av «penger på bok». Det er tilgjengelig kompetent arbeidskraft, og oversikt over disse, som har betydning for nasjonen og nasjonens innbyggere.
      Så lenge Norge som nasjon har matproduksjon til sine innbyggere, tomter til boliger og (fornybar ) energi til oppvarming og produksjon/transport, – og innovasjon arbeidslyst, så kan nasjonen produsere så mye velstand den ønsker med stolthet og egne krefter.
      Der målet er så lave priser ( forbruk av arbeidskrefter) og så mange frie livstimer som mulig, på lang sikt. Der hver og en innbygger blir så selvstendige og stolt i eget liv som mulig.
      Skatter/avgifter på nødvendig produksjon er i denne forbindelse unødvendig, annet enn for å dekke produksjon og velferd nok til de som arbeider med primærnæring/matproduksjon/ veibygging og helsestell.
      Det er det praktiske/reelle resultatet av arbeidet som er viktig. Ikke pengeverdien og skatteleggingen. Uviktig, eller destruktivt, arbeid (» » ) er uviktig, og en utgift for en nasjon, uansett om den gir skatte-penger i et penge-regnskap.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

PWC:

EU — en marginalisert utkant

Forrige innlegg

Oberstløytnant:

NORGE 2020- En koloni under USA.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.