POSTED IN NATO, Russland

Kanskje en nå kan begynne å diskutere sikkerheten for alle europeiske stater?

Russlands svar på Nato-ekspansjon gir resultater.

16 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

NATOs ekspansjonisme har lidd et stort tilbakeslag: Russiske tropper trekker seg tilbake fra grensen i visshet om at de har nådd målene sine

Glenn Diesen

Glenn Diesen er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

NATOs ekspansjonisme på bekostning av russisk sikkerhet har fått et stort tilbakeslag. NATOs medlemmer hadde aldri til hensikt å presse Ukraina til å overholde sine forpliktelser til Minsk-avtalene, ettersom autonomi i Øst-Ukraina ville kunne begrense NATOs dominerende rolle i det pan-europeiske rommet.

Istedenfor har NATO-landene undergravd Minsk-avtalen ved å endre maktfordelingen og dermed reforhandle fredsavtalen: Russland skulle bli svekket av sanksjoner og Ukraina skulle styrkes ved å levere våpen og mobilisere NATO i Øst-Europa. Det beste øyeblikket for å reforhandle Minsk-avtalen skjedde for mindre enn ett år siden, da ukrainske styrker mobiliserte langs grensen til Donbass med trusselen om å ta tilbake regionen med makt. NATO svarte med å fortsette sin ukritiske støtte til myndighetene i Kiev og truet Moskva med ødeleggende sanksjoner dersom det ville komme til forsvar av utbryterregionene.

Hvordan svarte Russland?

Russland mobiliserte sine tropper, uttrykte klare røde linjer om hva som ville utløse en militær intervensjon, og gjorde det klart at ytterligere vestlige sanksjoner bare ville intensivere Russlands økonomiske frakobling fra Europa. Russland kan dermed avskrekke Kiev fra å angripe Donbas og avskrekke NATO fra å plassere våpensystemer nær russiske grenser. 

Så, hva har vært resultatet? Vestlige stater diskuterer endelig pan-europeisk sikkerhet, begrensninger eller ikke-utplassering av offensive våpensystemer, og det mest tabubelagte temaet de siste 30 årene – erkjennelse at Russland har legitime sikkerhetsinteresser. Think tanks diskuterer nå  om NATOs ekspansjonisme har nådd sin grense, og muligheten for en nøytral status for Ukraina, lik modellen til Finland eller Østerrike. Den franske presidenten foreslo til og med at vi trenger en ny tilnærming til pan-europeisk sikkerhet og observerte det som burde vært åpenbart: Europa kan ikke ha sikkerhet hvis Russland nektes sikkerhet.

USA vil også slite med å få Moskvas tilbaketrekning til å passe inn i deres narrativ om russisk ekspansjonisme. Washington har ivrig reklamert om den store «invasjonsdagen» til tross for at Russland har nektet, og Ukraina, Frankrike, Tyskland og EU har vært kritiske til USAs krigshysteri. Narrativet om at Russland søker territoriell ekspansjon eller forsøker å gjenopprette Sovjetunionen var nødvendig for å fremstille NATO som en «forsvarsallianse». Selv europeerne ser ut til å være utslitt av Washingtons konfronterende tilnærming og krigshysteri, og erkjenner i større grad at uten pan-Europeiske sikkerhetsavtaler vil pan-Europeisk sikkerhet kollapse.

Tvangsdiplomati mot «alliansesolidaritet»

Det er vanlig å sette diplomati i kontrast til militærmakt. I virkeligheten må diplomati ofte støttes av makt. Den kalde krigen tok slutt i 1989 gjennom forhandlinger og kompromiss mellom to likemenn, selv om da Sovjetunionen kollapset i 1991, var det ikke lenger noe behov for USA for å imøtekomme et sterkt svekket Russland i Europa. Det var heller ikke lenger behov for at NATO skulle overholde eksisterende avtaler eller internasjonal lov, og alle løfter om ikke å utvide NATO en tomme mot øst ble uærlig avvist som en russisk «myte». NATO ble konvertert fra en status-quo makt og en forsvarsallianse til å bli en ekspansjonistisk militærallianse som invaderte land fra Jugoslavia til Libya. 

I 30 år ble russiske forslag for inkludering i pan-europeisk sikkerhet ignorert av Vesten. Moskva presset først på for å gjøre den inklusive pan-Europeiske OSSE til den viktigste pan-europeiske sikkerhetsinstitusjonen, en ambisjon som ble kansellert av NATOs ekspansjon. Deretter foreslo både Jeltsin og Putin Russland kunne bli med i NATO, Medvedev foreslo en ny europeisk sikkerhetsarkitektur i 2008, og så foreslo Putin en EU-Russland-union i 2010. Disse forslagene ble aldri seriøst diskutert og Russland mottok aldri ordentlige svar. Men med klare røde linjer støttet av troverdig militærmakt, kan russisk diplomati lykkes.

USA vil hevde at en russisk aggresjon mot Ukraina har blitt forhindret fordi NATO opprettholdt solidariteten mot den russiske trusselen. I realiteten ga sammenbruddet av alliansesolidariteten freden en sjanse. Så lenge NATO er et instrument for kollektivt hegemoni i det pan-europeiske rom, fungerer alliansesolidaritet som et samlingsrop for kompromissløs maktpolitikk.

red hard hat on pavement\
Sikkerheten i Europa må gjelde alle europeiske stater.

NATOs alliansesolidaritet har derfor vært en katastrofe for pan-europeisk sikkerhet. Blokkens ekspansjonisme brøt alle de store pan-europeiske sikkerhetsavtalene ved å ignorere prinsippet om «udelelig sikkerhet», og stasjonering av permanente kamptropper i nye medlemsland brøt med NATO-Russia Founding Act av 1997. Da USA ensidig trakk seg fra AMB- Traktaten i 2002, INF-avtalen i 2019 og Open Skies-avtalen i 2020 – var kravet om alliansesolidaritet en funksjon for at europeerne enten var stille om bekymringene sine eller ga Russland skylden for den påfølgende kollapsen av pan-europeiske sikkerhetsavtaler.

Tilbake til 1990-tallet? 

Russlands vinning så langt i denne konflikten er begrensede, men betydelige. Et gjensidig akseptabel pan-europeisk sikkerhetsavtale har fortsatt ikke blitt oppnådd, men å endelig ha åpnet opp for diskusjoner om pan-europeisk sikkerhet innebærer at vi endelig revurdere den farlige beslutningen på 1990-tallet om å bygge et Europa uten Russland – som uunngåelig ble et Europa imot Russland.

På 1990-tallet var det i utgangspunktet en erkjennelse av et dilemma. På den ene ønsket Polen og andre østeuropeere å bruke NATO som en «forsikringsgaranti» mot Russland i stedet for å ha en inkluderende pan-europeisk sikkerhetsordning. På den annen side ville konflikten med Russland gjenopplives ved å flytte skillelinjene i Europa østover i motsetning til å oppheve disse delelinjene. NATO valgte det første alternativet og var etterfulgt av propagandaen som hevdet det aldri va et dilemma til å begynne med. Den nye ideologiske fortellingen var at militæralliansen faktisk var et fredelig samfunn av demokratier, og russisk motstand mot NATOs ekspansjonisme betydde at Moskva var fiendtlig innstilt til demokrati, og dermed måtte NATO returnere til sitt oppdrag om å en anti-russisk oppdemmingspolitikk. 

Europa er på randen av krig – som har splittet i Vesten. Noen hevder at NATOs ekspansjonisme har nådd sine grenser og et nytt format for pan-europeisk sikkerhet er nødvendig. Andre antyder at det er mer behov for et kraftfullt NATO for å motarbeide «russisk aggresjon». La oss håpe at de kalde krigerne endelig blir erstattet av mer nyanserte og nytenkende ledere.

Artikkelen er tidligere offentliggjort på Russia Today

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Ameer Basheer

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

16 kommentarer. Leave new

  • Ja, Russland viser tenner for å få til en slags likevekt – det skjønner alle med øyne for realpolitikk. Men er den spente situasjonen over?
    https://www.nrk.no/urix/usa_-russland-har-utplassert-7000-nye-soldater-langs-grensa-til-ukraina-1.15858402

    Diesen’s innlegg inneholder bablende svada…
    «Så lenge NATO er et instrument for kollektivt hegemoni i det pan-europeiske rom, fungerer alliansesolidaritet som et samlingsrop for kompromissløs maktpolitikk.»

    …intetsigende svada…
    «Russlands vinning så langt i denne konflikten er begrensede, men betydelige. Et gjensidig akseptabel pan-europeisk sikkerhetsavtale har fortsatt ikke blitt oppnådd, men å endelig ha åpnet opp for diskusjoner om pan-europeisk sikkerhet innebærer at vi endelig revurdere den farlige beslutningen på 1990-tallet om å bygge et Europa uten Russland»

    …og tåpelig svada, som hentet fra en skolestil:
    «La oss håpe at de kalde krigerne endelig blir erstattet av mer nyanserte og nytenkende ledere.»

    Ut ifra mengden svada kan man gjette at Diesen er venstreradikal. Synd at staten subsidierer tusenvis av «akademikere» av hans kaliber på høgskoler og universitet.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      17 februar 2022 14:39

      I all verda. Her var det mange verbale svingslag og få opplysningar eller tankar. I norsk samanheng er Diesen ei av få røyster som går mot den store straumen av Russlands-hatarar. Han er sjølvsagt eit hår i suppa for for Nato, norske regjeringar, folk som TV 2-Bogen og likesinna. Kan Diesen vera inne på noko likevel?

      Kvifor er det svada å skriva om Nato-hegemoni, når me ser korleis Nato har ete seg austover? Hitler var raskare, men retninga er den same.

      Dersom thormothr såg Urix i går, fekk han ein demonstrasjon av det eg prøver å få fram. Programleiaren inviterer to personar til studiosamtale, ei russisk og ei ukrainsk. So langt, so godt. Balansert journalistikk, tilsynelatande. -Men obs: begge damene er anti-Russland.

      Utan slike som Diesen vert det lite diskusjon om Russland, Ukraina og norsk militærpolitikk. Massiv fordøming av Russland har me nok av. Når såg du sist Diesen i Dagsnytt 18 eller Urix? Er det truleg at han nokon gong vert fast gjest der? Kva med ein annan Russland-kjennar, Bjørn D. Nistad? Han får heller ikkje klyppekort i NRK med det fyrste.

      Svar
      • Slettebø: «Kvifor er det svada å skriva om Nato-hegemoni…?»

        Det har eg ikkje påstått. Eg påstår at artikkelen inneheld for mykje tomsnakk. Eg tenkte at eg kanskje var vel kritisk, men so las eg denne grusomme setninga igjen:

        “Så lenge NATO er et instrument for kollektivt hegemoni i det pan-europeiske rom, fungerer alliansesolidaritet som et samlingsrop for kompromissløs maktpolitikk.”

      • Torfinn Slettebø
        18 februar 2022 8:41

        thormothr: Eg går gjerne med på at setningane du no kallar «grusomme» ikkje er spesielt lettlesne. Men poenget til Diesen er like viktig for det.

        Ein utbreidd tanke (misforståing er eit rettare ord) i Noreg er at NATO er ein reiskap for fred, nedrusting og menneskerettar. Russland er berre «uforutsigbart», «viser vilje og evne til våpenbruk» og russarar er generelt uforståelege og knapt menneskelege. Når me i desse dagar står midt i ei omsnudd Cuba-krise med uvisst utfall, er verkeleg ikkje tida den rette for å gå laus på dei få motrøystene som finst.

        Tida er derimot inne for å avlysa krigøvinga «Cold response» og seia høgt at Noreg aldri kjem til å røysta for utviding av NATO. Deretter utmelding av NATO og utkasting av alle USA-basar og krevja ei monaleg nedskalering av den nord-amerikanske «ambassaden».

        Dette vonar eg me kan verta samde om.

      • Slettebø: «Når me i desse dagar står midt i ei omsnudd Cuba-krise med uvisst utfall»

        Eg klarer ikkje å uroe meg over Ukraina. Situasjonen i Syria for nokre år sidan var farlegare, i mitt hovud – den konflikta var so skitten og djevelsk at den gjekk meg på nervane. Russland var invitert til landet av den Syriske regjeringa, og redda landet frå kollaps. Men USA verka ei stund seriøse om å innføre ei «no-fly zone» i Syria, og det trur eg ville fått eit katastrofalt utfall.

        –NATO er blitt ein intervensjonsstyrke som gjentatte gongar har brote folkeretten. Då er det ikkje tvil om at Norge må melde seg ut om vi skal respektere folkeretten og ikkje-aggressjonsprinsippet.

        Som Einar Gerhardsen i si tid, so ønskar eg ei nordisk forsvarsallianse. Forsvarssamarbeidet NORDEFCO er mogleg å bygge vidare på, om det er vilje til det. Kjøp av svenske fly og ubåtar hadde vore eit steg i riktig retning. Luftvern er vi sjølve ekspertar på. IKT har vi óg høg kompetanse for i nordiske land.

    • Du verden hva du vet. Jeg er kanskje ingen expert, og det er vanskelig å svare en mann som legger all høflighet og normal oppførsel til side. Jeg gjorde de første forretningene i Murmansk i februar 1993.
      Jeg har etter det mange venner der og jeg har sett tusenvis av TV sendinger på mange kanaler. Jeg har besøkt byene: Svetogorsk -St. petersburg- Novgorod – Moskva (Mange ganger) Vladimir – Sergyoiev Passad -Zalessky – Yaroslavl – Kostroma – Belozersk – Petrosavodsk – Kirovsk – Sotsji – Adler – Yalta – Simferopol – Sevastopol – og i lange perioder Murmansk. Jeg mener å ha et bra inntrykk av hva russere flest mener og ser da at kanskje det samfunnet som har flest velutdannede og flinke mennesker
      samler seg om en leder som de fleste realister innrømmer er den beste leder i verden i dag. Jeg har tilgode å møte en russer eller en Portugiser (har bodd i 21 år vinterstid i Portugal) som til de grader kommenterer med et så primitivt språk som du gjør her. Kanskje det er en mann Glenn kan ta med stor ro. Til Professoren. Det er utrolig tilfredsstillende å lese deg – som alltid. Jeg har fulgt med på din deltagelse i programmer i Tyrtkia og Aljazera og er forbauset over at NRK ikke bruker en slik kapasitet i tillegg til experter som bevislig har tatt feil i flere år .

      Svar
      • Eide: «Jeg har tilgode å møte en russer eller en Portugiser (…) som til de grader kommenterer med et så primitivt språk som du gjør her. Kanskje det er en mann Glenn kan ta med stor ro.»

        Er norsk så primitivt? (^__^) Ja, jeg er jo ingen språkexpært, men jeg kjente en russisk pike en gang som sa at man må bruke mange, lange ord på russisk for å si det samme som på engelsk. Engelsk er et germansk språk slik som norsk.

        «Akademikere» i humanistiske fag er oversubsidierte snyltere; de vil miste «arbeidet» sitt og måtte nøye seg med ei grunninntekt om jeg får viljen min (…at vi fordeler statens inntekter likt og ubetinga).

      • «og det er vanskelig å svare en mann som legger all høflighet og normal oppførsel til side.»

        Hvem er det du snakker om?

  • «Russland skulle bli svekket av sanksjoner»

    Økonomiske sanksjoner, ødeleggelse av andre nasjons frie muligheter til å handle med Russland ( eller andre nasjoner, som f.eks. et utbombet Syria) er krig. Økonomisk krig.

    Nå må Norge vise at de har rett til å utdele Nobels Fredspris.
    Ellers bør forestillingen holdes i et sirkustelt, med en tryllekunstner som utdeler. Og våre politikere må ta på seg klovneklærne sine.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    17 februar 2022 13:30

    Stor takk til Glenn Diesen. Det er oppbyggjeleg å lesa noko med so god meining og samanheng om ei sak som elles vert tåkelagd med halvsanningar til direkte lygner.

    Den eineståande internasjonale erfaringa som har vore med på å sikra Stoltenberg sentralbanksjef-jobben, endar med krigsfrykt og fare for storkrig. Det einaste positive eg kan sjå han oppnår, er ei viss splitting i Nato. Men det var nok høgst utilsikta. Leiareigenskapar?

    Svar
    • «…å sikra Stoltenberg sentralbanksjef-jobben,…»

      Er jobben viktig for å sikre seg livvakter?
      Etter bombingen av et Libya som ikke angrep noe annet land, kun utenlandsstøttede opprørere? ( Som Norge/Stoltenberg også ville gjort.)
      Det burde (forhåpentligvis) være mange libyere som har fått drept familiemedlemmer og fått ødelagt sitt velfungerende land, – som nå ønsker denne krigsforbryteren av dage. Siden rasistiske Norge ikke stiller dette krapylet for retten, – fordi de drepte hadde en annen hudfarge/etnisitet enn ungdommene på Utøya. (?)

      Svar
  • Selvfølgelig har ikke Russland noen sikkerhetsinteresser (ironi!) S(atanic)NATO skal selvfølgelig kunne «annektere» Russland som en WEF stat i det nye BBB. Uten at alle verdens stater blir lagt under hælen blir det ikke noe BBB, og globale bangstere vil da kun sitte igjen med verdier som raser utfor stupet, slik kan vi ikke ha det.
    Russland, Kina og Iran er nå i ferd med å åpne opp fullt for sitt eget alternativ til SWIFT (enkel betaling mellom land), og mange land er interessert i å henge seg på. Det betyr at US$ blir mindre viktig i verdenshandelen, og det vil igjen medføre at USA vil få problemer med sin enorme gjeld. Hvilke er verdens mest «forhatte» land i verden i dag? Absolutt alle som «truer» US$ er svaret. Libya ble bombet tilbake til steinalderen på grunn av Ghadaffi’s plan om en gull-dinar som betaling for olje og gass, og hans ønske om å få med hele Afrika på dette.

    Svar
  • Nrk. 17.02.22 :

    ‘ USA ber Russland være tydelige på at de ikke planlegger invasjon
    USA ber Russland komme med en erklæring om at de ikke har hensikter om å invadere Ukraina, sier USAs utenriksminister Anthony Blinken. ‘ ;-)

    Og Antony Blinken; har du sluttet med å slå kona di?

    Svar
    • Russland truer: ;-) :

      Vesten/Nato mener altså at Russland må trekke styrker bort fra RUSSISK territorium !
      ‘Putins krav om at Vesten stanser utplasseringen av våpen langs russiske grenser og trekker tilbake alliansestyrkene fra Øst-Europa har også blitt avslått ..’
      https://www.tv2.no/nyheter/14576234/

      Svar
  • Ukrainas væpnede styrker har nå begynt offensiv mot lojalistene i Donbass & Donetsk som ikke aksepterte kuppet i 2014. Tungt artilleri har skutt mot mål i regionene og har fått svar.
    Med tanke på at Amerikanske og Britiske styrker har vært sett i området for minst ei uke siden, ser dette grusomt ut.
    Nato fører an i en borgerkrig for en Juntaregjering som ikke er medlem av Nato.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      18 februar 2022 13:55

      Svært interessante opplysningar. Derimot.no med kommentarfelt er meir på høgd med situasjonen enn Klassekampen, som i dag diverre er full av Putin-hets og brei omtale av Pamela Anderson (side 2).

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Historien om svineinfluensa:

En stor helseskandale som ble dysset ned.

Forrige innlegg

Konstruert helsekrise for å skape dette:

Økonomisk ny verdensordning

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.