Konflikten mellom Russland og Nato fører til sterkere indre konflikter innad i Nato. AT USA og UK blåser opp Russlands-trusselen som et politisk virkemiddel for å unngå å gi Russland sikkerhetsgarantier, det fører til sterkere spenning innad i Nato. Det er ikke bare Tyskland som nekter å delta i dette hardkjøret mot Russland, men også andre Nato-land, særlig i Øst-Europa som f.eks. Kroatia.

En kan også regne med at det er uro i mange andre EU- og Nato-stater som f.eks. Frankrike og Italia som er helt avhengige av den russiske gassen. Resultatet av denne politikken kan dermed bli det helt motsatte en det som er tilsiktet. Nato-alliansen settes i fare.

En kan også regne med at dette russiske utspillet i november 2021 om sikkerhetspolitiske garantier er sendt i stor forståelse med Kina som dermed får lettet på det militære trykket i Sør-Kinahavet. Å drive en to-front-konflikt som USA nå befinner seg i, det fører lett til at en forstrekker seg og at det oppstår uforutsette konflikter som de som nå dukker opp innad i Nato.

Det er ikke lett å spille sjakk på det globale sjakkbrettet.

Redaksjonen

USA og allierte lurer på om de kan stole på Tyskland mot Russland

Tyskland blokkerer Estland fra å sende våpen til Ukraina

av Dave DeCamp 

Tysklands motstand mot å sende våpen til Ukraina og dets handelsforhold med Russland fortsetter å irritere USA og andre NATO-allierte. Wall Street Journal rapporterte tirsdag at amerikanske og europeiske tjenestemenn spør om Berlins bånd med Moskva gjør Tyskland til en «upålitelig alliert».

Tysklands nye koalisjonsregjering har vedtatt en politikk om ikke å sende våpen til potensielle konfliktsoner. Berlin har også vist til historiske erfaringer som en grunn til ikke å delta i den militære oppbyggingen i regionen, med henvisning til nazistenes krigsforbrytelser i Øst-Europa og i Sovjetunionen.

Tysklands resonnement er ikke nok for noen av landets allierte. Estland har ventet i over en måned på at Berlin skal gi godkjenning for at det baltiske landet skal sende 10 sovjetproduserte haubitser til Ukraina. Haubitsene tilhørte Øst-Tyskland, og etter tysk gjenforening ble våpnene sendt til Finland, som solgte dem til Estland.

Wall Street Journal-rapporten siterte Kristo Enn Vaga, en estisk forsvarstjenesteperson, som sa at Tyskland forsinket en tidskritisk avgjørelse. Han sa at hvis Russland invaderer Ukraina, kan Estland bli «den neste på den russiske bjørnens meny».

Et prosjekt som irriterer mange tjenestemenn i Washington er naturgassrørledningen Nord Stream 2 som Tyskland og Russland jobber med å få i gang. Byggingen av rørledningen ble nylig fullført til tross for press fra USA.

Søndag sa NATOs generalsekretær at han var «bekymret» over Europas avhengighet av russisk gass. Russland sørger for omtrent en tredjedel av EUs gassforsyning og Tyskland er avhengig av Moskva for mer enn 50 prosent av gassen, og disse tallene vil øke når Nord Stream 2 er operativ.

Oversatt av Redaksjonen

Forsidebilde: Nikola Johnny Mirkovic