POSTED IN Endring av politikken, Økonomi

Kapitalismen er i krise:

Er bankkollapsen i USA et varsel om noe større og styggere?

11 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Bankkollapsen i USA – hvorfor kommer den?

Av Pål Steigan

I USA ble Silicon Valley Bank (SVB) stengt før helga. Så besluttet amerikanske myndigheter å stenge den New York-baserte banken Signature Bank. SVB har vært oppstartbedriftenes bank i teknoindustrien, men kollapsen sender sjokkbølger inn i et bredt spekter av næringer over hele verden.

SVB var USAs 16. største bank og hadde en balanse på USD 209 milliarder. De fikk krav om innløsning av innskuddsmidler, som de forsøkte å løse med salg av statsobligasjoner. Da det ikke gikk ble det såkalt bank run, der innskyterne stilte seg i lange køer i håp om å sikre seg noen av pengene sine.

Kun to uker før Silicon Valley Bank kollapset, solgte administrerende direktør Greg Becker aksjer for 38,4 millioner kroner. Og han var ikke alene. Andre toppsjefer i banken gjorde det samme. De visste jo var som ville komme.

Les: Silicon Valley Bank’s failure shakes companies worldwide, from wine country to London

The Bank of England begynte straks å behandle SVB som insolvent og vil selge bankene aktiva i Storbritannia for å dekke kundefordringer. I California merker også vinprodusentene at deres bank har gått over ende.

Financial Times kaller kollapsen «spektakulær«.

Bankkollapsen er den nest største i USA, skriver Yahoo News, og den minner om det som skjedde som innledning til finanskrisa i 2008 med konkursen til Lehman Brothers. Signature Bank blir den tredje største bankkollapsen i USA. Hva skjer? Er dominoene i ferd med å falle på rekke og rad? Og hvorfor faller de?

Fiatpenger og gjeldskasino

Dagens dollar er ikke basert på edle metaller eller fysisk vareproduksjon. Den er bygd på et fiat-system der bankene skaper penger ut av tynn luft hver gang de utsteder et lån. Dollaren er altså solid fundert på tynn luft. Den holdes oppe av stadig mer gjeld.

I artikkelen Bankkollaps skriver Hans Erik Olav:

Er kollapsen i Silicon Valley Bank = Kollapsen i Lehman i 2008?

For å svare på det må vi se på stressfaktorene i bank- og finansmarkedet, samt hvordan verdens bankmarked er integrert.

Kort om stressfaktorene:

  • Under finanskrisen i 2008 var det daglige likviditetsbehovet (i det såkalte REPO vinduet hvor bankene kan låne tilstrekkelig overnattslikviditet) mellom USD 20-50 milliarder. I dag er beløpene ofte mer enn USD 1000 milliarder (USD 1 trillion). Altså: ekstreme stressfaktorer.
  • De største «Money Market Funds» i USA vil ikke lenger «låne ut» penger over natten til de største bankene fordi de vurderer risikoen forbundet med dette 24 timers lånet for uakseptabelt høyt, selv om de får sikkerhet i amerikanske statsobligasjoner. Altså: Tilliten er borte.
  • I Europa lider Target 2 systemet under enormt stress for å holde liv i et bankerott europeisk banksystem. Nødhjelpen til insolvente europeiske banker er nå opp på Euros 1.8 trillioner. Altså: Ekstreme stressnivåer.
  • Eksempelvis er alle de ca. 750 italienske bankene teknisk konkurs, med en mislighetsportefølje hos bankenes lånekunder på mellom 20-50%. Altså: Teknisk konkurs, ikke en men mangegangern.
  • I 2008 var total gjeld i verden ca. USD 105 trillioner. I dag er gjelden ca. USD 310 trillioner; altså har problemet vokst ut av alle proporsjoner.

Hovedproblemet er gjeld, dvs. ekstrem pengetrykking fra 2008 til 2023. Når sentralbankene setter opp renten for å (late som om de) bekjemper inflasjon – dvs. tapt kjøpekraft, dvs. skjult skatt på din og min inntekt) da blir gjelden uholdbar, i 1929 som i 2023.

Fra ti år med nær 0 i rente til rask renteøkning

Etter finanskrisa forsøkte sentralbankene å blåse liv i selskapenes investeringslyst gjennom å «trykke» tusenvis av milliarder dollar i såkalte kvantitative lettelser. Men sjøl om rentene ble presset ned mot null, skjedde det ikke noe investeringsunder. Nå er politikken lagt radikalt om og i USA øker The Fed stadig pengemarkedsrenta. Det gjør at mange banker, som tidligere kunne administrere gjelda si, ikke kan det lenger.

Hans Erik Olav skriver:

Finansielle masseødeleggelsesvåpen – Derivater

Det største problemet er det en av verdens rikeste, Warren Buffet, kaller «finansielle masseødeleggelsesvåpen», bankenes derivatprodukter, f.eks. «renteswapper»; et derivatmarked som i dag er på ufattelige (bokstavelig talt) mer enn USD 2 kvadrillioner (2 000 000 000 000 000).

Nordea som eksempel på problemet

Nordea har en egenkapital på Euros 34 milliarder (side 100 i regnskapet). Det høres mye og trygt ut.

Det viktigste tallet i Nordeas regnskap finner vi imidlertid «gjemt bort» i en fotnote på side 183; en derivatportefølje på svimlende Euros 6400 milliarder (6.4 trillioner). Dette er nominell verdi på derivatporteføljen, mens nettoeksponeringen som bokføres i balansen er langt lavere. Det er imidlertid umulig å vite hva den egentlige eksponeringen er, annet enn at det skal lite til før det går galt; slik det gjorde i SVB.

La oss for eksemplets skyld si at derivatporteføljen til Nordea består av et stort volum renteswapper, si ca. 70%. Stiger renten er det rimelig å anta at disse renteswappene (fast/flytende rente) medfører et problem for Nordea, enten fordi Nordea «sitter på feil side av «swappen», dvs. med for mange «flytende derivater», eller fordi «motparten», f.eks andre banker i Europa «sitter på feil side» og ikke klarer å innfri sine forpliktelser til Nordea når derivatene forfaller. Normalt forfaller det milliarder av USD og Euros i derivater hver måned. Hva innebærer dette for Nordea:

  • Med en egenkapital på Euros 34 milliarder vil en negativ utvikling i Nordeas derivatportefølje på 0.5% bety at egenkapitalen er borte
  • Men en renteøkning siste 1.5 år på mellom 2-3%, avhengig av land/sentralbank), er m.a.o. Nordea i skrivende stund og med stor sannsynlighet «teknisk konkurs» og drives for «kreditors regning» hvilket er i strid med loven, inklusive norsk og internasjonal straffelovgivning.
  • Nordea kunne ikke gjort dette om ikke finanstilsynet (Finansdepartementet) tillot at Nordea og dets revisorer gjemmer den ekstreme derivat eksponeringen i en fotnote til regnskapet på side 183.
  • Som med Silicon Valley Bank vil denne type ekstreme eksponering med stor grad av sikkerhet «føre Nordea utfor stupet», sammen med resten av det norske og europeiske bankmarkedet; temmelig likt et dominospill.

Konklusjon: Så lenge alt er stabilt, lever disse derivatporteføljene et rolig liv. Det er først i ustabile tider at motpartsrisikoen blir et problem. Skulle for eksempel Commerzbank få problemer, vil dette kunne skape en dominoeffekt som velter f.eks. UBS, som igjen velter BNP osv., som igjen velter Nordea. Renteøkning vil kunne destabilisere disse gigantiske derivatporteføljene. Det er det som skjer nå.

Krisa startet i 2019

Bankkollapsene kommer nå, men denne finanskrisa startet sommeren 2019. Som vi har pekt på mange ganger var det da toppene i de aller største investeringsfondene i verden kunne slå fast at kapitalismen var på vei inn i ei krise som ville bli mye større enn noen tidligere krise i kapitalismens historie. Da møttes sentralbanklederne i G7-landene i Jackson Hole med The Federal Reserve Bank of Kansas City som vertskap for å drøfte alvoret. De fikk seg forelagt en rapport fra verdens største investeringsfond, BlackRock, og den sa det i klartekst at denne krisa ville bli så stor at de gamle metodene med kvantitative lettelser ikke ville være nok.

Les: I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangenskrev toppene i BlackRock.

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination
.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangenskrev toppene i BlackRock.

Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.

For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».

Dette var et finansielt kupp mot menneskeheten.

Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise

I artikkelen Hvorfor pandemikrisen er kapitalens favorittkrise skriver Tollef Hovig:

I et intervju 15. oktober, New Bretton Woods Moment, sier IMF sin direktør, Kristalina Georgieva, at det er puttet inn 12 trillioner USD i finanskapital (kreditt eller støtte) hvorav 7,5 trillioner USD er skapt av sentralbankene. Disse 12 trillionene utgjør rundt 14% av verdens BNP. Det tilsvarer omtrent to til tre års kredittilførsel gjennom den tidligere ordinære kanalen, økning av låne/gjeldsberget. I tillegg har det blitt og kommer til å bli sanert bort en del produksjonskapital, slik at forholdet mellom kapital og vare- og tjenesteproduksjonen øker ytterligere.

Bare i 2020 økte den samlede gjelda i verden med 32.000 milliarder dollar på grunn av lockdownpolitikken. Den globale gjelda nådde 226.000 milliarder dollar i 2020 og er nå altså oppe i 300.000 milliarder dollar.

Krigen i Ukraina har ført til at vestlige land har økt sin gjeld enda noen hakk for å pøse tusenvis av milliarder dollar inn i våpenindustrien. De har satt seg ytterligere i gjeld. Bankene tryller så penger ut av tynn luft og der er vi i dag.

Det er ingen fysisk produksjon i hele verden som kan holde dette systemet oppe. Det må kræsje.

På toppen av dette har landene i Det globale sør skaffet seg tilstrekkelig økonomisk og politisk styrke til at de kan bryte avhengigheten av dollar og skape et nytt valutasystem basert på edle metaller og fysisk vareproduksjon. Dødsklokkene har begynt å ringe for dollarsystemet. Dagens «sterke dollar» er ikke sterkere enn den lufta som holder den oppe gjennom stadig nye manipulasjoner.

Og hva med det norske oljefondet? Hvilket oljefond? Fondets aktiva er aksjer og andeler i det dollarbaserte systemet. Fondet brukes som risikokapital for Wall Street. Kræsjer Wall Street, så kræsjer Oljefondet. Og alle partier på Stortinget har lovt å gi våpenindustrien og oligarkene i Ukraina 15 milliarder kroner hvert år i fem år framover. De kommer til å få store forklaringsproblemer overfor de velgerne de skal plyndre for å dekke inn dette.

Allerede babylonerne skjønte at stadig akkumulering av gjeld i det lange løp er en umulighet. Derfor innførte de et system med jubelår (vi finner ordet igjen i jubileum) og da ble all gjeld slettet og de leirtavlene gjelda var notert på ble knust. Men babylonerne skjønte matematikk. Det gjør ikke dagens politiske og økonomiske ledere.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

11 kommentarer. Leave new

  • «og den minner om det som skjedde som innledning til finanskrisa i 2008 med konkursen til Lehman Brothers. »

    Så er det vel også på tide å minne om at penger ikke har noen egenverdi for et samfunn.
    Om vi kaster alt av penger/gull i havet vil de skapte materielle verdiene fortsatt ligge på land til benyttelse.
    Likeså arbeidskreftene som fortsatt kan skape nye verdier.

    Dette er kun et tall-spill. Der de som styrer leken ikke ‘går konkurs’. Tvert om.
    Det er et økonomisk skifte av eiere. Et røveri.
    Spesielt fra de som slaver og produserer disse verdiene. Men også fra store bedrifter og naturresurser som så kan kjøpes billig fra nasjon etter nasjon.

    Et røveri; som også alle verdenskriger har vært og er.
    Et spill, og en fantasi, en infantilitet, som kan fortsette så lenge de fleste – og deres ‘ledere’ og penge-økonomer danser rundt en kalv av gull istedet for en virkelig kalv av kjøtt og blod.

    Det negative er selvfølgelig også at nødvendig produksjon stopper opp, og folk får frastjålet gode livstimer i frykt og usikkerhet.
    Men snart , når lagrene er tomme får vi sikkert ‘gode tider’ igjen da folk kan (må) arbeide 24/7.
    og priser, så lønninger, så rentene igjen kan settes ytterligere opp. ( Etter ‘klassekamp’ og alles kamp mot alle for å få sin del av de nye tallene. ) Og alle tror de tjener mer/blir rikere. – Men de blir bare penge-rikere. Og sterkere bundet som slaver.

    Til neste ‘økonomiske krise’ om noen år , og spillet tar en ny runde.
    Hvem stokker kortene; hvem deler ut kort? ;-)

    Vi kunne selvfølgelig fortsette velferdsproduksjonen etter realverdier istedet for. Med stadig lavere priser ( arbeidstime-omkostninger ). Med stadig færre plikt-arbeidstimer og flere frie livstimer. I forutsigbarhet mot et friere liv.
    Da hadde også folk helt naturlig redusert et oppskrudd forbruk. som bare er en redsel fordi systemet skremmer oss med (penge-) fattigdom.

    Mens den politiske skremslen om ‘materialismen’ fortsetter.
    Så settes antagelig folk opp mot folk igjen fordi ‘ vi og jorden har ikke råd til et slikt forbruk.’

    Det er bedre med noen kriger som forbruker/ødelegger materiell og liv istedet for. ;-)

    Vår mentalitet er vår skjebne.

    Svar
    • ‘ Det negative er selvfølgelig også… ‘

      – Men like selvfølgelig positivt for de som holder ikke-mennesker ( Goijm) som slaver. – Eller kuer/kveg, som (dermed) kan melkes eller slaktes innimellom.

      Svar
  • VELDIG bra, Frikar!! Og solid fra Steigan, selvfølgelig!

    Svar
  • …….og ikke minst Hans Eirik Olav, som har advart mot det Gjelds baserte pengesystemet lenge og som skriver grundige og lange artikler om disse tingene, blant annet. Anbefales!

    Svar
    • .Jan Zörlie
      13 mars 2023 16:39

      Men ingen er bedre til å forklare det gjeldsbaserte pengesystemet bedre enn Carl Norberg.se.
      Når ökonomien er basert på evig vekst,da forstår alle som tar seg tid til å tenke igjennom hva det betyr,at ett slikt system ikke er skapt for de mange.
      Ett ökonomisk system som korrigerer seg ved å skape finanskriser som etterlater seg så mange personlige tragedier,folk går fra gård og grunn og ingen politiker er på ballen for å gjöre slutt på galskapen,finanskrise på finanskrise,men ingen synes systemet er feil.
      Og så har vi dette med at 1 % eier 50 prosent verdiene/ressursene eller at 10 % eier 90 prosent av verdiene/ressursene,men folk sier,ER DET IKKE FÄLT,sånn er det bare.
      Tenk dere 10 apekatter som hver dag får 10 bananer.En av apekattene er veldig dominerende,så han sörger for å spise alle bananene selv,han deler ikke.Da hadde jo en fornuftig dyrepassser fjernet den grådige apekatten,så klart.
      Det som er bra for alle,altså samfunnet er alltid bra for den enkelte,men det som er bra for den enkelte er sjelden eller aldri bra for samfunnet.

      Svar
      • Kjenner akkurat samme avmakt og avsky som deg Jan Z. Det hele er et slags 5 percent community, (hvis du husker det?), bare i gigant målestokk. Dette råtne systemet er laget for kriser, for å sope bunnen av pyramiden, (oss), og føre pengene til toppen, (og de få).

        Det er ikke få menneskelige tragedier som har fulgt i kjølvannet av disse krisene som du skriver. Og dessverre, på tross av flere av dem, så evner ikke mange nok å gjennomskue systemet. Men så lenge man tar opp gjeld er man i systemet og råttenskapen deres, og faktisk på deres nåde. Og det er som jonas skriver nedenfor, at de samme folka som skaper krisene «rullerer» i «systemet», både i finanssystemet og i statsadministrasjonen, politikken, (Hank Paulson, Timothy Geithner, Joseph Stiglitz…)

        Da får vi selvfølgelig heller ingen forandring, men vi er heller ikke ment til å få det. Brutalt og motbydelig, faktisk!

        Skal søke opp Carl Norberg også.

  • Freeeedooom
    13 mars 2023 14:36

    Noen passende ordtak for anledningen:

    «The modern banking system manufactures money out of nothing. The process is perhaps the most astounding piece of sleight of hand that was ever invented … Bankers own the earth. Take it away from them, but leave them the power to create money, and with a flick of the pen they will create enough money to buy it back again… If you want to continue to be slaves of the bankers and pay the cost of your own slavery, then let bankers continue to create money and control credit.»

    – Sir Josiah Stamp, Head Of The Bank of England

    —————————————–

    «I see in the near future a crisis approaching that unnerves me and causes me to tremble for the safety of my country. As a result of the war, corporations have been enthroned and an era of corruption in high places will follow, and the money power of the country will endeavor to prolong its reign by working upon the prejudices of the people until all wealth is aggregated in a few hands, and the Republic is destroyed. I feel at this moment more anxiety for the safety of my country than ever before, even in the midst of war.» –

    – Abraham Lincoln – In a letter written to William Elkin

    —————————————–

    «I believe that banking institutions are more dangerous to our liberties than standing armies. If the American people ever allow private banks to control the issue of their currency, first by inflation, then by deflation, the banks and corporations that will grow up around [the banks] will deprive the people of all property until their children wake-up homeless on the continent their fathers conquered. The issuing power should be taken from the banks and restored to the people, to whom it properly belongs.»

    – Thomas Jefferson (1743 – 1826)

    —————————————–

    «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and money system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.»

    – Henry Ford, founder of the Ford Motor Company

    Svar
    • Viktige ord, ja, Free.
      Og det når ut til enda flere i Norge , på norsk? ;-)

      ‘Det moderne banksystemet produserer penger ut av ingenting. Prosessen er kanskje den mest forbløffende hånden som noen gang ble oppfunnet … Bankers eier jorden. Ta det fra dem, men la dem få makten til å skape penger, og med et knips med pennen vil de skape nok penger til å kjøpe det tilbake igjen… Hvis du vil fortsette å være slaver av bankfolk og betale kostnadene for dine eget slaveri, så la bankfolk fortsette å skape penger og kontrollere kreditt.’

      – Sir Josiah Stamp, leder av Bank of England

      ——————————————

      ‘Jeg ser i nær fremtid en krise nærme seg som gjør meg nervøs og får meg til å skjelve for sikkerheten til landet mitt. Som et resultat av krigen har selskaper blitt trollbundet og en epoke med korrupsjon på høye steder vil følge, og pengemakten i landet vil forsøke å forlenge sin regjeringstid ved å arbeide på folkets fordommer inntil all rikdom er samlet i en få hender, og republikken blir ødelagt. Jeg føler i dette øyeblikk mer angst for sikkerheten til mitt land enn noen gang før, selv midt i krigen.’

      – Abraham Lincoln – I et brev skrevet til William Elkin

      ——————————————

      ‘Jeg tror at bankinstitusjoner er farligere for våre friheter enn stående hærer. Hvis det amerikanske folk noen gang lar private banker kontrollere utstedelsen av valutaen deres, først ved inflasjon, deretter ved deflasjon, vil bankene og selskapene som vil vokse opp rundt [bankene] frata folket all eiendom til barna deres våkner hjemløse på kontinentet deres fedre erobret. Utstedelsesmakten bør tas fra bankene og gis tilbake til folket, som den egentlig tilhører.’

      – Thomas Jefferson (1743 – 1826)

      ——————————————

      ‘Det er godt nok at folk i nasjonen ikke forstår vårt bank- og pengesystem, for hvis de gjorde det, tror jeg det ville være en revolusjon før i morgen tidlig.’

      Svar
  • Og da er det jo viktig at hele sitatet fra H. Ford kommer med.

    ‘Det er godt nok at folk i nasjonen ikke forstår vårt bank- og pengesystem, for hvis de gjorde det, tror jeg det ville være en revolusjon før i morgen tidlig.’

    – Henry Ford, grunnlegger av Ford Motor Company

    Fordi hele banksystemet, penge-tenkningen. (Dvs. Forvekslingen av virkelige verdier og fiktive sådan) er gjort komplisert med nettopp den hensikt. – At så få som mulig skal forstå det.
    Det er slik tryllekunstnere opptrer.

    De, penge-økonomer og politikere ( vår ‘finansminister’ ikke unntatt) som sier det ‘forstår’, har bare papegøye- lært seg det utdelte pensum.

    Svar
  • Dagens pengesystem er pill råttent. Med Fiat og fractional reserve banking, uten gullstandard, pengetrykking osv. Jeg kan strekke meg til å kalle finansmafiaen for finanskapitalister, men ekte kapitalisme er ikke det de driver med. Et pyramidepengesystem som til slutt gir dem monopol. Kapitalisme i sin kjerne er ikke trusselen. Dette kan man gjøre i et marxistisk/kommunistisk marked også. Man trenger bare en sentralbank så kan man loppe folk og bedrifter og forgjelde dem fullstendig over tid hvis man trykker nok penger og utsteder nok kredit.

    Svar
  • Om det er begynnelsen på noe gjenstår å se, men når Silicon Valley Bank, Silvergate Bank og Signature Bank har fått problemer på 1 uke er det grunn til bekymring. Når Joe Biden går ut og sier at de ansvarlige skal stå til rette er det enda mer grunn til bekymring, idet vi minnes at Barack obana taklet sin bankkrise ved å ta nøkkelkjeltringene inn i styre og stell for øknonomi. Jeg føler meg rimelig trygg på at vi aldri kommer til å se noe av pensjonsfondet vårt, i motsetning til Kina som har investert sitt handelsoverskudd i infrastruktur som tospors jernbaner, motorveier, broer, tunneller osv. med mye mer. Men som de sier, fagfolkene, det vil jo være en katastrofe om vi investerer i Norge, for da vil økonomien gå til helsike.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Strømkrisen.

Der det finnes politisk vilje finnes løsninger.

Forrige innlegg

Intervju med Scott Ritter:

Russlands nye luftkrig vil føre til den ukrainske regjeringens fall.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.